Bildet viser Kårtstø gassterminal i Nord-Rogaland.

EUs klimakredibilitet i fare

I gangene i Brussel utkjempes det nå en hard kamp: Kan fossil gass defineres som bærekraftig? Ekspertene sier nei, gasslobbyen ja. Svaret vil være avgjørende for klimakredibiliteten til ett av EUs store prestisjeprosjekter.

  • Lina Strandvåg Nagell
    Lina Strandvåg Nagell
    Sustainable finance and economy manager, Bellona Europa
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Hvorvidt fossil gass uten fangst og lagring kan defineres som bærekraftig burde ikke stå sentralt i debatten om taksonomien. Men med en økende politisering av taksonomiens form og farge, er det dessverre akkurat der vi er. Ved hjelp av utsettelser og komplisert juridisk sjargong pågår arbeidet for fullt bak lukkede dører for å snike inn gass som bærekraftig – tross ekspertråd om det motsatte.

Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. Den vil gi informasjon om økonomiske aktiviteters bidrag til å nå klimamålene. Slik er den tenkt å bidra til at investeringer flyttes til grønn økonomisk aktivitet. Selv om prosessen har vist seg å være utfordrende, er det stor enighet både i næringsliv og politikk: vi kan ikke lenger gå i blinde når det kommer til «grønne» investeringer.

Hva skal så defineres som «grønt» og «bærekraftig»?

Nå har det endelig blitt publisert faktiske kriterier for to av taksonomiens seks hovedmål, for begrensning av klimaendringer og klimatilpasning. Kriteriene setter grenser for utslipp eller miljøpåvirkning, som alle «bærekraftige» aktiviteter må holde seg innenfor for å bidra til satte klimamål. Hvor disse grensene settes definerer hele taksonomiens klimakredibilitet – hvis de er for svake, vil taksonomien ikke skape nødvendig tillit til omstillingen og dermed ikke flytte investeringer til reelt grønne prosjekter.

Nettopp derfor er striden om den fossile gassen så viktig: Den tester taksonomiens, og EUs, klimakredibilitet. Kommisjonens eget ekspertpanel har allerede slått fast at gass ikke bidrar til å bekjempe klimaendringene og nå klimamålene. Den europeiske investeringsbanken har også vedtatt å stoppe investeringer i gass. «To put it mildly, gas is over,» sa EIB-sjef Werner Hoyer senest i januar.

Men kampen pågår for fullt bak lukkede dører, som omtalt av av Ingeborg Eliassen i Stavanger Aftenblad i november. Gasslobbyen gir ikke opp denne kampen, og her er norske aktører sterkt representert.

Hvis taksonomien ender med å inkludere gass som bærekraftig aktivitet risikerer vi flere ting: grønnvasking av nye, utslippsintensive gassprosjekter; utvanning av taksonomiens kredibilitet på klima; og faktisk styrkede økonomiske insentiver til å flytte kapital til reelt grå eller brune investeringer.

Diskusjonen om hvorvidt gass kan sees på som en «overgangsaktivitet» i det grønne skiftet gjennom taksonomien, er nå offisielt utsatt til høsten. At gass ble tatt ut i siste øyeblikk har av noen aktører blitt sett på som en seier for taksonomiens klimakredibilitet. Denne seieren må ikke tas på forskudd. En klargjøring fra EU-kommisjonen, i tråd med egen ekspertgruppe, ventes, og det er bekymringsverdig at den fortsatt lar vente på seg.

Taksonomiens rolle er i bunn og grunn å fylle dagens informasjonsgap om hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige. Den inneholder ingen insentivordninger for å få investorer til å skifte sitt atferdsmønster. For investorer vil avkastning fortsatt komme først, men taksonomien gjør det mulig å identifisere hvilke aktiviteter som sammenfaller med grønn omstilling, og dermed hvilke aktiviteter som har et langsiktig investeringsperspektiv. Men uten kredibilitet – klimakredibilitet – vil taksonomien ikke kunne gjøre det den har potensial til, nemlig flytte de store pengene.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Omstilling
  2. Klima
  3. Klimapolitikk
  4. Ingeborg Eliassen
  5. Gass
  6. Fossil
  7. EU

Flere artikler

  1. Brune merkelapper på Norge

  2. Betalt innhold

    Kan lakseaksjer få grønt stempel og hva betyr det for sektoren?

  3. EUs taksonomi vil sette et bærekraftstempel på Langskip-investeringen

  4. Den norske oljefortellingen slår sprekker. Så hva nå?

  5. Verden mot netto null