Krister Sørbø/VG

Slik kan kostnadene for den elektriske klimakuren krympes

Skal vi unngå at morgendagens strømnett blir unødvendig dyrt, vil vi trenge alt fra batterier hjemme hos solkraftentusiastene til energilagre i form av industriell vanndamp.

  • Gerd Kjølle
    Sjefforsker, Sintef/forskningssenteret FME Cineldi
  • Olav B. Fosso
    Professor, NTNU/ forskningssenteret FME Cineldi
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Elektrifisering kan ifølge kvalifiserte antakelser gi 30 prosent av utslippskuttet verden trenger for å redde klimaet. Strømnettet blir derfor en bærebjelke i den kommende energiomleggingen. Dette er et sentralt budskap også i den ferske IEA-rapporten om hva vi må gjøre for å nå Paris-avtalens mål.

Her hjemme vil politikerne at vi skal bruke fornybar kraft til det meste, inklusive lading av elbiler samt etablering av datasentre og batterifabrikker.

Skal energisektoren klare å innfri disse ønskene, pluss legge til rette for lokal kraftproduksjon og uforutsigbare leveranser av sol- og vindkraft, trengs mer nettkapasitet og dermed store investeringer i strømnett.

Mange har fått med seg at investeringsbehovet krymper, hvis strømnettet digitaliseres. Men flere tiltak må til om vi skal slippe å betale mer enn vi må for morgendagens nett. Slike virkemidler er nå innen rekkevidde.

Tiltakene vil gjøre kraftnettet mer fleksibelt. Nærmere bestemt ved å hjelpe oss med tre oppgaver: lagre energi, utnytte det nettet vi har best mulig, samt gjøre forbruk og kraftproduksjon mer fleksibelt. I Norge står vi nå midt oppe i forskning på hvordan denne buketten av virkemidler bør settes sammen for å få størst effekt.

Blir oppskriften optimal, kan den minske regningen for morgendagens strømnett med nær 15 milliarder kroner. Da vil fremtidens nettleie øke mindre enn den ellers ville gjort.

For vanlige kunder betyr dette å si ja til utkobling av elektrisk gulvvarme og varmtvannsoppvarming når det er «rushtrafikk» i strømnettet.

Kostnadskuttet vi ser for oss, utgjør rundt ti prosent av de nær 150 milliarder kronene som NVE spår at vi ellers må ut med innen 2030 – til planlagte nye linjer, til fornyelse av eksisterende nett og til de nettinvesteringene som elektrifiseringstiltakene i Klimakur-rapporten vil kreve.

Innsparingsresepten vi forsker på, har mange fasetter:

En av nøklene til økt fleksibilitet i fremtidens strømnett er lagring av uforutsigbar sol- og vindkraft. Eksempelvis i batterier hjemme hos solkraftentusiastene, i batteriene til parkerte elbiler eller i store batterier i kraftnettet.

Men også strømkundene kan dra sin del av dette lasset. En fersk forskrift gjør det nå mulig for nettselskap og -kunde å inngå avtaler om en viss fleksibilitet i forbruket.

For vanlige kunder betyr dette å si ja til utkobling av elektrisk gulvvarme og varmtvannsoppvarming når det er «rushtrafikk» i strømnettet. Slike tjenester kan skrus av uten å gi følbare komforttap fordi temperaturen faller sakte, takket være all energien som er lagret i varmtvannet og i det varme gulvet.

Også for industrien er elektrifisering raskeste vei til utslippskutt. Norge har mye energikrevende industri. Tre firedeler av energihungeren i sektoren er behov for termisk energi – damp, varme eller kulde, som kan produseres fra fornybar elektrisitet.

Skal fremtiden bli utslippsfri, må stadig mer av energibruken bli elektrisk.

Samtidig kan termisk energi lagres, eksempelvis i tanker for oppbevaring av vanndamp ved høye trykk/temperaturer. Med slik teknologi kan industrien forskyve produksjon av varme og kulde til lavlastperioder i nettet.

Termisk energilagring er derfor en nøkkelteknologi som kan gjøre energikrevende fabrikker til viktige tilbydere av fleksibilitet for kraftnettet.

Ved å utnytte hele dette registeret av fleksibilitet, kan Norge dels utsette – dels unngå – noen av nettinvesteringene vi ellers måtte gjort.

Økt fleksibilitet forutsetter i tillegg at strømnettet digitaliseres, og at ulike nivåer i elforsyningen gjøres i stand til å samhandle effektivt.

Løsninger for alt dette forsker vi frem ved Sintef og NTNU, i regi av forskningssenteret Cineldi – et senter for miljøvennlig energi etablert av Norges forskningsråd.

Her ser vi på de regionale og lokale strømnettene. Hjelpemidlene vi utvikler spenner bredt. Fra metoder for kartlegging av hvor, når og i hvilken form økt fleksibilitet bør bygges inn i strømnett – til ny teknologi for overvåkning, kontroll og automatisering av nettet.

Ett av forskningsresultatene våre inngår i et nytt produkt for lading av elbiler. I et stort borettslag i Trondheim er løsningen allerede installert: et ladesystem som via internett fordeler effekten optimalt mellom de ulike ladestasjonene, og slik hindrer at lading gir for høy belastning i deler av strømnettet.

Den teknologiske utviklingen går raskt innenfor IKT og distribuert kraftproduksjon. Videre kunnskapsbygging om strømnett blir derfor viktig.

Skal fremtiden bli utslippsfri, må stadig mer av energibruken bli elektrisk. Men det blir den ikke uten at strømmen fraktes frem til oss gjennom et effektivt og pålitelig nett.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Strømforsyning
  2. Elektrifisering
  3. Strøm
  4. Elbil

Flere artikler

  1. Hva har Venstre og Sveinung Rotevatn imot enøk og solenergi?

  2. Venstre advarer mot å fjerne elbil-fordeler

  3. Betalt innhold

    Europas grønne skifte suger kraft ut av Norge. Det koster Oslo-folk dyrt.

  4. Equinors løse tråder

  5. Erna om landstrøm-motstand: – Dette er å legge ned industriarbeidsplasser