Denne bransjen er en klimaversting. Før kjøpte Malene nye klær istedenfor å stryke de gamle.

Fire grønne saker du må få med deg fra uken som gikk.

Malene Vilnes har endret måten hun kjøper klær på.
  • Marie Misund Bringslid (Bergens Tidende)
Publisert:

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Hjelper det å legge ned oljen?

MDGs Lan Marie Berg på Norsk Oljemuseum.

De siste ukene har debatten om oljebransjens fremtid hardnet til. Et av de viktigste spørsmålene er om det vil ha noen effekt på globale klimautslipp om norsk oljeproduksjon legges ned. Vil det føre til reelle utslippskutt, eller vil det bare føre til at andre land øker sin oljeproduksjon?

På den ene siden: MDG sa denne uken at de vil legge ned oljebransjen så raskt som mulig. Partileder Une Bastholm har blant annet vist til en SSB-rapport som viser at det vil hjelpe på verdens utslipp om Norge reduserer sin oljeproduksjon. Hun får støtte fra 12 samfunnsøkonomer og NHH-professor Victor Norman. Han skriver i DN at argumentet om at andre land skal fylle tomrommet, er meningsløst. Det vil være som å si at det ikke hjelper med elbiler i Norge, fordi bensinen bare vil bli solgt til noen andre.

På den andre siden: NRK-programleder Fredrik Solvang overrasket mange da han under partilederdebatten i Arendal trakk frem en upublisert rapport fra analyseselskapet Rystad Energy. Den viste, ifølge Solvang, det motsatte av SSB-rapporten. Utslippene i verden vil gå opp, ikke ned, dersom Norge reduserer sin oljeproduksjon.

Men, men, men: Det viser seg at ingen av rapportene er så hardtslående likevel. Ifølge BT-kommentator Hans Mjelva kan ingen av dem si med sikkerhet hvilken effekt det vil ha på globale utslipp, dersom Norge kutter ut oljeproduksjon. Til det er olje- og gassmarkedet for komplekst og politisert.

2. – Et gigantisk grønnvaskingsprosjekt

Malene Vilnes tok selv grep for å få et mer bærekraftig klesforbruk.

Klesbransjen står for større karbonutslipp enn all fly- og skipstrafikk i verden, ifølge FN.

I Norge kjøper vi i snitt 23,5 klesplagg i året, og kaster samtidig 23 kilo klær årlig. Hvert femte klesplagg blir sjelden eller aldri brukt. Ifølge forskere er de største utfordringene overforbruk og produksjon. Men det finnes ingen enkel løsning på problemene.

Selv om EU nå jobber med politiske virkemidler, som også vil gjelde her, legges for mye ansvar på forbrukerne, sier SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp.

Sitatverdig: – Slik det er nå, deltar store deler av industrien i et gigantisk grønnvaskingsprosjekt. Og myndighetene er så svake. Så det er egentlig dødsens urettferdig å si til folk som ikke har kunnskap, og som ikke har tilgang på gode klær, at de skal pålegges dette ansvaret.

3. Vil at Oljefondet skal jobbe for nullutslipp

Sjef for Oljefondet Nicolai Tangen.

Oljefondet bør få et langsiktig mål om å jobbe for nullutslipp i selskapene det eier. Det foreslår et utvalg ledet at siviløkonom Martin Skancke, som skulle se på Oljefondets klimarisiko.

Oljefondet er i dag investert i rundt 9000 selskaper i mer enn 70 land. Forslaget er blitt godt mottatt av flere miljøvernere og økonomer. De mener at Oljefondet bør ha samme mål for sine investeringer som resten av landet.

Grønn pengesekk: Norge har skrevet under på Parisavtalen, og legger opp til å være et lavutslippssamfunn i 2050. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier til DN at han lover å endre oljefondets mandat til å ta mer hensyn til klimarisiko, dersom han blir statsminister etter valget.

4. Kampen om batterifabrikk tilspisser seg

Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim og Equinor-sjef Anders Opedal.

Hydro, Equinor og Panasonic har planer om å bygge en ny batterifabrikk som kan skape 2000 arbeidsplasser. Men hvor den skal ligge, er fortsatt ikke bestemt. Selskapene startet med en liste med over 100 mulige tomter, og mange kommuner har vært tydelig på at de ønsket seg fabrikken.

Denne uken ble det klart at det kun er fire lokasjoner i Norge som selskapene jobber videre med i Rogaland, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet.

Kjapt fortalt: Tomtene må oppfylle en rekke kriterier, som tilgang på nok kraft og kompetanse. Men det er også en viss fare for at fabrikken havner i utlandet. Det skyldes risikoen for straffetoll på elbiler med norskproduserte batterier mellom EU og Storbritannia, som følge av brexit. Hvis denne floken ikke løses er selskapene åpne om at den ettertraktede fabrikken kan havne i utlandet.

Hvor stort er dette? Hydro, Equinor og Panasonic er langt fra de eneste som satser på batterifabrikk. Mens Morrow har store planer i Arendal, satser Northvolt i Sverige og Tyskland. I Porsgrunn vil Elkem bygge en fabrikk som skal produsere materialer til bilbransjen.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klimautslipp
  2. Parisavtalen
  3. Klimapolitikk
  4. Olje
  5. Omstilling

Flere artikler

  1. Nå satser ladeselskapene i utlandet

  2. Hydro bekrefter fire norske batterifabrikk-kandidater

  3. Innovasjon Norge gir 25 millioner til Gjelstens batterisatsing

  4. Tilbake fra ferie? Disse grønne sakene må du få med deg.

  5. Hydro, Panasonic og Equinors batterisatsing: Vurderer fabrikk i utlandet

  6. De viktigste grønne sakene fra uken som gikk