Vurderer skatte- og avgiftsgrep for sirkulærøkonomi

Onsdag legger regjeringen frem en fersk strategi for sirkulærøkonomi. Den vil sette ned et utvalg som skal vurdere økonomiske virkemidler.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Det grønne skiftet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn presenterer strategien på Den store sirkulærkonferansen i Porsgrunn.

Han trekker frem regjeringens ambisjon om at Norge skal bli et foregangsland for grønn sirkulærøkonomi.

– Sirkulærøkonomi er noe grunnleggende fornuftig. Det handler om å forvalte ressursene våre best mulig, sier han.

Regjeringen opplyser i en pressemelding at den jobber med å sette ned et utvalg som skal gå gjennom skatte- og avgiftssystemet og vurdere økonomiske virkemidler som kan gi en mer sirkulær økonomi.

Regjeringen skriver at den vil ha en ryddesjau i lover og regler for å sikre bedre resirkulering.

– Mye av dagens regelverk hindrer at ressurser blir godt nok utnyttet, og vi varsler nå en stor ryddesjau for å oppdatere regelverk og planlegge for nye utfordringer, sier Rotevatn.

Les også

Jekket opp 2019-utslippene etter statistikkfeil: Norges klimautslipp falt i coronaåret 2020

Vil endre byggteknisk forskrift

Regjeringen vil også gjøre det lettere for byggenæringen å vedlikeholde og modernisere bygg, og øke gjenbruken av byggevarer.

Snart blir det sendt på høring et forslag om endringer i byggteknisk forskrift som vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra bygg, skriver regjeringen.

Regjeringen vil også utarbeide en handlingsplan for å øke andelen av klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp.

– Svært fornøyd

– Vi er svært fornøyd med at regjeringen nå setter ned et utvalg for å se på skatter og avgifter med mål om å stimulere til en sirkulær økonomi, slik Virke har bedt om, sier Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen.

Han mener at EU har kommet langt med sin sirkulærsatsing, og at det derfor er naturlig at regjeringen ser til EU når de skal realisere sin strategi. Kristensen ser også positivt på mulighetene for gjenvinning av byggematerialer.

– Det er potensial for tusenvis av nye arbeidsplasser bare på å gjenvinne og gjenbruke byggevarer, sier han.

Les på E24+

Dette kan bli Norges nye skattkammer. Nå begynner slaget om gruvedrift på dypet

– Savner målbare indikatorer

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond er positiv til strategien, og mener den inneholder mange gode ideer og tiltak.

– Men vi savner konkrete, målbare indikatorer som gjør det mulig å følge utviklingen, og som gir tydelige rammer for næringslivet og samfunnet, sier Andaur i en kommentar.

Hun etterlyser nye virkemidler som miljøavgift på «jomfruelige» ressurser, utvidet produsentansvar for flere produkter og næringer og investeringer i tiltak gjennom virkemiddelapparatet.

– Nå skal det altså settes ned utvalg for å vurdere dette videre. Vi ber alle involverte få opp farten, slik at vi ikke havner bakpå – igjen, sier Andaur.

– Må redusere fotavtrykket

Statsminister Erna Solberg var med på konferansen via en forhåndsinnspilt video, der hun etterlyste bedre kildesortering og resirkulering av blant annet klær.

– I årene som kommer skal klimautslippene ned, sa Solberg.

– Vi må redusere fotavtrykket vårt. Vi må gjenvinne mer, og vi trenger en økonomi som er mer sirkulær. Avfallspolitikken og avfallsbransjen blir avgjørende, sa statsministeren.

Også sentralbanksjef Øystein Olsen var med via en forhåndsinnspilt video, der han pekte på at investorer er blitt mer opptatt av miljø, klima og sirkulærøkonomi, inkludert Oljefondet.

– Fra et investeringssynspunkt trengs bedre rapportering på bærekraft, sier Olsen.

Les også

Kritiserer regjerings matsvinn-politikk: Kan bli lovendringer

– Ubrukelig

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener at strategien ikke legger opp til at Norge skal bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi.

– Strategien beskriver godt hva som må til for at vi skal få en sirkulær økonomi, men uten overordnede, målbare mål og virkemidler som vil ta oss dit blir strategien ubrukelig, sier hun.

– Det settes verken mål om å redusere avfallet eller det totale ressursforbruket til norsk økonomi. Vi får ikke en sirkulær økonomi med denne strategien, sier hun.

Riise mener også det er synd at regjeringen ikke har en lov om kasting av mat med i strategien. Stortinget ba om et forslag til en matkastelov i 2018, men Riise påpeker at den ikke kommer i denne stortingsperioden.

– Stortinget har etterlyst loven flere ganger, og først nå skriver regjeringen at de ikke går videre med dette arbeidet nå, sier hun.

Hun peker på at regjeringen viser til en frivillig bransjeavtale og arbeid inn mot kommuner og fylkeskommuner, men mener dette ikke er nok.

– En matkastelov kan forplikte alle aktører i matbransjen, ikke bare de beste i klasen, til å forebygge matsvinn, sier hun, og etterlyser i tillegg tiltak knyttet til tekstilindustrien og forbruket av klær.

– Det er en grov forsømmelse at den norske strategien for sirkulær økonomi ikke inneholder konkrete politiske tiltak rettet mot tekstilindustrien, som EU nå prioriterer for miljøtiltak, sier hun.

– Mangler konkrete virkemidler

– Det mangler fortsatt konkrete virkemidler for å skape marked for sirkulære løsninger, sier fagsjef Stig Schjølset i Zero i en kommentar.

Han mener det er positivt at regjeringen slår fast at det kommer klimakrav i byggteknisk forskrift.

– Det er nettopp denne typen virkemidler vi hadde ønsket oss mer av i strategien, sier han.

Schjølset etterlyser blant annet politikk for å ta i bruk resirkulert plast, slik at man unngår at mye av plastbruken baseres på ny fossil råvare.

– Med tre års arbeid hadde vi forventet mer enn at regjeringen har bestilt et nytt kunnskapsgrunnlag fra Miljødirektoratet, sier Schjølset.

Etterlyser tiltak for små og mellomstore bedrifter

Stiftelsen Miljøfyrtårn peker på at regjeringens strategi ser ut til å fokusere mest på større selskaper, mens små og mellomstore bedrifter utgjør hele 98 prosent av landets bedrifter.

Stiftelsen mener disse ofte blir glemt av støtteordninger og omstillingsprogrammer. Mange bedrifter kan heller ikke delta i offentlige anbudsprosesser fordi prosjektene er for store.

– Det offentlige kan legge bedre til rette for at små aktører får delta i offentlige anbudsrunder ved å dele opp store prosjekter i flere mindre anbud. De små har ofte spisskompetanse innen grønne løsninger, men utestenges når prosjektene blir for store, sier daglig leder Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Klima
  3. Avfall
  4. Sveinung Rotevatn
  5. Erna Solberg
  6. Porsgrunn
  7. Tekstilindustrien

Flere artikler

  1. Mener Norge må gjøre langt større klimakutt: – En klimabombe

  2. Tajik om Zeros «klimabombe»: – Spikeren i kista for høyreregjeringens klimaplan

  3. Rotevatn setter ned nytt klimautvalg: – Viser hvor mye det haster med å omstille oss

  4. Jekket opp 2019-utslippene etter statistikkfeil: Norges klimautslipp falt i coronaåret 2020

  5. EU lanserer ny klimapakke. Dette betyr den for norsk næringsliv.