Det grønne skiftet

Norge bruker 4 milliarder krisekroner til grønt skifte: – Katastrofalt dårlig

SV mener fire milliarder krisekroner til grønn omstilling er for lite. – Det er tvers gjennom sløvt. Man sover i timen, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

OMSTILLING: Vindturbiner på Stord i 2017, før de ble fraktet videre fra Norge til havvindparken Hywind Scotland.

Lars Melkevik, BT
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

SV har fått svar fra Finansdepartementet på hvor mye av krisepakkene det siste året som har gått til grønn omstilling.

Svaret er 4,1 milliarder kroner i 2020 og 2021 til sammen, hvis man kun ser på den direkte støtten til grønne tiltak gjennom krisepakkene (se tabell).

Til sammenligning har regjeringens generelle støtteordninger til næringslivet i fjor og i år en prislapp på om lag 95 milliarder kroner. Regjeringen har også satt av over 100 milliarder kroner i form av låne- og garantiordninger.

SV mener det burde ha vært en mye høyere grønn andel i krisepakkene.

– Det er katastrofalt dårlig, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til E24.

Les også

Oljebransjen varsler økte investeringer etter statens krisepakke

– Omfatter langt mer

«Å skape en grønn fremtid» var ett av syv punkter i regjeringens plan for å dra Norge gjennom coronakrisen.

Finansdepartementet sier i sitt svar til SV at dette punktet også viser til andre grønne tiltak fra regjeringen, ikke bare dem som er omfattet av krisepakkene.

«Omstillingen til et grønnere Norge omfatter med det langt mer enn de økonomiske tiltakene i møte med pandemien», skriver departementet.

– Kan bli helt akterutseilt

Fylkesnes peker på at EU har varslet en storsatsing på grønn omstilling i kjølvannet av coronakrisen, blant annet gjennom EUs Grønne giv (Green Deal). Ifølge SV har EU øremerket 37 prosent av sine krisepenger til grønne formål.

EU satser blant annet titalls milliarder kroner på hydrogen og batterier. Handelsblokken har også store planer innen bransjer som havvind.

– Her kan vi stå i fare for at det smis og bygges og etableres industri i hele vår nærregion, på områder hvor vi har spesielle forutsetninger for å lykkes. Vi kan bli helt akterutseilt, mens nabolandene setter opp farten enormt, sier Fylkesnes.

SV-nestlederen frykter at norsk næringsliv går glipp av muligheter når handelspartnerne bruker milliarder på det grønne skiftet.

– Det viser en form for katastrofal næringspolitisk inkompetanse som kommer til å hjemsøke oss i lang tid. Nå går togene, og vi står igjen på perrongen, sier han.

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Lise Åserud
Les også

Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

– Betydelige deler til omstilling

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er ikke enig.

– Jeg vil forbeholde ordet «katastrofe» til virkelige katastrofer, sier Rotevatn til E24.

– Går for lite av krisepengene til grønn omstilling?

– Jeg mener svaret på det er at betydelige deler av krisepengene går til grønn omstilling, sier klimaministeren.

– Ikke bare investeringer i nye grønne prosjekter, men også penger som går til å opprettholde næringslivet. Du får ikke økt omstilling av å få en konkursbølge i næringslivet, sier Rotevatn.

Han påpeker også at regjeringens investeringer ikke er miljøskadelige selv om de ikke er øremerket grønn omstilling.

– Det å gi støtte til næringslivet står ikke i motsetning til å støtte grønn omstilling. Vi satser stort på grønn omstilling både gjennom krisepakkene og i det ordinære statsbudsjettet, inkludert vår satsing på CO₂-fangst og lagring, hvor staten bidrar med rundt 16 milliarder, og våre rekordhøye bevilgninger på om lag 32 milliarder til jernbane, sier Rotevatn.

Les også

Vil bruke staten til å sikre industrivekst: – Det mangler en plan

Regjeringen støtter CO2-fangst og -lagringsprosjektet Langskip med nær 17 milliarder kroner. Prosjektet har en total kostnad på 25 milliarder. Her er Equinor-sjef Anders Opedal og olje- og energiminister Tina Bru (H) på en pressekonferanse om prosjektet før jul.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Vil ha større satsinger

Fylkesnes etterlyste tidligere i uken en plan for økt omstilling. Industrigruppen Prosess21 foreslo mandag en forpliktende avtale mellom staten og industrien for å sikre nye grønne jobber, kutte utslippene og doble eksportverdien.

SV-nestlederen vil at staten skal hjelpe flere grønne sektorer i gang.

– Vi peker særlig på flytende havvind, batterier, fangst, lagring og bruk av CO₂, grønn skipsfart og bioindustri, sier han.

– Bare på batterier har to tog gått fra oss allerede gjennom disse IPCEI-prosjektene i EU, sier Fylkesnes.

Norge ble nylig med i IPCEI-samarbeidet om hydrogenprosjekter, men deltar så langt ikke i samarbeidet om batterier.

Les også

Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060

– Tvers gjennom sløvt

SV-nestlederen mener det trengs grønne jobber for å erstatte oljejobber. Antallet oljeansatte kan avta med 4.000 til 6.000 i snitt per år fra 2025 til 2050, ifølge en rapport fra regjeringsutvalget «Norge til 2025», som viser til anslag fra SSB.

– Det jeg har problemer med er at det opereres med veldig liten skala i Norge, mens nabolandene tenker stort. Det er tvers gjennom sløvt. Man sover i timen, sier Fylkesnes.

– Vi har en svak politisk kultur for store satsinger i Norge for tiden. Vi lever av forfedrenes suksess. Vi sitter nesten sjokket og lammet og ser på at verden beveger seg, mens vi sitter og ser på.

Les også

Verden har aldri brukt mer på grønt skifte: Investerte over 500 milliarder dollar i fjor

Har drysset ut milliarder

Rotevatn avviser at regjeringen gjør for lite med å løfte store satsinger, og peker på at det er gitt hundrevis av millioner til hydrogenskip, over to milliarder til havvindprosjektet Hywind Tampen og over 16 milliarder til CO₂-renseprosjektet Langskip.

– Jeg mener at vi i høyeste grad er på ballen. Det kommer nye hydrogenprosjekter nærmest hver uke som følge av Enova-støtte, statlige anbudskrav og EU-støtte. Jeg mener at det skjer mye bra, sier Rotevatn.

Han kommer også med et skattestikk til Fylkesnes.

– Så vil nok SV alltid ha større budsjettmidler enn andre partier, fordi de krever inn mer skatter fra næringslivet. Det hentes også ut av bunnlinjen hos bedriftene. Jeg tror de fleste i grønt næringsliv heller ville velge regjeringens grønne satsinger enn SVs statsbudsjett, sier Rotevatn.

Les også

Rekordhøyt beløp i europeisk havvind: Skal bygge for 270 milliarder

– På et tog i fart

– SV mener blant annet at Norge burde vært med i IPCEI-ordningen for batterier, at satsingen på grønn omstilling er katastrofalt dårlig, og at togene går fra oss?

– SV vil gjerne at vi skal melde oss ut av EØS, men vil samtidig at vi skal delta i EU-programmer. De kan ikke gjøre begge deler samtidig, sier Rotevatn.

– Hvis du mener vi står igjen på perrongen på havvind, så har du ikke fulgt med. Vi bygger verdens største flytende havvindanlegg, og vi har utlyst områder for ny havvind. Vi er i høyeste grad på et tog i fart, sier statsråden.

Les også

De skal vurdere Oljefondets klimarisiko

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Torgeir Knag Fylkesnes
  3. Grønn energi
  4. Næringsliv
  5. Omstilling
  6. Fornybar energi
  7. Fossil

Flere artikler

  1. Vil bruke staten til å sikre industrivekst: – Det mangler en plan

  2. Regjeringen dobler hydrogensatsingen: Lover 100 nye millioner

  3. Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

  4. Kravene om grønne milliarder: – Må ikke gi fri tilgang til kredittkortet

  5. Mener industrivekst kan kreve mer vindkraft: – Her ligger noen utfordringer