Tviler på at Norge når 2030-klimamål: – Det ser avgjort ikke sånn ut

Norge er milevis unna å nå klimamålet for 2030, slår politikere og næringslivsfolk fast på Zerokonferansen. – Det synes helt usannsynlig, sier investor Jens Ulltveit-Moe.

Investor Jens Ulltveit-Moe.
Publisert:

Det er en fullpakket sal da Zerokonferansen åpner torsdag morgen. Her er politikere, næringslivsledere og organisasjoner samlet for å diskutere løsninger og utfordringer på klimakrisen.

Det har nettopp vært klimatoppmøte i Egypt, og den norske regjeringen har meldt inn et mål om 55 prosent utslippskutt i Norge innen 2030 til FN.

Samtidig viser regjeringens egne tall at utslippskuttene bare ligger an til å bli på 25 prosent innen 2030.

Flere av deltakerne på konferansen tviler på at målet vil bli nådd.

– Det ser avgjort ikke sånn ut, sier investor Jens Ulltveit-Moe.

– Det synes helt usannsynlig. Og vi får bare håpe at noe av dette går inn, men både det og 1,5-gradersmålet virker skuffende fjerne i øyeblikket, sier han til E24 i en pause.

Zerokonferansen demonstrerte at politikerne er delt i synet på klimapolitikken. Minst fornøyd var SV-leder Audun Lysbakken og Venstre-leder Guri Melby.
Les også

Mener det haster med norske klimakutt etter Egypt-møte: – Lite sjarm og mye sheik

– Langt igjen

Under konferansen fikk Zero-leder Sigrun Gjersløw Aasland en gruppe politikere til å stille seg opp på scenen ut fra hvor god de mente klimapolitikken var.

– Det er langt igjen, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) fra scenen.

Han var naturlig nok mer fornøyd med egen politikk enn de andre deltakerne, Venstre-leder Guri Melby, SV-leder Audun Lysbakken og Høyres Nikolai Astrup.

– Vi er ganske enkelt ikke i rute, sa Lysbakken fra scenen.

Les også

Norges skjerpede 2030-klimamål: – En formidabel utfordring

Tvilende til nok kutt

Venstre-leder Guri Melby tviler på at 2030-målet nås.

– Det er vanskelig å svare et klart ja på det, sier hun.

– Alle prognoser viser at det vil være veldig vanskelig og kreve en mye mer offensiv politikk enn det vi fører i dag. Men vi må ikke gi opp målet, sier Melby til E24.

Venstres leder Guri Melby mener en lavthengende frukt er at alle nybygg må ha solcelleanlegg på tak.

Spesielt mener hun det er skuffende at regjeringen har valgt å kutte i klimatiltak som Klimasats og at de fører en mindre offensiv elbilpolitikk. I tillegg mener hun det er feil medisin å øke skattene på vindkraft og vannkraft.

– Vi må bygge ut mer fornybar kraft i Norge, sier Melby.

Hun ville heller hatt tiltak for å kutte utslipp i blant annet oljebransjen.

– Med en gang vi får interessekonflikter, som med industrien og oljenæringen, så feiger politikerne ut gang på gang, sa Melby fra scenen.

Les også

Havvind-somling kan velte klimamålet

Krever modige politikere

Runa Haug Khoury, som leder Aker Biomarines plastselskap Aion, mener det er avgjørende at regjeringen legger til rette for å kommersialisere grønne forretningsmodeller.

– Politikken må ha sterkt blikk for å skape markeder og de må gå det nye næringslivet i møtet, sier Khoury.

Aion-sjef Runa Haug Khoury står på stand på Zerokonferansen. Selv mener hun at strengere regler for plastresirkulering kan hjelpe Aion med å skalere opp.
Les også

Ny rapport: Norge er ikke i rute til å nå klimamålene

Karoline Andaur i WWF Verdens Naturfond mener det viktigste for å nå klimamålene er modige politikere.

– Først og fremst må statsminister og finansminister bli enige om å snu investeringene og satse på de tingene som vi vet tar oss aller nærmest klimamålet. Vi trenger umiddelbare klimatiltak, sier hun.

Andaur mener Norge må gå foran som et rikt land med store ressurser.

WWF-leder Karoline Andaur.

– Må sterkere virkemidler til

Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund tror ikke 2030-målet nås.

– Jeg tror det må sterkere virkemidler til, sier han til E24.

Han påpeker at EU trolig vil inkludere shipping i kvotesystemet ETS fra 2024, og da kan Norge få tilgang på 2–3 milliarder kroner i året fra disse innbetalingene. Til sammenligning tilføres det eksisterende NOx-fondet rundt én milliard kroner i året. Fondet er et spleiselag der virksomheter kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak.

– Ved å putte penger inn i samme strukturen, i form av et CO₂-fond, har man egentlig det man trenger for å drive det grønne skiftet raskere i maritim næring, sier Solberg.

Han etterlyser også økt kraftproduksjon, fordi det trengs for å produsere hydrogen og ammoniakk som kan erstatte fossil energi.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.

Mener skatt bremser utbygging

Nikolai Astrup fra Høyre mener det er mulig å nå klimamålene, men også han er bekymret for at den nye skattepakken rettet mot vind- og vannkraft svekker rammebetingelsene.

– Jeg tror det er fullt mulig å komme veldig nære målene, men det forutsetter at vi øker krafttilgangen betydelig og at næringslivet har tilstrekkelig tilgang på kapital, sier han.

Næringspolitiker Nikolai Astrup fra Høyre er bekymret for at regjeringens foreslåtte skattepakke på vind og vann vil hindre utbygging.

Astrup peker på at kraftproduksjonen må øke med rundt 50 prosent på relativt kort tid. Han mener det må bli enklere å oppgradere vannkraft og bygge ut mer vindkraft på land. Sistnevnte krever en holdningsendring, ifølge Astrup.

– Skatteendringen for vindkraft på land og måten regjeringen har håndtert den saken, gjør at den politiske risikoen ved å investere i Norge er blitt veldig høy. Det er svært uheldig i en tid der vi kommer til å trenge enormt med kapital for å investere i blant annet havvind og nye store industrietableringer, sier han.

Han mener blant annet at regjeringen bør gjøre et unntak for Equinors havvindprosjekt. De har foreslått Trollvind-prosjektet med en kapasitet på 1 gigawatt utenfor Bergen i 2027. Dette for å elektrifisere egne olje- og gassfelt.

Les også

Equinor vil ha hurtigløp på havvindprosjekt. Mindre aktører er skeptiske

Lars Røsæg fra Yara ønsker seg mer fornybar energi så Yara kan elektrifisere sin utslippstunge fabrikk på Herøya.

Vil ha et punktutslippsprogram

Visepresident Lars Røsæg i Yara mener klimamålet er ambisiøst, men mulig å nå dersom regjeringen konsentrerer seg om de største utslippskildene først.

– Vi må jobbe med å kutte der utslippene er størst. For å nå det trenger vi riktige virkemidler og en dramatisk utbygging av fornybar energi, sier han.

I Norge står de ti største punktutslippene i fastlandsindustrien for omtrent 15 prosent av de norske samlede utslippene. Blant dem er Yaras fabrikk på Herøya som de ønsker å elektrifisere. For å få til det trengs krafttilgang og støtteordninger.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet