Norge i bresjen for global plastavtale: – Ironisk at vi ikke er bedre på hjemmebane

Norge er verdensledende på gjenvinning av plastflasker gjennom panteordningen. Nå vil klima- og miljøminister Espen Barth Eide dra i land en historisk plastavtale på tvers av kontinenter.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og politisk rådgiver Maria Varteressian ser på plasteksempler som går til gjenvinning inne på kontorene til gjenvinningsanlegget Infinitum i Fetsund.
Publisert: Publisert:

FETSUND (E24): I Norge ble den første drikkeemballasjen av plast pantet i 1999.

– Det er på høy tid at vi får på plass tilsvarende krav og avgifter for all annen plast, sier Eirik Lindebjerg fra WWF Verdens naturfond.

Han leder miljøorganisasjonens politiske arbeid med plast, og var en av initiativtagerne til en global plastavtale allerede i 2017.

Om knappe to uker reiser Lindebjerg og den norske delegasjonen til Nairobi i Kenya for FNs femte miljøforsamling. Klima- og miljøminister Barth Eide (Ap) er årets president, og har lagt en slagplan for møtet:

Han vil få gjennom en rettslig bindende global plastavtale.

– Hovedformålet vil være å redusere plastforurensning til miljøet, og spesielt til havet hvor vi ser at plastforsøpling og plastforurensning har store konsekvenser, sier Barth Eide til E24.

Lite plast blir gjenvunnet

Samtidig som Norge er verdensledende på gjenvinning av plastflasker, blir andre former for plast sjeldent resirkulert.

Kun 28 prosent av plastemballasjen fra husholdninger blir materialgjenvunnet.

– Det er ironisk at vi ikke er bedre på hjemmebane, sier Lindebjerg.

Eirik Lindebjerg (til høyre) fra miljøorganisasjonen WWF Verdens Naturfond utfordrer klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

De blå og lilla søppelposene våre blir som regel sendt videre til Tyskland, som igjen eksporterer tre ganger mer plast enn de tar imot.

Lindebjerg mener Norge mangler konkrete tiltak og virkemidler som kan håndtere problemet. Det vil klima- og miljøminister Espen Barth Eide rydde opp i.

– Krav til merking og bruk av produsentansvar er virkemidler som kan være aktuelle. Vi må redusere avfallsmengdene og øke materialgjenvinningen på plast, sier klimaministeren.

– En avgift på noen av de største avfallsgruppene, som for eksempel plastemballasje, vil være noe vi må se på, sier han videre.

Les også

Kritiserer Norgesgruppen for Dollarstore-oppkjøp: – Helt feil retning

Nye arbeidsplasser

Prismekanismer som gjør at produsenter tar plastprodukter tilbake og resirkulerer dem, er et av tiltakene som diskuteres mellom Lindebjerg og Barth Eide inne på Infinitums plastsorteringsanlegg i Fetsund.

Det er ellers klar tale fra plastsorteringsselskapets administrerende direktør.

– Vi ber Espen Barth Eide innføre en materialeavgift for drikkeemballasje. Det vil si en avgift på bruk av nytt plastmateriale. Da vil vi sikre at all plast Infinitum samler inn brukes i nye flasker. Da gir vi plasten et langt og meningsfylt liv, sier Kjell Olav Maldum.

Hos Infinitums plastsorteringsanlegg i Fetsund, er det klar tale fra administrerende direktør Kjell Olav Maldum.

I 15 år har han ledet bedriften som har ansvaret for panteordningen i Norge. Privateide Infinitum har fire anlegg i Norge og har til sammen 70 ansatte.

Hit til Fetsund kommer mesteparten av panteflaskene. Resirkuleringsgraden er på 98 prosent. Maldum mener resirkuleringen av andre former for plast kan bidra til høy verdiskapning i Norge.

– Dette kan generere tusenvis av arbeidsplasser, sier Maldum.

Gjennom panteordningen blir over 800 millioner bokser og nesten 600 millioner flasker resirkulert hvert år. Det betyr at over 11.000 tonn aluminium og 22.000 tonn plast ikke kommer på avveie.

Infinitum har også utviklet et pantesystem for plastbegre på festivaler, et system for øltønner og et for vinflasker.

Pantesystemet i Norge har vært en stor suksess på grunn av utvetydige reguleringer.

Stort gap i systemet

– Hvis plastprodukter ikke er del av en god retur- eller produsentansvarsordning, blir det fort gjerne forsøpling. Derfor må det stilles strengere krav til produsentene, og avgifter som gjør det lønnsomt å samle inn og resirkulere alt, sier Lindebjerg.

Nye produkter må designes for å kunne brukes på nytt, og det må lønne seg å resirkulere dem, mener han. For å få til dette krever han at politiske tiltak kommer på plass.

Og snart kommer europeiske reguleringer som Norge må følge. Lindebjerg mener den norske regjeringen bør lede an og med finansiell støtte til utviklingsland.

– Finansiering til å utvikle sortering- og gjenvinningsanlegg i utviklingsland er en uløselig del av den store pakken. Norge må se på hvordan bistandsmidlene kan brukes målrettet mot dette, sier Maria Varteressian, politisk rådgiver for klimaministeren.

Fram mot 2024 har regjeringen satt av 1,6 milliarder kroner til avfallshåndtering i utviklingsland.

Les også

Greenpeace vil ha plastforbud i kosmetikk

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og politisk rådgiver Maria Varteressian blir vist rundt på gjenvinningsanlegget Infinitum i Fetsund av administrerende direktør Kjell Olav Maldum.

Dragkamp i Nairobi

Akkurat som under klimaforhandlingene i Glasgow i fjor, vil ulike nasjoner med ulike interesser knive om formuleringen i plastavtalen.

– Det kommer til å bli knalltøffe forhandlinger, sier Lindbjerg om møtene i Nairobi.

Han trekker frem tre utfordringer som kan bli dragkamper i møterommene:

  • Hvem skal betale for bedre systemer? Her trengs en god ordning for finansiering til utviklingsland slik som det har blitt lovet i andre avtaler som Parisavtalen.
  • Hvor omfattende blir avtalen? Avtalen bør inneholde krav til sortering, gjenvinning og design av produkter, samt forbud mot mikroplast som tilsetningsstoff og unødvendige engangsprodukter, mener WWF og andre miljøorganisasjoner.
  • Blir den rettslig bindende? Hvis ikke er det lett å lure seg unna.
Les også

Oljeserviceselskap satser på miljøvennlig plastgjenvinning

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om