Frykter regjeringens mål for havvindutbygging kan bli vanskelig å nå

Havvindprofessor Finn Gunnar Nielsen mener krigen i Ukraina gjør regjeringens nye havvindsatsing enda mer aktuell.

Wergelandgruppa har landets første industriområde der flytende havvindturbiner blir bygget i Sløvåg.
  • Frode Bjerkestrand (Bergens Tidende)
  • Arne Edvardsen (Bergens Tidende)
  • Ådne Lunde (Bergens Tidende)
Publisert:

Onsdag lanserte regjeringen nye og høye mål for bygging av havvind frem mot 2040.

Finn Gunnar Nielsen er professor med havvind som spesialfelt ved UiB og direktør ved Bergen Offshore Wind Centre (BOW). Han mener det er veldig positivt at regjeringen kommer med konkrete ambisjoner nå.

– Men jeg skulle gjerne sett at målet ikke lå så langt fremme. Vi skulle gjerne hatt delmål for 2030 og 2035 i tillegg.

– Hvorfor det?

– I politikken er det ofte enkelt å love ting som kommer langt frem i tid, men vi vet at ting kan endre seg. Delmål ville ha gjort dette mer forpliktende.

Professor Finn Gunnar Nielsen ved Universitetet i Bergen har jobbet med havvind i en årrekke.

– Bidrag til europeisk omstilling

Nielsen synes likevel det er positivt at regjeringen i det hele tatt setter et mål nå, slik de fleste europeiske land allerede har satt seg.

– Dessuten er det en solid satsing. Den utgjør nesten like mye installert effekt som hele vannkraftproduksjonen her til lands.

– Hvor realistisk er det med en så stor utbygging over 18 år?

– Når du tenker på hva Norge har brukt av ressurser på vannkraft opp gjennom historien, så er dette svært, sier vindprofessoren.

Han peker på at krigen i Ukraina har gjort energisikkerhet til et sentralt tema for utvikling av ny energi. Stabil kraftforsyning er definitivt blitt viktigere den siste tiden.

– Derfor tror jeg personlig at det er riktig at regjeringen nå tenker at dette også skal være et bidrag til den europeiske energiomstillingen, sier Nielsen.

Unitecs flytende havvindturbin, som blir drevet som en testturbin utenfor Karmøy, er foreløpig ganske alene langs norskekysten. Nå ønsker regjeringen seg rundt 1500 flere.

Frykter manglende kapasitet

– Hva tenker du om Norges evne til å gjennomføre vindkraftplanen?

– Vi har ressurser og areal. Men om vi har kapasitet til å bygge og drifte en slik satsing innen 2040, er jeg mer usikker på, sier Nielsen.

Han sier at Norge riktignok importerer turbiner og tårn fra andre land. Men at vi her i landet skal bygge understell og alt annet av installasjoner og operasjoner.

– Dette er noe regjeringen kanskje har undervurdert, mener Nielsen.

Han peker på at satsingen trenger et drifts- og operatørmarked, og installasjonene skal ha kontinuerlig vedlikehold.

– Hvor basene for havvindindustrien skal ligge, er også et stort spørsmål, sier han.

– I fjor vedtok Stortinget en gunstig skattepakke for oljenæringen. Hvordan vil det påvirke regjeringens vindkraftplaner?

– At politikerne har foret så mange penger inn i olje og gass, er en faktor som kan påvirke vindkraftsatsingen på kort sikt. Spørsmål om den gunstige oljeskatten reduserer evnen til å ta tak i omstillingen, er interessant.

Bygging av havvindindustri krever store ressurser. Her blir fundamentene til Equinors Hywind Tampen bygget hos Aker på Stord.

– Gledelig med fire statsråder

Gunnar Birkeland er administrerende direktør i Unitech Energy Group, et bergensbasert industriselskap som produserer utstyr og installasjoner både til olje- og havvindkraftindustrien. Selskapet eier også Norges første flytende havvindturbin, «Unitech Zefyros».

Birkeland er i utgangspunktet begeistret.

– Det er positivt at en samlet regjering kommer ut med en ambisjon som vi har foreslått og etterspurt. Og det er spesielt gledelig å se at det er fire statsråder som står der og snakker samme språk.

– Hva tenker du på da?

– Jeg har vært spent på hvor Finansdepartementet har stått i denne saken. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har vært tydelig fremoverlent, mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vet at satsingen skal koste mye penger og krever nye prioriteringer.

– Hva er du kritisk til?

– Det som ofte svikter i slike storsatsinger, er gjennomføringsevnen, sier direktøren.

Han mener regjeringens planer ikke kan realiseres uten at Olje- og energidepartementet og NVE får tilført betydelige ressurser.

– I dag har ikke byråkratiet kapasitet til å håndtere dimensjonene i regjeringens vindkraftprosjekt. Det finnes 12–15 potensielle utbyggere for prosjektet på Utsira nord. Dette er store organisasjoner med mange spørsmål. Det er ikke bare å lage en plan, den må få krefter nok til å gjennomføres, sier han.

– Staten må bidra

Birkeland mener det ikke kommer klart frem hvor stor omstilling som må til for å få realisert vindkraftutbyggingen. Han tror ikke det kan skje uten at staten bidrar til investeringene på Utsira nord, for eksempel.

– Dessuten må vi ha steder for å kunne gjennomføre utbyggingen. Det finnes ingen industriområder i dag som er i stand til å ta en slik enorm utbygging.

– Hvordan vurderer du tilgangen på arbeidskraft og kapasitet?

– Akkurat nå har alle selskapene fulle ordrebøker på grunn av skattepakken som kom fra Stortinget i fjor. Den har virket så det holder, og det er stort press på alle tilgjengelige ressurser frem til skattepakken løper ut, sier Birkeland.

Han sier at dersom vi skal begynne å bygge vindturbiner om fire–fem år, må vi investere i fasiliteter og infrastruktur nå.

– Industrien er klar til å investere, men her må det statlig hjelp til, sier Gunnar Birkeland.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Havvind
  2. Utsira Nord
  3. Utbygging

Flere artikler

  1. Havvind-industrien utolmodig: No er det tid for «speed dating»

  2. Kaller Coldplay «nyttige idioter for grønnvasking»

  3. SV trur hurtigspor for havvind kan gje 200 nye turbinar

  4. Betalt innhold

    Ønsker norsk havvindeventyr til Buøy: – Tro på å trekke vinnerloddet

  5. Betalt innhold

    – En stor mulighet for Askøy