Klimakrasj, gigaregning og vindbein i betong

Denne uken har en rekke kjente personer lagt ut innlegg på Instagram om hva de gjør for det grønne skiftet. Det var Gunhild Stordalen som sparket i gang utfordringen, og har fått med seg selveste statsministeren, Aftenposten-sjef Trine Eilertsen og TV-programleder Guri Solberg. Så hva gjør du for #detgrønneskiftet?

  • Marie Misund Bringslid
Publisert: Publisert:

1. Full klimakrasj i Stortinget

Regjeringens klimamelding fikk ikke flertall. Her er klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og statsminister Erna Solberg fotografert med isbjørnen Nina tidligere i år.

Miljøvernere er bekymret over at Stortinget ikke kom til noen bred enighet om regjeringens klimamelding.

Den siste tiden har flere konkrete klimatiltak kommet på bordet, som økt CO₂-avgift og elektrifisering av norsk sokkel. Det har ført til at uenighetene i klimapolitikken har blitt tydeligere. Noen partier er sterkt mot dyrere drivstoff og mot vindkraft på land.

Bærebjelken i regjeringens klimaplan er å tredoble CO₂-avgiften til 2000 kroner pr. tonn innen 2030. Ifølge regjeringspartiene er politikerne i prinsippet enige om at CO₂-avgiften må opp, men ikke hvordan det skal gjennomføres.

Men, men, men: Både Senterpartiet og Frp sterkt uenig. Det har gjort det vanskelig å få til en bred enighet på Stortinget om en tidsplan for opptrappingen av avgiften.

I bunn og grunn: Det skaper usikkerhet om hvilken politikk kommende regjeringer vil føre. Og er det noe næringslivet etterlyser for å satse på klimatiltak, så er det forutsigbarhet om rammevilkårene.

2. Oljeplattform får strøm – men bransjen må selv ta gigaregningen

De omstridte hardangermastene frakter kraft til Samnanger. Nå vil Statnett elektrifisere sokkelen herfra.

Oljeindustrien står i dag for våre største utslipp, som bransjen selv ønsker å få ned ved elektrifisering av oljefelt.

Dette vil kreve betydelige investeringer i kraftnettet, og regningen kan bli sendt til oss strømkunder gjennom nettleien.

Men da Statnett denne uken gikk inn for elektrifisering av NOA/Krafla-feltet, sendte de oljeselskapene en uventet gigaregning.

Oljefeltet får nemlig ikke koble seg til nærmeste punkt som ligger på Kollsnes, men skal forsynes med strøm fra Samnanger.

For å få dette til må det legges en ny sjøkabel ut til Nordsjøen, som Equinor og Aker BP selv må betale for.

Dykk dypere: For noen uker siden gikk Stavanger Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk hardt ut og etterlyste et folkeopprør mot elektrifiseringen av sokkelen. Hun kaller planene for «et spleiselag for å få oljebransjen til å se grønnere ut».

3. Vil ha 100 hydrogenlastebiler om fire år

Posten er en av flere aktører som nå ønsker å ta i bruk hydrogenlastebiler for å kutte utslipp. Bildet er fra Hellestø-stranden i Sola.

Flere transportselskaper som Posten, Coop og Schenker har satt seg mål om å ha til sammen 100 hydrogenlastebiler på norske veier innen 2025.

Det store bildet: En rekke land i Europa er i ferd med å drysse ut titalls milliarder kroner på hydrogen til industri og tungtransport. Også i Norge finnes det en rekke satsinger på hydrogen, særlig knyttet til maritim næring.

Men, men, men: En hydrogenlastebil er rundt fem ganger så dyr i innkjøp som en fossil lastebil. Og partene i samarbeidet påpeker at det må bygges nok fyllestasjoner for at næringslivet skal være villig i å investere i ny teknologi. De mener prosjektet vil være avhengig av et privat-offentlig samarbeid for å lykkes, og vil ha støtte fra Enova.

4. Her vokser vindbeina tre meter i døgnet

Byggeleder Thomas Dahl skal bli med fundamentene, når de først skal slepes til Vindafjord, siden til Gulen.

På Stord i Sunnhordland er Aker Solutions-verftet i ferd med å bygge verdens første flytende betongfundament for havvind til Hywind Tampen.
De sylinderformede fundamentene skal bli «flytende bein» til havvindturbiner, som skal forsyne fem oljeplattformer i Nordsjøen med strøm.
På verftet skal de bygges til sammen elleve havvindbein i en halv meter tykk betong. Og akkurat nå vokser beina tre meter i døgnet.
Hywind Tampen skal kutte CO₂-utslipp med 200.000 tonn årlig.

Prislapp: Equinor anslår at vindprosjektet vil koste i underkant av fem milliarder kroner. Prosjektet har fått statsstøtte fra Enova på hele 2,3 milliarder kroner.

Les også

Erna, vi må snakke om mat

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippsamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Elektrifisering
  2. Næringsliv
  3. Equinor
  4. Hywind
  5. Utslipp
  6. Klimapolitikk
  7. Hydrogen

Flere artikler

  1. Milliardgevinst, industrieventyr og klimakrise som forretningsmulighet

  2. Betalt innhold

    Derfor sammenlikner Equinor seg med fotballstjernen

  3. Betalt innhold

    De slipper ut millioner av tonn klimagasser. Slik skal de bli grønne.

  4. Regjeringens CO₂-grep blir dyrt: Equinor venter ekstraregning på 3,4 milliarder i 2030

  5. Frykter fastlåst politisk situasjon: Mener havvind kan løse flokene i det grønne skiftet