Statsbudsjettet viser at klimamål er utenfor rekkevidde: – Gjenstår et stort gap

Regjeringen innrømmer at klimamålene for 2030 blir vanskelige å nå. – Bevis på at Solbergs klimapolitikk ikke kommer til å sørge for at Norges klimamål innfris, sier Fremtiden i våre hender.

Vindmøller utenfor Egersund i Rogaland.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

Innen 2030 skal norske CO₂-utslipp halveres. Regjeringens klimaplan skal sørge for at Norge når målene, men en regnefeil fra SSB har ført til at norske utslipp har blitt undervurdert.

I det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 skriver regjeringen at «det blir mer krevende å nå regjeringens mål om 45 prosent reduksjon», på grunn av de reviderte utslippstallene.

«For å nå regjeringens mål om 45 prosent reduksjon i utslippene tyder anslag på at det vil være nødvendig med ytterligere virkemiddelbruk utover det som kvantifiseres i klimaplanen», heter det videre i budsjettet.

Regjeringen sier nå at utslippene innen transport, avfall og jordbruk (ikke-kvotepliktig sektor) må kuttes med 23,3 millioner tonn samlet i perioden frem til 2030 for å nå klimamålene.

Da klimaminister Sveinung Rotevatn (V) la frem regjeringens klimaplan i januar, anslo han dette utslippsgapet til 16,6 millioner tonn over denne perioden.

– Vi får bevis svart på hvitt, på at Solbergs klimapolitikk ikke kommer til å sørge for at Norges klimamål innfris frem mot 2030, sier Anja Bakken Riise, leder av organisasjonen Framtiden i våre hender.

– I statsbudsjettet ser vi at det gjenstår et stort gap selv om alle tiltakene i regjeringen Solbergs klimaplan gjennomføres. Det viser at det hviler et enormt ansvar på den nye regjeringen, sier hun til E24.

Miljøstiftelsen Zero sa nylig til E24 at klimameldingens anslag på utslippsgapet var for lavt, blant annet grunnet en regnefeil fra Statistisk sentralbyrå. Ifølge Zeros regnestykke måtte Norge kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med 28 millioner tonn i perioden frem til 2030.

Zero har siden justert tallet sitt ned til 25 millioner tonn.

Anja Bakken Riise, leder av organisasjonen Framtiden i våre hender, mener det gjenstår et stort gap selv om alle tiltakene i regjeringen Solbergs klimaplan gjennomføres.

Øker CO2-avgiften kraftig

I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen blant annet å øke CO2-avgiften med 28 prosent. Dette blir sett på som et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene Norge har satt.

– Opptrappingen av CO2-avgiften er et viktig signal, men den må følges opp med støtte til omlegging. Vi må være sikre på at de som skal gjennom et skifte, har låne- og tilskuddsordninger, sier fagsjef i Bellona, Christian Eriksen.

Han mener dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige, og peker blant annet på at støtten til Enova – et statlig foretak som arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet – må økes.

Han får støtte av Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

– Dette budsjettet vil ikke sørge for at vi får ned utslippene så mye som vi skal, sier hun.

Les også

De viktigste klimagrepene i statsbudsjettet for 2022

Bellona-fagsjef Christian Eriksen mener den nye regjeringen må satse større på karbonfangst- og lagring.

Forventer mye fra ny regjering

Også administrerende direktør Anniken Hauglie i Norsk olje og gass, mener det er viktig at økte inntekter fra CO₂-avgiften går til målrettede investeringer i hydrogen, karbonfangst og -lagring, og havvind.

– Vi forventer at den nye regjeringen bidrar med enda større ambisjoner for å utvikle disse grønne verdikjedene, sier Hauglie.

Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland roser økningen i CO₂-avgiften, men mener større klimasatsinger må til for at Norge skal nå 2030-målene

Miljøorganisasjonen WWF trekker frem at regjeringens foreslåtte sum på fem milliarder kroner til grønn omstilling er småpenger sammenlignet med oljeskattepakken fra 2020 til 30 milliarder kroner.

– Regjeringen vil bruke 3,9 av de grønne omstillings-milliardene gå til CO2-fangst og lagring på sokkelen. Det legges ikke opp til noe tilsvarende storsatsning på verken havvind eller grønt hydrogen. Dette illustrerer skjevheten i den grønne omstillingen, hvor oljenæringens i dag er hovedmottaker av støtte, sier generalsekretær Karoline Andaur.

Savner konkrete klimagrep

Anja Bakken Riise mener det er flere viktige klimagrep som mangler i det foreslåtte statsbudsjettet for 2022.

– Vi hadde håpet at den økte CO₂-avgiften kunne brukes til utbygging av elbilladere der det ikke er lønnsomt i dag, lavere pris på elferger, og grønne bygdevekstavtaler som gjør det enklere for innbyggere å benytte av seg av miljøvennlig transport i distriktene, for å nevne noe, sier Riise.

Hun mener også at omregistreringsavgiften på elbiler er svært uheldig.

– Nå blir det dyrere å kjøpe en brukt elbil. Det betyr at det blir dyrere for vanlige folk å få kjøpt seg elbil, og er et steg i helt feil retning, sier hun.

Administrerende direktør Anniken Hauglie i Norsk olje og gass, mener de økte klimaavgiftene må gå til investeringer i hydrogen, CO₂-fangst og -lagring og havvind.
Les også

Økende elbilsalg gjør skattefordelen dyrere: Koster staten 30 mrd. i år

Vil ha større klimasatsinger

Bellona-fagsjef Christian Eriksen mener den nye regjeringen må satse større på karbonfangst og lagring.

– Karbonfangst- og lagring er kanskje den viktigste enkeltstående satsingen på norsk industri. Derfor er det skuffende at det ikke er en større satsing i statsbudsjettet. Vi mener at regjeringen må satse på minst fem avfallsanlegg og ti industrianlegg, sier han.

Zero har også store forventninger til den nye regjeringens klimasatsinger.

– Det er bra med videreføring av satsinger som Grønn Klimaplattform og Klimasats, men det vil ikke monne for å få norsk industri og næringsliv over til nullutslippsløsninger. Da trengs differansekontrakter og risikoavlastning i større skala, sier Sigrun Aasland.

Hun oppfordrer også den nye regjeringen til å sørge for at klimainvesteringsfondet kan bygge ut fornybar energi i landene som fortsatt er avhengig av kull.

Les også

Dette er statsbudsjettets viktigste klimagrep: Regjeringen vil øke CO₂-avgiften kraftig

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klimapolitikk

Flere artikler

  1. Vil ha raske klimagrep: – Ikke tid til å vente på markedet

  2. Mener Norge må gjøre langt større klimakutt: – En klimabombe

  3. Tajik om Zeros «klimabombe»: – Spikeren i kista for høyreregjeringens klimaplan

  4. «Sjokkert» over Støre-regjeringens klimagrep: – Tragisk og helt jævlig

  5. Frykter konsesjonsstopp kan skape bratt oljenedgang