Det grønne skiftet

Forventer konkret klimaplan: – Vi må være ærlige: Dette blir ikke enkelt

Må kjøtt og bensin bli dyrere for å halvere norske utslipp innen 2030? Partiene på Stortinget er spente på hva som kommer i regjeringens store klimaplan.

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap).

Jan Tomas Espedal
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Fredag kommer regjeringens klimaplan, som egentlig skulle kommet i fjor.

Der vil Solberg-regjeringen legge frem tiltak som skal halvere utslippene fra blant annet biler, lastebiler, fabrikkpiper og landbruk innen 2030.

Flere av opposisjonspartiene på Stortinget forventer en plan med konkrete tiltak for å nå det ambisiøse målet.

– Inntil det motsatte er bevist, så forventer jeg det, sier energi- og miljøpolitisk talsmann Espen Barth Eide (Ap) til E24.

– Vi har sagt til FN at vi vil kutte 50–55 prosent innen 2030. Arbeiderpartiet mener at vi skal gå rett på 55 prosent. Jeg forventer at klimaplanen viser sektor for sektor hvordan man gjør dette i praksis, i landbruk, bygg og anlegg, transport og så videre, sier Eide.

Les også

Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

– Dette blir ikke gratis

Statistisk sentralbyrå har beregnet at et mål om å halvere ikke-kvotepliktige utslipp kan koste husholdninger og bedrifter 7,6 milliarder kroner i 2030. Ikke-kvotepliktige sektorer er blant annet landbruk, transport og bygg og anlegg.

Eide mener regjeringen må være ærlig på at klimatiltakene vil ha en kostnad. Han understreker at det uansett vil bli dyrere hvis tiltakene utsettes.

– Vi må være ærlige: Dette blir ikke enkelt. Vi må være ærlige på om tiltakene er troverdige og mulig å finansiere. Noen tiltak kan kreve statsstøtte, andre kan kreve regelendringer. Men dette blir ikke gratis, sier Eide.

I fjor fikk regjeringen en omfattende kuttmeny på nesten 1.200 sider. Rapporten «Klimakur» foreslo 60 klimatiltak.

Blant disse er tiltak for å få folk til å spise mindre kjøtt og mer fisk og grønt og til å sykle mer. Andre mulige tiltak er å subsidiere lavutslippsløsninger i skipsfarten, øke avgiftene på drivstoff og forby fossilbruk i industrien.

Les også

«Klimakur»: Mindre rødt kjøtt og flere elbiler

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Berit Roald / NTB

Vil ikke kutte kjøtt

Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) håper at regjeringen dropper Klimakurs forslag om dyrere kjøtt.

– Vår forventning er at man ikke legger forslagene i Klimakur til grunn når det gjelder kjøtt, sier Myhrvold til E24.

– Det mener vi vil være ren symbolpolitikk. Jeg har registrert at KrF-leder Ropstad har sagt det samme til Nationen. Vi kan ikke sette matberedskap opp mot klima, vi må tenke begge deler, sier han.

Myhrvold forventer at regjeringens forslag til tiltak vil være tilstrekkelige til å nå 2030-målet om å minst halvere utslippene.

– Det er vel en grunn til at klimameldingen har latt vente på seg. Det tyder på at det har vært interne diskusjoner i regjeringen. Men man må levere for å nå 2030-målene, og jeg forventer at regjeringen leverer det som skal til, sier han.

Les også

E24s hydrogenkart viser satsinger over hele Norge: – Har virkelig tatt av

Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp).

Ole Berg-Rusten, NTB

Skepsis fra De Grønne

Miljøpartiet De Grønne har programfestet utslippskutt på 60 prosent innen 2030. Ifølge partiprogrammet er livskvalitet og økologisk bærekraft viktigere i den økonomiske politikken enn økt vekst og produksjon.

– Det er ingenting som gleder meg mer enn hvis jeg tar feil, men jeg har veldig lave forventninger til denne klimaplanen, sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) til E24.

– Regjeringen har med sitt statsbudsjett for i år sabotert for mange endringer jeg mener trengs. Derfor ser jeg på denne planen som et valgmanifest for Venstre, de trenger dette som et verktøy inn i valgkampen, sier hun.

Bastholm tror klimamålene er overkommelige, hvis politikerne sikrer rettferdig omfordeling gjennom skatt og sosiale ordninger.

– Jeg er mer bekymret for politikernes sendrektighet fordi de frykter at folk ikke har endringsvilje. Jeg tror at hvis politikerne er tydelige på hva som trengs, så stiller vi nordmenn opp og gjør det som trengs, sier hun.

Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG).

Olav Olsen

Forventer samme kutt som EU

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) påpeker at regjeringens plan egentlig skulle komme før jul. Han forventer at utsettelsen er brukt på tiltak og virkemidler som skal kutte norske utslipp like mye som EU.

– Regjeringen har sagt at de ville vente på EUs ambisjoner, og vi forventer derfor at de følger EU og kutter med 55 prosent. Vi ligger milevis fra å nå de målene regjeringen har satt seg, hvis du ser på prognosene i årets statsbudsjett, sier Haltbrekken til E24.

SV ønsker å kutte 60 prosent innen 2030.

– Tiden for å peke ut retningen er forbi, nå skal vi gå i den retningen og gjennomføre de tiltakene som gir oss de utslippskuttene som verden er helt avhengig av. Da må vi kutte over hele fjøla, og det holder ikke å se på kun ikke-kvotepliktig sektor, sier Haltbrekken.

– Vi må også ta for oss dem som slipper ut aller mest, nemlig oljebransjen. Vi kan ikke la dem som har økt sine utslipp med 80 prosent siden 1990 gå fri fra den store klimadugnaden, sier Haltbrekken.

– Hvilke tiltak frykter du at regjeringen vil droppe å ta i bruk?

– Jeg frykter at regjeringen ikke kommer med noen tiltak for å kutte utslippene fra oljeselskapene, og at den ikke er villig til å legge bort planene om gigantiske motorveier som øker trafikken og forurensningen, sier han.

Les også

219 millioner fra Enova til hydrogenskip: – Akkurat den typen prosjekter vi ønsker

Ap ønsker aktiv stat

Høyre og Arbeiderpartiet er ofte uenige om hvor stor rolle statens skal ha i å eie selskaper og styre næringslivet. Espen Barth Eide frykter at regjeringen ikke er klar til å bruke en så aktiv stat som det han tror omstillingen vil kreve.

– De vil bruke Enova som hovedverktøy, men Enova støtter enkelttiltak og ikke hele verdikjeder. Hvis vi virkelig ønsker å skape arbeidsplasser for eksempel innen hydrogen, må vi gjøre mange ting samtidig, sier Eide.

– Vi må løfte hele verdikjeden samlet, fra produksjon til forbruk av hydrogen. Da trenger du en trener på laget, en autoritet som kan koordinere, inspirere og gi retning, legger han til.

– Er du bekymret for motstand når folk får vite hva de må «ofre», som at bilen må stå eller at de må spise mindre kjøtt?

– Her kan være et poeng for regjeringen og opposisjonen å bli enige om noen hovedrammer. Det vil bli diskusjon og motstand mot noen av tiltakene, og det vil helt åpenbart bli rom for populistisk misbruk av folks misnøye med noen av tiltakene, sier Eide.

Les også

Rotevatn med ny marsjordre til Enova: Skal satse tyngre på klima

MDG ønsker dyrere kjøtt

Bastholm og MDG ønsker seg høyere CO₂-avgifter og dyrere drivstoff, økt bruk av kollektivtrafikk og tog, færre flyturer, fullfinansiering av CO₂-fangst på avfallsanlegget Klemetsrud, økt vern av myrer, hav og gammel skog og økt restaurering av natur hvor det har vært inngrep.

– Regjeringen må også komme med tiltak for å kutte prisen på frukt og grønt og få opp prisen på kjøtt. Å redusere kjøttforbruk er et av de tiltakene Klimakur mener er mest effektivt, sier Bastholm.

– Det er ikke populært i et valgår?

– Ikke med den gammeldagse måten å tenke på. Men jeg tror befolkningen er klar for tydeligere klimaledelse. Alle skal få spise det de vil, men vi må gjøre det lettere for folk å velge miljøvennlig, sier hun.

Les også

Milepæl for Equinor, Shell og Total: Alt klart for norsk CO₂-lager

– Kan fortsatt klemme hverandre

Bastholm tror det vil bli mindre krevende for folk å håndtere klimautfordringene enn det har vært å håndtere coronapandemien.

– En undersøkelse for NRK før sommeren viste at nær halvparten av befolkningen ønsker like inngripende tiltak for klimakrisen som for coronakrisen. Men så inngripende tiltak er det ikke behov for. Vi kan fortsatt klemme hverandre selv om vi løser klimakrisen, sier Bastholm.

– Sammenlignet med corona er det å fikse klimakrisen «peanuts» når det gjelder hva som kreves av oss i hverdagen. Men det vil kreve endringer, for eksempel for dem som er vant til å fly mye eller som reiser med bensinbil på strekninger hvor de kunne brukt kollektivløsninger, legger hun til.

Les også

Rotevatn vurderer nytt klimaverktøy

Les også

EU skjerper klimamål – vil kutte 55 prosent av utslippene innen 2030

Les også

EU regner ikke vannkraft som «grønt»: – Kommer nok som en overraskelse

Les på E24+

Den billigste veien til nullutslipp i Europa kan koste Norge dyrt

Les også

Krever ferger og hurtigbåter med lavutslipp: – Da skaper vi arbeidsplasser

Les også

Deler ut 112 millioner til grønnere skipsflåte: – Viktig bidrag i klimakampen

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Klimapolitikk
  3. Kjøtt
  4. Klima
  5. Industri
  6. Ole André Myhrvold
  7. Espen Barth Eide

Flere artikler

  1. Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

  2. Dette er Solbergs klimaplan

  3. Miljøorganisasjoner ønsker seg en bredere klimaplan: – Den skjermer oljen

  4. Annonsørinnhold

  5. Ap om klimaplanen: – For svak

  6. Betalt innhold

    Gir strykkarakter til Arbeiderpartiets siste klimafremstøt