SEMINAR: Hilde Merete Aasheim, konsernsjef i Hydro; Michael Koenig, konsernsjef i Elkem; Lars Petter Maltby, Battery Norway har i samarbeid med NHO et arrangement om batteriproduksjioni Norge torsdag.

Grønn batteriteknologi kan bli spydspissen for norsk industri-omstilling

Verdikjeden for batterier byr på en unik mulighet for å skape ny bærekraftig industri, flere arbeidsplasser og økt eksport for en energinasjon i omstilling. Norge bør kjenne sin besøkelsestid.

  • Hilde Merete Aasheim, konsernsjef i Hydro; Michael Koenig, konsernsjef i Elkem; Lars Petter Maltby, Battery Norway
    Journalist
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Fredag 8. januar la regjeringen frem Klimaplan 2030. Ambisjonen er tydelig: Norge skal oppfylle klimamålet vi har satt oss under Paris-avtalen og samtidig skape grønn vekst.

Et av områdene som pekes ut for mulig grønn vekst er batteriteknologi. Regjeringen skriver at Norge og norsk industri har et stort potensiale for grønn vekst knyttet til etablering og produksjon av råvarer til batterier, battericeller og gjenvinning av materialer fra batterier.

Vi deler dette synet. Grønn batteriteknologi kan bli selve spydspissen for Norges industriomstilling. Spørsmålet er: Hva gjør vi for å realisere potensialet?

Rapporten Norske muligheter i grønne elektriske verdikjeder peker på verdikjeden for batterier som Norges største eksportmulighet basert på elektrifisering, og slår fast at eksportpotensialet for batterier har større potensial enn både hydrogen og havvind – til sammen. For 2030 er omsetningspotensialet på opptil 100 milliarder; i 2050 er det nærmere 200 milliarder. Dette er en mulighet vi må gripe med begge hender.

Sett denne? Hydro og Equinor allierer seg med Panasonic: Vurderer å bygge batterifabrikk i Norge

Norge har nemlig forutsetninger for å realisere potensialet i batteriverdikjeden. Men mye jobb gjenstår. Norske myndigheter bør legge til rette for konkurransedyktige rammevilkår, attraktive støtteordninger og et tettere samarbeid med EU. Arbeidet må starte umiddelbart – og det må satses skikkelig, både fra myndighetene og fra næringslivet.

Norge har globale konkurransefortrinn innen både prosessering av råmaterialer, integrasjon i maritim sektor og resirkulering av batterier. Batteriverdikjeden er omfattende og inneholder unike muligheter for verdiskaping.

Samtidig har vi naturgitte fortrinn som er få andre forunt. Der hvor andre må bruke fossil energi som innsatsfaktor, har Norge tilgang til store mengder fornybar kraft som kan brukes til industribygging. I tillegg har vi fordelen av å ha en arbeidsstyrke som er høyt utdannet, teknologisk kompetent og lang erfaring fra lignende industri.

Det er ikke til å stikke under stol at Norge også har noen ulemper sammenlignet med andre land: Vi har et høyt lønnsnivå for mange typer arbeidskraft, og sammenlignet med flere andre Europeiske land er vi lokalisert et stykke unna de viktigste batterikundene, nemlig bilprodusentene.

Norsk industri er allerede i gang med å undersøke og utnytte fortrinnene og kompensere for ulempene gjennom innovasjon og smarte løsninger. Elkem er i gang med planleggingen av en mulig fabrikk i Porsgrunn for å produsere avanserte batterimaterialer. Hydro og Equinor har gått sammen med Panasonic om å undersøke mulighetene for å en europeisk batterivirksomhet med fabrikk i Norge. I tillegg har aktørene Morrow Batteries, Freyr og Beyonder lansert ambisiøse planer for utvikling av batteriteknologi. Dette er viktige steg i retning av en batteriindustri i Norge med stor skala.

Handelspolitikk og klimafokus har medført at de toneangivende aktørene globalt i dag bygger opp egne verdikjeder – også for batterier. Kina forventes å doble sin kapasitet for batteriproduksjon innen 2030; den nye administrasjonen i USA vil trolig satse stort på ren energi, med forskning og utvikling av batteriteknologi som et sentralt punkt.

Likevel skjer den viktigste utviklingen sett med norske øyne i Europa. I sin European Green Deal legger EU føringene for en storstilt satsing på industri, klima og energi. Som en del av dette arbeidet har unionen vært tydelig på ønsket om å bygge en europeisk bærekraftig verdikjede for batterier, samtidig som unionen peker på batteriteknologi som en viktig del av EUs aksjonsplan for sirkulærøkonomi.

I NORGE: Fra batteriteknologibedriften Beyonder på Forus utenfor Stavanger.

Gjennom EØS-avtalen har Norge alle forutsetninger for å kunne levere løsningene som behøves for at EU skal oppfylle ambisjonene i sin European Green Deal og gjennomgå en grønn omstilling.  Som en av EUs viktigste handelspartnere er vi posisjonert for å ta en betydelig del av fremtidens europeiske batterimarked.

Når en ny industri skal bygges, er det viktig å være med fra starten for å bygge og trekke til seg kompetanse og kapital. Lykkes vi å etablere et visst antall batterivirksomheter i Norge over de neste årene, så vil disse sammen med forskningsmiljøer og materialleverandørindustri kunne danne et økosystem og plattform for videre utvikling av en ny høykompetanseindustri med et svimlende potensiale. Batteriindustri, selv basert på eksisterende grunnleggende batterikjemi, innebærer betydelig utvikling av produkt og produksjonsteknologi. Vi snakker altså ikke om å tiltrekke oss standard industriproduksjon, men om å bygge en helt ny, innovativ og bærekraftig industri.

Industrien skal gjøre sin del med å utvikle løsninger som forsterker Norges fordeler og kompenserer for våre ulemper. Hvis Norge skal realisere sitt batteripotensial fordrer det også målrettede tiltak fra myndighetene. Norske aktører behøver like gode rammevilkår som resten av Europa. Dagens ordninger for støtte til forskning og utvikling av batteriteknologi fungerer relativt bra, men det er behov for økt støtte til industriell realisering.

I tillegg trengs bedre støtteordninger. Det innebærer blant annet at Enovas mandat må muliggjøre risikoavlastning ved industriell oppbygging på samme nivå som i Europa. Samtidig må satsingen Grønn Plattform ha søkelyset rettet mot å bygge industriell aktivitet og prioritere batteriindustrien.

Norske myndigheters arbeid opp mot EU-systemet blir også en nøkkelfaktor. Vi må komme i en posisjon hvor Norge blir med i fremtidige IPCEI-prosjekter, Importan Project of Common European interest, for batterier. Det bør også være et mål å bli fullintegrert i EUs forskningsprogrammer, samt oppnå at norske selskaper gis tilgang til låne- og garantiordninger i regi av Den europeiske investeringsbanken. Samlet sett vil det få store implikasjoner for norsk batteriindustri.

Verdikjeden for batterier er Norges største eksportmulighet basert på elektrifisering. Men hvis vi ikke tar grep nå, går muligheten fra oss. Det nytter trolig ikke å være land nummer syv som bygger opp en robust batteriindustri; da har toget forlatt perrongen og andre land fyller behovet – særlig i EU.

Norske myndigheter og næringsliv kan i samspill realisere denne muligheten. Ved hjelp av næringslivets vilje til å satse, kombinert med gode rammevilkår og konkurransedyktige støtteordninger, har vi unike forutsetninger for å gjøre Norge til et attraktivt vertsland for etablering av grønn batteriindustri.

Det er mye som taler for at den grønne norske industriomstillingen bør være batteridrevet.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Batterier
  2. Batteri
  3. Hydrogen
  4. Industri
  5. Norge
  6. Morrow Batteries
  7. EU

Flere artikler

  1. Norsk samarbeidsmodell er superkraften inn i batterier

  2. Betalt innhold

    Han ble rik på olje. Nå vil styrelederen i Norsk industri bruke oljefondet til å få fart på batterieventyret

  3. Mange batterisatsinger i emning: – En gryende industri som kommer til å mangedoble seg

  4. Sintef bygger stor batterilab i Trondheim: – Vi tør ikke vente lenger

  5. Det norske batterilandslaget møter ikke USA, men Europa