Kampen om kraft: Klimaministeren vil prioritere eksisterende industri

Norge har ikke nok kraft til å både elektrifisere eksisterende industri og bygge ut nye prosjekter. E24 har spurt klimaministeren, statsministeren og energiministeren om hva de vil prioritere.

Petrokjemigiganten Inovyn vil elektrifisere anlegget for å kutte klimagassutslipp. De har ikke fått tilgang på kraften de trenger.
Publisert: Publisert:

Kraftkrevende industri i Norge sliter nå med å få tak i nok kraft til å elektrifisere utslippstunge anlegg. Samtidig ventes det en rekke nye kraftkrevende prosjekter som batteri- og hydrogenfabrikker.

– Det tvinger seg frem en diskusjon om prioritering, sa statsminister Jonas Gahr Støre til E24 etter fremleggelsen av skattepakken for kraft og laks i slutten av september.

På spørsmål om det kan bli aktuelt å droppe klimamålene for å få på plass nye satsninger som batterifabrikker, svarte Støre at «det er ikke aktuelt».

Les på E24+

De nye, store strømforbrukerne

– Men er det slik at nye arbeidsplasser veies opp mot å kutte utslipp i eksisterende industri?

– Vi må klare begge deler. Det er en stor og komplisert oppgave, men det må vi jobbe for, sier Støre.

Prioriteringen må han altså komme tilbake til.

Statsminister Jonas Gahr Støre under fremleggelsen av skattepakken for kraft og laks.

Klimamål vil kreve mye strøm

For at Norge skal nå klimamålene, må utslippene kuttes kraftig fra de sektorene som forurenser mest. Øverst på listen står olje- og gassbransjen, og deretter følger industrien like bak.

Det er her de store utslippskuttene må tas. For å gjøre dette, må industrien elektrifiseres, altså gå over fra å bruke fossil til fornybar energi.

E24 har laget en oversikt over kraftbehovet i en rekke planlagte prosjekter. Den viser at det er behov for rundt 24 terawattimer (TWh) mer strøm. Det er mye. I dag bruker Norge rundt 140 TWh strøm totalt.

Vil prioritere klassisk industri

Klimaminister Espen Barth Eide sier at regjeringen allerede er i gang med å prioritere. Så langt har de fjernet den lave industrisatsen fra datasentre, som gjerne driver med kryptovaluta og bruker masse strøm.

Eide omtaler kryptosentre som «ræl» og ramser opp flere store europeiske ledere som er imot kryptosatsninger.

Videre sier han at det er viktig å jobbe med den klassiske industrien, som inngår i etablerte verdikjeder og som nå vil redusere klimagassutslippene fordi de ser at det vil lønne seg.

– Det er viktig å fokusere på den klassiske industrien, sier Eide.

Klimaminister Espen Barth Eide mener det er viktig å prioritere kraft til den eksisterende industrien.

– Personlig mener jeg at man må bygge mer kraft og bruke mindre gjennom energieffektivisering. Til slutt må man også prioritere.

Eide peker på at et av problemene med å få ut nok kraft og nett til bedriftene, har vært mangel på saksbehandlingskapasitet. Nå har ekstra stillinger hos NVE og i Olje- og energidepartementet blitt opprettet for å raskere kunne behandle industriens forespørsler om krafttilgang.

– Det er masse kapital som leter etter en grønn havn for sine investeringer, men da må staten gjøre det mulig å tilegne for eksempel areal, oppsummerer Eide.

– Hovedsvaret er å produsere mer ren strøm, men jeg tror også vi må tørre å prioritere hva som er viktigst. Og det er nytt. Det tvinger seg frem, sier han.

Satser på hurtigspor og havvind

Energiminister Terje Aasland hadde ikke tid til et møte med E24, men statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) svarer på hans vegne.

– Regjeringens mål er at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft skal være et kjennetegn og et konkurransefortrinn i hele Norge, sier hun.

Sæther skriver videre at det er viktig å videreutvikle kraftsystemet, utnytte eksisterende nett på best mulig måte, bygge ut nettet raskt der det er behov, og få på plass ny produksjon.

– Dersom det ikke er ledig kapasitet til å gi tilknytning i eksisterende nett, er nettselskapene pliktige til å gjennomføre nødvendige investeringer for å kunne gi tilknytning uten ugrunnet opphold.

Et utvalg ser nå på tiltak som skal kunne få ned tiden det tar å gjennomføre nettforsterkinger og få nettilknytning. NVE har blitt bedt om å gjennomføre tiltak innenfor gjeldende regelverk for å få ned konsesjonsbehandlingstiden.

– Vårt klare mål er økt bruk av et hurtigspor for å behandle mindre nettanlegg og nettanlegg der konfliktene er små, sier statssekretæren.

Også Sæther understreker at klimamålene for 2030 står fast.

– Da er elektrifisering den enkleste og nærmeste løsningen. Vi skal fortrinnsvis gjøre det med havvind, men i noen tilfeller må man bruke kraft fra land.

E24 har stilt spørsmål om hvordan havvind skal kunne bidra til elektrifisering, når mesteparten av satsningen ikke kommer før etter 2030, det året klimamålene skal være nådd. E24 har ikke lykkes med å få svar på spørsmålet.

Les også

Kraftkampen som truer klimamålet

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet