Den nye klimarapporten har ett lyspunkt

Tidsvinduet for å bevare en klimarobust klode blir stadig kortere, advarer FNs klimapanel i rapporten som ble offentliggjort mandag.
  • Marie Misund Bringslid (Bergens Tidende)
Publisert: Publisert:

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. FN: – Halve kloden bør vernes

Rundt åtte prosent av verdens jordbruksland kan bli ubrukelig på grunn av klimaendringer.

Store utslippskutt er ikke nok til å sikre en levelig fremtid. FNs klimapanel mener store deler av planeten bør vernes.

I den nye klimarapporten, som ble lagt frem mandag formiddag, anslår FN at mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker lever i områder som allerede er sårbare for klimaendringer. Temperaturøkning og varmere klima stresser planter og dyr på en måten verden ikke har sett på titusenvis av år, heter det i rapporten.

Selv om man lykkes med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, som politikerne har satt som mål i Parisavtalen, vil man likevel oppleve en rekke farlige klimahendelser de neste 20 årene. Og med enda sterkere oppvarming blir konsekvensene langt verre.

Det store bildet: Selv om rapporten fra FNs klimapanel er dyster lesing, har den ett lyspunkt: Det er fortsatt mulig å oppnå en levelig fremtid. Men det vil kreve en radikal endring av alt fra energisystemer, økonomi og industri til organisering av byer og samfunn, slår rapporten fast.

2. Europa vil frigjøre seg fra russisk energi

Ursula von der Leyen er president for EU-kommisjonen.

Ukraina-konflikten ser ut til å fremskynde EUs ambisjoner om å bli mindre avhengig av import av energi fra Russland. Blant annet i Tyskland kan det bli aktuelt å iverksette planer for fornybar energi raskere, sier Citi-analytiker Martin Wilkie til Bloomberg.

I starten av uken steg en rekke aksjer innen fornybar energi i Europa, og flere investorer mener Russland-sanksjonene kan gjøre det mer attraktivt med fornybart. De påpeker at flere norske selskaper kan være godt posisjonert for en grønn opptur på børsen.

Derfor er det viktig: Avhengigheten av russisk olje og gass har gitt Puten et grep om vestlig politikk altfor lenge, sa Storbritannias statsminister Boris Johnson. EU har allerede laget en kriseplan i tilfelle Russland skulle strupe gassforsyningen til Europa på kort varsel. Russland står for hele 40 prosent av EUs gassimport, mens Norge leverer rundt 20 prosent. Dersom EU gjør seg mindre avhengig av gass og fossil energi, vil Putin miste et viktig forhandlingskort.

3. Skroter prestisjeprosjekt for hydrogen

Fra venstre Sturle Bergaas frå Equinor , BKK Bjørn Sundland og Steinar Madsen frå Wilhelmsen.

Det skulle bli en stor fabrikk for flytende, grønn hydrogen. Nå stopper Eviny, Equinor og Air Liquide milliardprosjektet Aurora.

Prosjektleder i Eviny, Bjørn Sundland, har jobbet med prosjektet i mange år. Han forklarer at markedet ikke var modent nok, og at de ikke har klart å finne nok kunder til hydrogenet som skulle produseres på Mongstad. Hydrogenprisen blir, med dagens virkemiddelapparat, for høy i konkurranse med annet drivstoff, sier Sundland til BT/E24.

Skrotingen får også konsekvenser for et annet prestisjeprosjekt. Rederiet Wilhelmsen skulle gjennom datterselskapet Topeka bygge to hydrogendrevne skip, som var avhengige av Mongstad-prosjektet. Nå kan også disse planene havne i skuffen, ifølge rederiet.

Luftslott eller realitet? Mens USA og flere europeiske land allerede har ambisiøse hydrogenplaner, mangler et viktig ledd i satsingen her hjemme. Det er infrastruktur og stabil tilgang på hydrogen. Næringsminister Jan Christian Vestre har tidligere sagt at Støre-regjeringen vil ha en offensiv hydrogen-strategi og at de vurderer flere virkemidler for å få opp satsingen på hydrogen i Norge.

4. Her renner strømpengene inn

Sigmund Dyrhovden har sitt eget kraftverk.

De siste månedene har hobbyen til Sigmund Dyrhovden blitt en pengemaskin. Med skyhøye strømpriser har hans eget lille kraftverk, bygget på slektsgården Dyrhovden i Samnanger, skapt god inntekt. Kraftentusiasten forteller at han vanligvis pleier å tjene mellom 120.000 og 150.000 kroner i året. Nå har han tjent like mye på den rene, lokalproduserte kraften, på to måneder.

Småkraftverkene står for rundt seks prosent av strømmen her til lands, og i området rundt Dyrhovden ligger store og små kraftverk tett. Dyrhovden bruker kraften han produserer til strøm til en løe og selger resten til spotpris til et selskap i Bergen.

Grønn gevinst: NVE-sjef Kjetil Lund advarte nylig om at strømprisene kan holde seg høye i hele år og i verste fall i flere år. Sigmund Dyrhovden mener inntektene fra småkraftverket likevel er for usikker til å gå av med pensjon.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Her skulle hydrogenfabrikken byggast. No er prestisjeprosjektet lagt på is.

  2. Forbud mot billig kjøtt og rødt kort til utslippslandene. Her er ukens oppsummering.

  3. Ny FN-rapport: – Opptil halve kloden bør vernes

  4. Blomkålene på havbunnen kan forsvinne helt. Derfor må oppdrettsanlegget flytte.

  5. Mener EUs løsrivingsplan gir store muligheter for Norge