Det grønne skiftet

LO og NHO går sammen med kraftaktører: Vil ha storsatsing på grønt hydrogen

Regjeringen bør satse stort på grønt hydrogen, mener NHO, LO og en rekke aktører i kraftbransjen som vurderer hydrogensatsinger. Nå har de gitt sine innspill til olje- og energiminister Tina Bru.

Yaras ammoniakkanlegg på Herøya i Porsgrunn er blant anleggene hvor hydrogen produsert med fornybar energi kan erstatte gassforbruket og kutte utslippene dramatisk. Nå ønsker kraftaktører med LO og NHO i ryggen at staten skal satse tungt på grønt hydrogen.

Vågenes, Hallgeir
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Verden skal bort fra fossil energi, men mange grønne teknologier er fortsatt umodne og ulønnsomme, som flytende havvind og såkalt grønt hydrogen.

Staten må hjelpe til hvis produksjonen av grønt hydrogen i Norge skal skyte fart, mener selskapene Agder Energi, Aker ASA, Akershus Energi, BKK, Norsk Hydro ASA, Statkraft, Varanger Kraft og Yara.

Kravet støttes også av LO og NHO, samt NHO-foreningene Energi Norge og Norsk Industri.

De har levert et notat om grønt hydrogen til olje- og energiminister Tina Bru (H), hvor de peker på hvilke rammevilkår som kan gjøre at norske aktører er blant de første i Europa som bygger produksjon av grønt hydrogen i stor skala.

Les også

Yara-sjefen trenger støtte til grønn ammoniakk i Porsgrunn: – Vi snakker om et stort prosjekt

– Kostbart

– Det er kostbart å gå først i løypen for å utvikle en ny industri, sier Bjørn Sundland i BKK til E24.

NHO, LO og kraftselskapene oppgir ikke noen konkret sum på hvor mye de mener staten bør bruke på grønt hydrogen. Dette vil blant annet komme an på hvor mange prosjekter staten ønsker å bidra til.

Mulighetene i denne industrien er store, mener kraftaktørene:

«Bare i EU/EØS-området vil det være kontraktsverdier for hydrogenteknologi og utbygging på mer enn 400 milliarder kroner basert på mål om 40 gigawatt i EU frem mot 2030, og 1,5 til 2 gigawatt i Norge», skriver aktørene i notatet.

I Norge har blant andre BKK, Equinor og Air Liquide milliardplaner for flytende hydrogen på Mongstad, Statkraft og Celsa har et prosjekt i Mo i Rana, Varanger Kraft satser i Berlevåg og Yara har et grønt ammoniakkprosjekt i Porsgrunn.

Ønsker minst 1.500 megawatt

Gruppen mener at en statlig storsatsing kan bidra til at Norge får utviklet nye verdikjeder for produksjon og bruk av hydrogen på skip, i landtransport og industri.

De mener at Norge bør bygge ut nok grønn hydrogenproduksjon til at det kan bidra til industriell utvikling. De mener det trengs prosjekter med samlet installert effekt på 1.500 til 2.000 megawatt innen 2030.

– Det er ikke noe industrien kan bære selv?

– Det er ganske krevende for enkeltbedrifter å ta store tap for å gjøre en jobb på vegne av samfunnet, sier Sundland.

– De som skal lage hydrogenet og kjøpe hydrogenet trenger en inntekt. Noen tidlige aktører vil kunne ta en kostnad selv, men det er ikke nok til å få til det store skiftet i næringslivet og energisystemet, sier han.

Rederiene kan være aktuelle kunder, men grønt hydrogen koster i dag flere ganger mer enn marin diesel i nærskipsflåten.

Drivstoff utgjør rundt 30 prosent av rederienes kostnader, og da er det krevende for et rederi å forsvare bruk av hydrogen i kommersiell drift, mener Sundland.

Les også

IEA varsler plan for nullutslipp: – 2021 kan bli et avgjørende år

Kan ta en lederrolle

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener at hydrogen er en nødvendig løsning for å sikre at verden oppnår klimamålene i Parisavtalen.

– Norge og norske bedrifter har mulighet til å ta en lederrolle for å få i gang dette markedet. Hydrogennæringen kan bli en betydelig eksportnæring for Norge, skriver Almlid i en e-post til E24.

Han påpeker at Norge ligger godt an til å gripe disse mulighetene, med gode fornybarressurser og konkurransedyktige kraftpriser.

– Det vil være positive ringvirkninger for norsk industri, bedrifter og arbeidsplasser forbundet med hydrogenproduksjon. Da trenger vi konkurransedyktige rammevilkår på nivå med resten av EU/EØS-området også i Norge, skriver Almlid.

Les også

E24s hydrogenkart viser satsinger over hele Norge: – Har virkelig tatt av

Kan gi milliardomsetning

EU og Storbritannia har store planer om hydrogenproduksjon, og norske aktører har store planer også utenfor Norge. Ørsted og Yara har hydrogenplaner i Nederland, og Equinor jobber med prosjekter i både Nederland og i Storbritannia.

«Det fremtidige verdiskapingspotensialet i grønt hydrogen forventes å være stort», skriver gruppen.

NHO-rapporten Grønne elektriske verdikjeder anslo i fjor en verdi av salg av tjenester og produkter knyttet til grønt hydrogen til mellom 7 og 20 milliarder kroner årlig i 2050 (se faktaboks).

– Trengs noen ordentlige virkemidler

Ulf Eriksen leder Statkrafts enhet for hydrogen, som jobber med konkrete prosjekter flere steder i Norge.

– Det ligger en betydelig mulighet her for Norge, sier Eriksen til E24.

– Vi kan være ganske tidlig ute, selv om det skjer mye også andre steder. Vi kan få til en industrialisering av denne bransjen. Det trengs noen ordentlige virkemidler i starten, for kostnaden for elektrolyseutstyr er høy nå, men vil falle betydelig etter hvert, sier han.

Statkraft jobber blant annet sammen med stålprodusenten Celsa om et hydrogenprosjekt i Mo i Rana og et prosjekt med Aker og Yara om grønn ammoniakk i Porsgrunn.

– Vi bør få opp skalaen ved å bygge industrielle prosjekter og skape kompetanse og ta hydrogen i bruk i skipsfarten. For å løfte dette så trenger man støtte til investeringer og drift til å begynne med, sier Eriksen.

Les også

219 millioner fra Enova til hydrogenskip: – Akkurat den typen prosjekter vi ønsker

Tror statsgarantier kan utløse prosjekter

Eriksen mener at klimaminister Sveinung Rotevatn presenterte et godt verktøy i fjor, nemlig differansekontrakter.

Med en slik kontrakt kan staten tilby et selskap et garantert beløp (for eksempel 1.000 eller 2.000 kroner) for hvert tonn CO₂ teknologien deres fjerner.

Da vil prosjektene kunne settes i gang raskere. Regjeringen ønsker å tredoble CO₂-avgiften fra dagens 590 kroner, men dette skal skje gradvis frem mot 2030.

– Med slike garantier som tilsvarer regjeringens forslag til endret CO₂-avgift, så kan man sette i gang med konkrete prosjekter med en større trygghet, sier Eriksen.

Les også

Rotevatn vurderer nytt klimaverktøy

Vil satse på grønt

I dag bruker verden mest grått hydrogen, som er produsert fra gass, olje eller kull med store utslipp. Produksjon av ett tonn grått hydrogen gir normalt mellom åtte og 20 tonn CO₂-utslipp, ifølge notatet.

Grønt hydrogen produseres ved hjelp av elektrolyse og fornybar strøm, og har null utslipp. Et alternativ som også har lave utslipp er blått hydrogen, som er produsert fra gass kombinert med CO₂-lagring.

Sundland tror kostnadene for grønt hydrogen vil synke over tid, slik de har gjort på sol- og vindkraft etter at andre land har subsidiert disse industriene.

– Vi mener dette er hydrogenets tiår, og at denne industrien kan gå gjennom de samme prosessene som sol- og vindkraft, sier Sundland.

– Mange analyser viser at hydrogenprosjekter vil kunne bli konkurransedyktige med andre energibærere i løpet av det neste tiåret, etter hvert som det tas i bruk flere elektrolysører, fornybar energi blir billigere og CO₂-prisen øker, sier han.

Les også

Krever ferger og hurtigbåter med lavutslipp: – Da skaper vi arbeidsplasser

Les også

Jubler for hydrogenferge i Lofoten: – Vil bli lagt merke til

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Hydrogen
  3. Vindkraft
  4. Kraftproduksjon
  5. Fornybar energi
  6. Grønn energi
  7. Varanger Kraft

Flere artikler

  1. Leder Yaras ferske satsing på ammoniakk: – Et vell av nye muligheter

  2. Regjeringen dobler hydrogensatsingen: Lover 100 nye millioner

  3. Yara satser på ammoniakk i Japan: – Banebrytende

  4. Nel vil utvikle prosjekter sammen med Wood

  5. Nysnø, Equinor og Yara inn i hydrogenfond