Kan bli aktuelt å gjenoppta regnskogsatsingen i Brasil: - Vi har gode erfaringer med Lula

Under nåværende president Jair Bolsonaro har avskogingen i Amazonas økt med 73 prosent. Dersom venstrekandidat Lula da Silva vinner valget, kan det «definitivt» bli aktuelt for regjeringen å starte opp igjen Norges regnskogsatsing, sier klimaministeren.

Tidligere president Lula da Silva fikk 48 prosent av stemmene i valgets første rundt, men seieren var ikke nok til at han kunne erklære seg som president. 30. oktober blir det omkamp.
Publisert:

Amazonas skjebne står på spill i det brasilianske valget.

Under nåværende president Jair Bolsonaro har avskogingen økt med 73 prosent, og rekordmange urfolk har blitt drept i arealkonflikter.

I det brasilianske presidentvalget for to uker siden, fikk venstrekandidat og uttalt miljøforkjemper Lula da Silva 48 prosent av stemmene. Likevel var ikke seieren nok til at han kunne erklære seg som president. Den 30. oktober blir det omkamp, og det er fortsatt en sjanse for at Bolsonaro blir gjenvalgt.

– Dersom Lula da Silva vinner, kan det bli aktuelt å starte opp regnskogsatsingen i Brasil? spør E24 klimaministeren i et intervju.

– Definitivt. Vi har gode erfaringer med Lula fra sist, sier Espen Barth Eide.

– Hvis det går den veien målingene peker så vil vi være ganske fort i gang igjen med Brasil, sier han videre.

Les på E24+

Den store treplantingsdugnaden

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Eide understreker at regnskogsatsingen ikke er partiavhengig, og at regjeringen vil samarbeide med Bolsonaro også, «dersom han kommer på bedre tanker».

– Stort behov for støtte

Samarbeidet om bevaring av regnskog i Brasil ble lagt på is i 2019, etter at president Jair Bolsonaro kom til makten i landet.

Bolsonaro har åpnet for gruvedrift i verdifulle skogområder, og avskogingen har skutt i været. Til sammenligning ble avskogingen redusert med 68 prosent under Lula da Silvas presidentperiode.

Anders Haug Larsen, leder av politikk i miljøorganisasjonen Regnskogfondet, er positiv til at regjeringen vil starte opp regnskogsatsingen i Brasil igjen.

Anders Haug Larsen, leder for politikk i Regnskogfondet.

– Det er særdeles viktig, men også utfordrende. Dersom Lula vinner tar han over en miljøforvaltning som gradvis har blitt bevisst svekket gjennom de fire siste årene, sier Larsen.

Han viser til at budsjetter og mandater gradvis har blitt brutt ned under Bolsonaro.

– Det er ikke bare å sette i gang som før. Lula må styre på Bolsonaros budsjett, og det er derfor et stort behov for internasjonal støtte i 2023, sier han.

Les også

Mener Norge har reddet regnskog tilsvarende 50 prosent av norske utslipp hvert år

Mindre støtte i budsjettet

Lula har gitt et valgløfte om å slå ned på den ulovlige avskogingen. Ifølge en analyse fra klimanettstedet Carbon brif kan avskogingen kuttes med rundt 90 prosent hvis han vinner. Men det avhenger av at han holder valgløftene.

Et miljøpoliti som hindrer ulovlig avskoging, er et av de viktigste tiltakene, ifølge Regnskogfondet.

– Gjort riktig så er det mulig å redusere avskogingen raskt. Lula har tidligere levert på dette. Mye av dette handler om gjennomføringen og implementeringen av eksisterende lovverk, sier Larsen.

– Det vil være viktig å komme med ekstraordinære midler. Det leser jeg ikke ut av statsbudsjettet, sier Larsen.

I budsjettforslaget for 2023, er regnskogsatsingen kuttet med 200 millioner kroner. Siden klimaforliket fra 2008 har ambisjonen vært å bruke 3 milliarder kroner årlig, men i årets budsjett er det kun foreslått 2,8 milliarder.

Les også

Bolsonaro: Brasil trenger ikke tysk bistand til regnskogen

Har kostet 32 milliarder kroner

Regjeringen omtaler regnskogsatsingen som «Norges største internasjonale klimatiltak».

Til sammen har Norge betalt land og organisasjoner 32 milliarder kroner over 12 år for å bevare regnskog.

Rundt en tredjedel av disse pengene har gått direkte til land som Brasil, Peru, Myanmar og Vietnam. Resten har blant annet gått til diverse skogfond og underorganisasjoner innen FN-systemet.

Under FNs klimatoppmøte i fjor, ba E24 klimaministeren om tall på hvor mye klimagassutslipp regnskogsatsingen har forhindret.

Etter flere runder kom klimadepartementet med et svar: «Norge har direkte betalt skogland 10 milliarder kroner for 320 millioner tonn reduserte CO₂-utslipp, altså om lag halvparten av Norges utslipp i snitt hvert år. Med dagens kurs utgjør dette 31 kroner per tonn».

Les også

Forsker: Norge har ansvar for å stoppe oljeauksjon i Kongo

Nytt stjerneeksempel i Asia

Norges regnskogmodell gir støtte på bakgrunn av resultatene land kan vise til: En slags premiering av politisk vilje.

– Det er en tilnærming vi tror veldig på. Skal du få til ting i stor skala og over tid, så trenger du politikere som vedtar politikk som er god nok. Norge har støttet Brasil sine resultater lenge, og har vært den desidert viktigste bidragsyteren til Brasil internasjonalt og har en viktig stemme i brasiliansk miljøpolitikk, sier Larsen fra Regnskogfondet.

– Brasil har lenge vært stjerneekspelet på at det går an å redusere avskogingen og likevel opprettholde økonomien.

Mens regnskogsatsingen har stått på vent i Brasil, har Norge satset på Indonesia, som har verdens tredje største regnskog. I løpet av de siste årene har avskogingen der blitt kraftig redusert.

Avskogingen i Indonesia er rekordlav. Landet har satt seg som mål om å redusere avskoging og restaurere ødelagte områder med regnskog, mangroveskoger og torvmyr. Dette vil Norge støtte.

I første omgang vil Norge betale Indonesia 550 millioner kroner for å ha klart å redusere avskogingen fra 2016 til 2017. Betalinger for de neste årene vil bli gjort når Indonesias rapporter er kontrollert av en uavhengig tredjepart.

Eide opplyser at regjeringen sier satsingen kan gå godt over 1 milliard kroner, avhengig av hvor gode resultater som kommer ut av beløpene.

– Det kan fort bli over 1 milliard kroner, sier Eide til E24.

Tittel og ingress i denne saken ble endret 19. oktober kl. 09.14. Både tittel og ingress slo opprinnelig fast at Norge vil gjenoppta regnskogsatsingen i Brasil dersom Lula da Silva vinner valget. Det klimaminister Espen Barth Eide sier, er at det «definitivt» kan bli aktuelt å starte opp igjen satsingen.

Les også

Ny rapport fra FNs klimapanel: Utslippene må toppe seg i 2025

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet