Norges skjerpede 2030-klimamål: – En formidabel utfordring

Regjeringen lover FN klimakutt på 55 prosent innen 2030, men det er usikkert hvordan målet skal nås. – En formidabel utfordring, sier Cicero-forsker.

Dette er en vindturbin på vindkraftverket Guleslettene i Kinn kommune i Vestland fylke.
Publisert: Publisert:

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) varslet i forrige uke at Norge vil forplikte seg overfor FN til å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.

Det tidligere målet som var meldt inn til FN var på minst 50 prosent, og opp mot 55 prosent.

Så langt er Norge langt unna målet: Utslippene her hjemme ligger bare an til å falle med 25 prosent innen 2030, ifølge regjeringens egen klimaplan Grønn bok fra oktober.

Det blir trolig nødvendig å samarbeide med andre land i Europa for å nå målet, tror seniorforsker Erlend A.T. Hermansen i Cicero.

– Det er en formidabel utfordring å ta alle kuttene hjemme, sier Hermansen til E24.

Hvis Norge skulle gjort alle kuttene hjemme, måtte utslippene ned i 23,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030. I fjor slapp Norge ut 48,9 millioner tonn.

Les også

Fersk rapport: Klimatiltak kan kreve 24 TWh mer strøm

– Blir overrasket

Det er usikkert om Norge klarer å kutte 55 prosent alene, eller om noe må skje i andre land. Cicero-forskeren tror Norge vil måtte samarbeide med Europa.

– Jeg blir overrasket hvis Norge klarer å løse alt med kutt på hjemmebane, sier Hermansen.

– Jeg tror sentrale deler av regjeringen har et ønske om å ta mest mulig av kuttene hjemme. Spørsmålet er om de får med seg de andre i regjeringen, og ikke minst hva kommende regjeringer og storting vil gjøre, sier han.

Støre-regjeringen lovet også i Hurdalsplattformen klimakutt på 55 prosent innen 2030. Hermansen oppfatter løftet til FN som mer forpliktende, men sier at det åpner for å kutte i samarbeid med andre land.

Seniorforsker Erlend A.T. Hermansen i Cicero senter for klimaforskning.

Omstridte tiltak

Det er teknisk og økonomisk mulig for Norge å nå målet, tror Hermansen. Han viser til at Miljødirektoratet har regnet på hva som må til av klimatiltak i rapporter som «Klimakur 2030» og «Grønn omstilling».

Hvis alle tiltakene i disse rapportene gjennomføres, kan Norges utslipp kuttes til 24 millioner tonn i 2030, som tilsvarer et kutt på om lag 53,3 prosent fra 1990-nivå, ifølge direktoratet.

Men det kan bli motstand i befolkningen og blant bedrifter, påpeker Hermansen. Noen tiltak kan gi høyere priser for forbrukerne, andre krever livsstilsendringer.

– Det å redusere forbruket av rødt kjøtt som var ett av forslagene i Klimakur er for eksempel et betent tema, sier Hermansen.

Les også

«Klimakur»: Mindre rødt kjøtt og flere elbiler

– Gigantisk etterslep

For å nå 2030-målet må trolig de fleste tiltakene i rapportene «Klimakur 2030» og «Grønn omstilling» gjennomføres, påpeker Hermansen.

  • Blant forslagene i «Klimakur 2030» var å redusere forbruket av rødt kjøtt og få folk til å gå mer i stedet for å kjøre
  • Tiltakene i «Grønn omstilling» krever mye kraft (inntil 34 TWh) og kan potensielt føre til kamp om kraften og drive opp strømprisen, ifølge Klimadepartementet (se faktaboks)

Hermansen vet ikke om det er mulig å sikre nok kraft og nett til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene i industrien og olje- og gassbransjen innen 2030.

– Det er usikkert. Vi vet at kraftproduksjon kan skape mye konflikt. Norges hovedproblem er at vi har dyttet jobben med utslippskutt foran oss så lenge at det er et gigantisk etterslep, sier Hermansen.

– Du skal også løse klimakrisen og naturkrisen samtidig, så her må det gjøres noen krevende avveininger, legger han til.

– Krever politisk vilje

Kun en av syv nordmenn tror Norge kommer til å klare utslippsmålet for 2030, viste en undersøkelse fra Opinion nylig.

– Jeg tror historien her ikke er veldig stolt, hvis du tar fra 1990 og fremover, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til E24.

Støre sier at regjeringen satser på kutt i fellesskap med Europa. Han tror også at dyrere CO₂-kvoter vil kunne sette fart på kuttene i industrien (eller det som kalles kvotepliktig sektor).

I tillegg mener han at regjeringen har helt andre virkemidler enn før overfor de andre delene av samfunnet (eller det som kalles ikke-kvotepliktig sektor).

– Det tallet meningsmålingen viser må vi ta på stort alvor, og så må vi vise i politikken at vi har satt en kurs som skal få utslippene ned. Jeg tror vi kommer til å se mot 2030 at det kommer til å akselerere, sier Støre.

– Men dette er ikke gitt, det krever politisk vilje og ganske tøffe tak. Men med denne grønne boken og det planverket vi har, så har vi satt oss under press og med et mål som vi tror vi kan nå, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre og FNs generalsekretær António Guterres under klimatoppmøtet COP27 i Sharm el-Sheikh.
Les også

Vedum om omstridt strømpris-avgift: Skal fjernes før 2025

– Trengs en radikal omlegging

Heller ikke fagsjef Stig Schjølset i miljøorganisasjonen Zero tror at klimamålene nås med dagens politikk. Han viser til regjeringens egne regnestykker i «Grønn bok» i statsbudsjettet.

Fagsjef Stig Schjølset i miljøorganisasjonen Zero.

– Alt som vises frem i regjeringens Grønn bok viser at det er helt usannsynlig, sier Schjølset til E24.

– Hvorfor lover man da 55 prosent til FN?

– Det er fordi disse målene skal nås i samarbeid med EU. Derfor trenger man ikke kutte alt i Norge, sier han.

Selv om det trengs mye kraft og nett tror Schjølset fortsatt at det er mulig for Norge å kutte 55 prosent innen 2030.

Men da må statsbudsjettet endres slik at kraftbransjens investeringer ikke trues, og klimatiltakene trappes opp, mener han.

– Det trengs en radikal omlegging av politikken, sier Schjølset.

Les også

Kraftkampen som truer klimamålet

– Går i feil retning

Norge trenger mer kraft og nett for å kunne nå klimamålet, mener stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H). Han er kritisk til skattegrepene i statsbudsjettet for 2023, som kraftbransjen mener rammer deres investeringer.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H).

– Det vi trenger i det grønne skiftet er kraft, kapital og kompetanse. På kraft går det i feil retning, på kapital kan skatteendringene også føre til mer skepsis fra utenlandske investorer. På kompetanse er vi heldigvis ganske godt stilt, selv om vi trenger flere fagarbeidere, sier Astrup til E24.

– Hvordan kan vi stå her syv år før 2030 uten nok kraft og nett til å gjøre det grønne skiftet mulig?

– Spørsmålet nå er hva vi skal gjøre fremover for å få fortgang, sier Astrup.

Det ble bygget ut mye vindkraft under Solberg-regjeringene fra 2013 til 2021. Men fra 2019 ble behandlingen av vindkraft stanset i påvente av strengere regler.

Det er ventet lite ny kraft frem til 2030. Deler av industrien frykter kraftunderskudd og at det grønne skiftet settes på vent. Ifølge Statnett er det også lite ledig nett til nytt forbruk i store deler av landet, og det kan ta 7–14 år å få bygget ut en ny kraftlinje.

– Er det noen sjanse for å nå målet om 55 prosent utslippskutt i 2030?

– Jeg sier som Churchill, jeg er optimist, for det er ikke noe poeng i å være noe annet. Men dette kommer ikke til å bli enkelt. Det vi trenger nå er politisk vilje, og det er heldigvis en fornybar ressurs, sier Astrup.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet