Etter styrtregn gikk Ahr-elven gikk kraftig over sine bredder og forårsaket store ødeleggelser i Insul i Tyskland i juli.

Tydelig og overhengende fare

Inntil nylig tenkte de fleste at klimakrisen lå et stykke unna. Dels i tid; en trussel vi så konturene av i fremtiden. Dels i rom; en fare som manifesterte seg gjennom nedsmelting av polene, havstigning i små øysamfunn, tørke i fattige land - langt unna våre robuste, moderne samfunn.

  • Steffen Syvertsen
    konsernsjef i Agder Energi
  • Bjørn K. Haugland
    Adm. dir. i Skift, næringslivets klimaledere
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Som den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel dokumenterer, omgis vi alle allerede av en tydelig og overhengende fare.

CNNs Angela Dewan reflekterte i slutten av juli over hvordan den utviklede verden i løpet av kort tid er blitt en del av klimakrisens frontlinje. I løpet av noen uker steg temperaturene i normalt kjølige deler av Canada til opp mot 50 grader celsius. I USA svidde 80 ukontrollerte branner av områder som i sum var dobbelt så stort som tidligere Vestfold fylke. I Tyskland, Belgia og Østerrike har voldsomme regnskyll skapt flommer som har tatt livet av flere hundre mennesker og pulverisert solide bygninger som har stått i over 100 år.

FNs neste klimatoppmøte, COP26, avholdes i Glasgow i november. Parisavtalen er fundamentet for en verden der global oppvarming antas å holde seg under et nivå vi tåler. Men fortsatt er det dyp uenighet om hvordan man kommer dit. Det krangles om global kvotehandel, rike lands finansiering av klimatiltak i utviklingsland er langt unna en løsning, en rekke land har unnlatt å levere inn nye ambisjoner for klimatiltak, andre har ikke skjerpet sine klimamål.

COP26 vil finne sted blant annet i skyggen av en ny rapport fra FNs klimapanel. Rapporten advarer om at nærmere to milliarder mennesker lever i områder som kan bli rammet av hetebølger som overskrider menneskelig tåleevne.

Det dreier seg med andre ord om en risiko for ødeleggelser og tap av menneskeliv i en størrelsesorden vi bare finner i scenariene ved en mulig kjernefysisk krig. Denne risikoen, som ble satt på spissen under Cuba-krisen i 1962, bidro til den såkalte ikkespredningsavtalen i 1968. Den har tre formål: Ikkespredning av atomvåpen, nedrustning og fredelig utnyttelse av kjernekraft. Traktaten overvåkes som kjent av FNs atomenergibyrå IAEA.

Man skal ikke trekke parallellene mellom atomkrigsfrykten og klimakrisen for langt. Det som vanskeliggjør arbeidet med konkrete klimatiltak handler om et mangfold av interessekonflikter, mens det som resulterte i en rekke avtaler om atomvåpen og nedrustning handlet om ganske tydelige supermaktkonflikter der de to største maktene i det store og hele kunne pålegge sine allierte å marsjere i takt.

Men én sammenligning kommer vi ikke forbi – trusselens omfang. Det dreier seg om millioner av menneskeliv, kanskje milliarder. Det dreier seg om flukt fra ulevelige områder og økende konflikter om migrasjon. Om hva som skjer i havet, det viktigste matfatet vårt i fremtiden, der muslinger utryddes, tangskogene forsvinner, fiskestammer tvinges til nye beiter og fuglefjell dør ut. Om hva som skjer på landjorden, der tørke eller flom knekker jordbruket. Selv bunnsolide middelalderbyer i Europa svikter i grunnvollene.

Vi kommer heller ikke forbi at vi dag allerede er under aggressive angrep fra en natur vi selv har brakt i ubalanse. Atomkrigen kom ikke, klimakrisen er her alt.

Å forplikte landene på Parisavtalens mål har vært krevende. Å få på plass konkrete tiltak er enda vanskeligere. Men spørsmålet nå er ikke lenger bare hvordan vi skal halte fremover for å nå et mål om en karbonnøytral verden. Spørsmålet er også hvordan vi i fellesskap skal bekjempe de pågående utbruddene av klimakrisen, som trolig vil bli verre og verre frem mot 2050.

Vi kan lære noe av politikken som fulgte etter ikkespredningsavtalen. Dels av avspennings- og nedrustningsprosesser på globalt nivå, men også av hvordan landene investerte for å trygge befolkningene og samfunnene mot konsekvensene av en mulig kjernefysisk krig. Internasjonalt betyr det i dag å få avkarbonisering høyere på dagsordenen, i hvert enkelt land handler det om tiltak mot hetebølger, branner, flommer og havstigning.

Og i enda større grad enn under nedrustningsprosessene trenger vi det sivile samfunn som en pågående aktør i kampen mot klimakrisen. Derfor er noe av det mest oppmuntrende som skjer nå at global investorkapital i økende grad satser på grønne investeringsmuligheter og styrer unna fossil energiproduksjon og fossilt forbruk. 

Et virkemiddel vi kan ta med oss fra kampen mot et kjernefysisk ragnarokk er sivil mobilisering for fossilfrie soner, parallellen til atomvåpenfrie soner. Vi kan arbeide for fossilfrie verdikjeder i næringslivet. Vi kan arbeide for fossilfrie bygder, byer og bydeler. Slike soner kan også omfatte leting og produksjon i særlig sårbare områder, slik USAs president Joe Biden ønsker for Arktis. Det kan være startpunktet for mer omfattende avtaler om hvordan produsentlandene kan begrense sin utvinning.

Faktum er dette: Enten vi lever i skogsbygder i California eller Canada, i flomutsatte områder i Kina og India, i kystbyer på alle kontinenter, i eldgamle sentraleuropeiske innlandsbyer, i uttørkede bygder i Bangladesh, Pakistan og store deler av Afrika, rammes vi av en klimatrussel som er tydelig og overhengende.

Vi har ikke råd til og lov til å være passive.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klimaendringer
  2. Klimatoppmøtet

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Nå kommer den viktigste klimarapporten på syv år. – Den er svært alvorstung.

  2. Klimaforskerne har aldri vært sikrere: – Mer intenst for hver grad temperaturen øker

  3. FNs generalsekretær: Verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming

  4. Dramatisk beskjed i klimarapport: «Kode rød» for menneskeheten

  5. Ungdomsrepresentanter på klimatoppmøtet: – Vi er til pynt