ELEKTRISK BYFERGE: Skribentene ser for seg elferger som knytter Bergens bydeler sammen.

Illustrasjon Zeabuz/Nordic Office of Architecture
Det grønne skiftet

Norske byer som testarena for ny teknologi – nå har Bergen en stor mulighet

Utviklingen på Dokken kan styrke hele sentrum – og byutviklingsprosjektene som allerede er kommet langt i planleggingsfasen på Laksevåg, vil styrke denne sentrumsutviklingen betydelig. Nå vil vi ha tilbake Laksevågfergen med ny, kortreist teknologi som passer Bergen og utviklingen på Dokken perfekt.

  • Bjørn Kjærand Haugland, daglig leder i Skift Næringslivets klimaledere | Erik Dyrkoren, daglig leder i Zeabuz | Nancy Jøssang, daglig leder OPUS
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Bergen var først ute med elfergene. Den aller første elektriske byfergen ble satt i drift på Vågen og Puddefjorden. Da Bergens Elektriske Færgeselskab startet opp i 1894, knyttet «Beffen» sammen flere bydeler. Arealstrategien for Dokken har et stort potensial for persontransport, og bør tydeliggjøre en revitalisering av sjøen som transportinfrastruktur. Strategien legger vekt på nok plass til bybanen, men Dokken har bare fått to anløp for selvkjørende ferge og viser for lav påkobling mot resten av sentrum. Fergerutene kan videreutvikles til å knytte sammen sentrum mye mer effektivt enn dette. De kan bli vår nye, blå bybane.

Bergen har aldri vært en gjennomsnittsby. Alle bergensere vet det: Hva er vi uten Vågen, Bryggen, Puddefjorden, Dokken? Og hva ville vi ha vært uten Beffen, som dessverre gikk fra transportmiddel til turistattraksjon? Nå kan Bergen nok en gang ligge i front som hovedstad for sjøfartsteknologi. Hvis det å bruke sjøveien til hverdags blir en del av vår identitet igjen, kan det styrke hele byen. Derfor vil vi ta tilbake Laksevågfergen med kortreist teknologi.

Sett denne? IEA venter sterk oppgang i CO₂-utslippene: – Dette er en alvorlig advarsel

Byen vår skal vokse, og med maritim klynge skal den vokse i en rasende fart. Prognosene viser at Vestland vil vokse med 15.000 nye bergensere de neste ti årene, og kanskje mot 50.000 i 2040. Men dette er før effekten av Maritim klynge på Dokken er lagt til. Vi vet at veksten i hovedsak kommer i Bergen og at 2/3 av verdens befolkning kommer til å bo i by i 2050. Derfor trenger Bergen flere sentrumsnære arealer å vokse på. Laksevåg har en spennende historisk linje fra verft/skipsbygging til at området transformeres til fremtidens by der også maritime løsninger er en naturlig del av dette. Nytt møter gammelt med ny aktivitet. Laksevåg er sentrumsnært, attraktivt og kan ta en vesentlig del av Bergens befolkningsvekst. Skal vi lykkes med transformasjon og byutvikling av Laksevåg og Dokken, krever det at vi utnytter Vågen og Puddefjorden og sjøveien.

Da OPUS flyttet til Nøstet, var ikke det bare for å skaffe nye kontorer. Vi skal bidra til bærekraftig sjøvending av havbyen, at sjøen gjenopptas som viktig transportåre for kollektivtransport. Stedsutviklingen på Laksevåg må utvikles som en fremtidsrettet bydel basert på områdets sterke maritime identitet. Industri og boliger på Laksevåg var selvfølgelig ikke mulig uten nærheten til sjøveien. For at Laksevåg skal kunne romme en del av byens raske vekst, trenger området å kobles på sentrum og Dokken med et mer variert spekter av transportmuligheter enn buss og landgående bybane. Maritim klynge på Dokken trenger at Laksevåg supplerer ytterligere med boliger, næringer og kulturtilbud til å gjøre Dokken og Vestland sin utvikling vellykket og bærekraftig.

Les også (+): Dokumentar sier vi må slutte å spise fisk. Full av feil og propaganda, mener forskere

Det foregår nemlig en blå revolusjon i Norge akkurat nå. Vi er fremst i verden på maritim nullutslippsteknologi. Sammen med forskningssenteret Sintef Ocean, utvikler NTNU i Trondheim selvkjørende, batteridrevne byferger. Målet er å bruke de korte avstandene til sjøs i tettbygde byområder til å kunne utvikle bydeler og supplere kollektivtransporten. I flere deler av landet foregår tilsvarende utviklingsarbeid, og nylig lanserte de aktive norske klyngene NCE Maritime CleanTech, SAMS og Nordic Edge prosjektet «ZAWAS» hvor de største norske aktørene i dette segmentet har slått seg sammen for å styrke arbeidet med å utvikle selvkjørende nullutslippsbåter. Norge er i en unik posisjon på området med verdensledende kunnskap og aktører.

NTNU-spinn-off’en Zeabuz har sett at verdens byer er fulle av missing links. Når sjøveien blir nedprioritert, kuttes også naturlige koblinger mellom sjønære bydeler. Zeabuz utvikler selvkjørende miniferger som kan bli del av kollektivtransporten. De kan knytte sammen bystruktur og bergensere. Dette forskningsmiljøet står bak minifergen «milliampere», som var verdens første prototyp på en selvkjørende, urban batteriferge. Nå er «milliampere 2» under utvikling, og testes på Nidelven i Trondheim sentrum med 5G-nettet. Ved hjelp av kunstig intelligens og sofistikerte sensorer kan fergen frakte passasjerer over elven, uten at det blokkerer småbåttrafikken i området.

Denne norske teknologien løser samfunnsutfordringer og øker livskvaliteten – samtidig som den legger til rette for at fremtidens transportbehov i hovedsak skal løses med kollektiv, sykkel og gange. Det trenger vår hurtigvoksende by – og derfor samarbeider vi nå med Zeabuz for å skape nye fergeruter. Ferger er raskere, billigere og mer miljøvennlig enn bil, buss og bane. Sjøveien ligger klar allerede, man trenger hverken å bygge skinner eller veier – og det er den som i århundrer har gitt oss vår identitet.

Bergen var først ute med elektriske «Beffen». Nå kan vi bli den første byen med selvkjørende, kostnadseffektive miniferger. Den moderne Laksevågfergen kan styrke sentrum. Det kan hele Bergen dra nytte av. Men da må vi ta sjøen på alvor igjen.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Byutvikling
  3. Laksevåg
  4. Selvkjørende
  5. Dokken
  6. Bergen
  7. Maritim

Flere artikler

  1. I oljebyen er Milla (11) den eneste som streiker for klimaet

  2. Ser lys fremtid for hydrogen i Norge: – Kan få en eksportverdi på 100 milliarder kroner

  3. Transportaktører satser stort: Vil ha minst 100 hydrogenlastebiler i 2025

  4. Nyhetsbrev om det grønne skiftet: Hva har Røkke, kraftkabler og elbiler til felles?

  5. Toppøkonom: Ta Equinor av børs