Russlands krig endrer Europas energipolitikk

Nederland dobler havvind-kapasiteten, Belgia fortsetter med atomkraft og Tyskland bygger mottaksterminaler for flytende naturgass. – Blir mer symbolpolitikk i denne fasen, sier kraftanalytiker Andreas Myhre.

I Wilhelmshaven skal Tyskland bygge én av to terminaler for flytende gass. Det er et av grepene den tyske regjeringen nå tar for å gjøre seg mindre avhengige av Russland.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

Krigen i Ukraina har gjort at flere europeiske land snur opp ned på energipolitikken for å bli mindre avhengig av russisk olje og gass.

Allerede før invasjonen var det europeiske energimarkedet stramt, og EUs agenda var preget av store planer for det grønne skiftet. Nå skal farten settes opp ytterligere.

Fredag la USA og EU frem en ny plan som skal hjelpe på: USA skal blant annet forsyne EU med minst 15 milliarder kubikkmeter naturgass (LNG) ekstra i år, og vil sammen med internasjonale samarbeidspartnere erstatte 50 milliarder kubikkmeter russisk gass med alternative forsyningskilder.

Her er noen av grepene som er lansert siden krigen startet:

Les også

Vil kutte avhengigheten av russisk gass: Dette er EUs energiplan

Dobler havvind-utbyggingen

Nederland har meldt at de vil doble sin havvind-kapasitet innen 2030.

Fra før av hadde Nederland som ambisjon om å bygge ut 10 gigawatt havvind. Nå dobles altså dette til 20 gigawatt.

Nederland har allerede bygget ut havvind med en kapasitet på 3 gigawatt.

Til sammenligning har Norge planer om å bygge ut 4,5 gigawatt innen 2030, og 1,5 gigawatt i første fase.

Den nederlandske regjeringen har også kunngjort at de vil øke bevilgningene til fornybar energi og andre grønne løsninger, og har satt opp et finansieringsfond med 338 milliarder kroner, ifølge Reuters.

Storstilt fornybar-satsing

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz overrasket mange da han varslet en omfattende snuoperasjon i landets energipolitikk.

Den russiske gassrørledningen Nord Stream 2 er ferdig bygget, men godkjennelsesprosessen er stanset. I tillegg skal gasslagre oppskaleres, og to nye importterminaler for skipsfraktet flytende gass (LNG) skal bygges innen 2024.

E24 har besøkt Wilhelmshaven hvor en av terminalene kommer, og byen Lubmin hvor gassrørledningen Nord Stream 2 ender.

Forbundskansler Olaf Scholz har tatt radikale grep etter at krigen brøt ut.
Les også

Ønsker energiavtale med EU: – Må se på hva Norge kan bidra med

Den tyske regjeringen vil også subsidiere solcellepaneler som bygges ut på tak. Ambisjonen er å øke kapasiteten fra 4 til 20 gigawatt innen 2028, og deretter bygge ut 20 gigawatt årlig frem til 2035.

I tillegg skal 10 gigawatt vindkraft på land bygges ut årlig fra 2027 til 2035.

I E24-podden ser vi nærmere på Tysklands radikale grep for å bli kvitt den russiske energiavhengigheten. Hør den her, eller der du hører podkast.

Forlenger atomkraft-tiden

Behovet for å kvitte seg med fossil energi fra Russland raskt, har også satt fart på debatten om atomkraft.

Belgia vil fortsette å bruke atomkraft i ti år lenger enn planlagt. To av landets atomkraftverk vil dermed være i drift til utgangen av 2035.

Landets myndigheter vedtok allerede i 2003 å stenge de to kraftverkene med til sammen syv reaktorer.

De to reaktorene som får forlenget sin levetid har gitt landet strøm siden 1985, og utgjør rundt 35 prosent av Belgias atomkraft-kapasitet, ifølge Reuters.

Atomkraftverket Tihange nær den belgiske byen Huy får leve ti år lenger enn planlagt.

Dropper gass-subsidier

Frankrike er det landet som henter høyest andel av sin elektrisitet fra kjernekraft. Hele 70 prosent av landets elektrisitet kommer fra atomkraft, og nå skal det bygges ut mer.

I februar meldte president Emmanuel Macron at Frankrike skal bygge 14 nye atomkraftverk innen 2050, for å forsøke å bli klimanøytrale.

Den franske regjeringen vil nå også ende subsidiene av installasjon av gassvarmere i franske hjem, og heller subsidiere varmepumper og biogassvarmere.

Planen er å være helt uavhengig av russiske gass- og oljeleveranser innen 2027.

Les også

Tyskere om avhengigheten til Russland: – Ikke bra i det hele tatt

Direktør for kraftforvaltning i Entelios, Andreas Myhre (t.h), har tidligere stilt opp i E24-podden. Her med E24-journalist Kjetil Hovland Malkenes og E24-kommentator Sindre Heyerdahl.

– Symbolpolitikk

– Dette viser i større grad en uniform og samstemt støtte for et Europa som skal klare seg energimessig uten Russland, men det blir mer symbolpolitikk i denne fasen, sier Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i Entelios, til E24.

Myhre tolker energigrepene som veldig forventet, og mener de ikke vil ha en stor påvirkning på dagens energisituasjon. Han mener markedet heller vil legge vekt på EUs nye plan kalt «RePower EU».

Planen kom som et respons på Russlands krig i Ukraina, og skal sørge for at EU blir uavhengige av Russlands fossile energi.

– Verdt å merke seg er at fy-ordet kullkraft ikke er nevnt i EUs RePower-plan, og heller ikke atomkraft trekkes frem som en løsning, sier han.

Rettelse: I den første versjonen var EUs plan omtalt som «ReCharge», det riktige er «RePower». Dette ble rettet mandag 28. mars klokken 07.50.

Les også

Mener EUs løsrivingsplan gir store muligheter for Norge

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Energipolitikk
  2. Tyskland
  3. Nederland
  4. Fornybar energi

Flere artikler

  1. Atomkraftdebatt skyller over Europa under Putins krig

  2. EU avviser Putins rubelkrav

  3. Norge blir ikke med på historisk havvindsatsing i Nordsjøen

  4. Tror stans i russisk gass vil gi strømpris opp mot fem kroner kilowattimen

  5. Tyskere om avhengigheten til Russland: – Ikke bra i det hele tatt