Går av etter 12 år som Statnett-sjef: – Det er behov for flere møller og flere master

Norge vil trolig trenge mer kraft og nett, men behovet må forankres i Stortinget og befolkningen, mener avtroppende Statnett-sjef Auke Lont. – Inngrep er inngrep. Man klarer ikke å trylle, sier han.

  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

I starten av 2009 tok Auke Lont over som sjef for nettoperatøren Statnett etter Odd Håkon Hoelsæter, som hadde ledet selskapet siden det ble opprettet i 1992.

Nå slutter nederlenderen, etter en periode med store investeringer på rundt 60 milliarder kroner i «motorveiene» i det norske kraftnettet: forsterkninger langs sørlandskysten, Sør-Vestlandet, Midt-Norge og i Nord-Norge, samt en tysk og britisk utvekslingskabel.

– Ryggraden i nettet er betraktelig styrket, sier Lont.

Disse investeringene skulle blant annet ruste Norge til å kunne bygge ut mer fornybar energi og ny, grønn industri, som batterifabrikker og hydrogenproduksjon.

– Jeg tenker at de har vært helt sentrale for å sette Norge i stand til å ta neste steg, sier han.

Auke Lont er utdannet sosialøkonom og har jobbet for Statoil (nå Equinor) og gasskraftselskapet Naturkraft, som var eid av Statkraft og Statoil. Han har også vært direktør i analyseselskapet Econ Pöyri.

– Her må vi gire opp

Da Lont tok over i Statnett sto Norge overfor en kraftkrise. Økt forbruk som gassanlegget Ormen Lange hadde bidratt til kraftunderskudd i Midt-Norge, og det var behov for nye kraftlinjer flere steder.

– Hardangerledningen var jo et eksempel på at man var bakpå når det gjaldt kapasitet i Bergensområdet. Da jeg begynte som sjef var følelsen at her må vi gire opp hvis vi skal klare å sørge for god forsyningskapasitet, sier Lont.

KRAFTKRISE: I 2010 diskuterte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (midten) de store variasjonene i strømprisen mellom ulike landsdeler med Statnett-direktør Auke Lont (t.h.) og NVE-direktør Agnar Aas.

Cornelius Poppe / Scanpix

– Samtidig hadde jeg en overbevisning om at hvis Norge skal nå klimamålene, så må vi elektrifisere i langt større grad. De to tingene gjorde at vi måtte sette i gang med en ganske omfattende utbygging, sier han.

Fikk støtte til nettutvikling

Det var mye motstand mot «monstermastene» i Hardanger, i likhet med dagens motstand mot «monstermøllene» i vindkraften. Lont tror man kan lære av fortidens konflikthåndtering.

– Hardanger var et vannskille. Der ble det full stopp og utvalg som utredet alternative tekniske løsninger. Etter dette ble det laget en nettmelding. Det var veldig viktig at det ble forankret i Stortinget at et sterkt sentralnett er viktig. Det ga oss en «license to operate», sier han.

– De etterfølgende prosjektene har vært mindre konfliktfylte. Det var en del diskusjon rundt ulike sider av ledningen Ørskog-Sogndal, men det var ikke i nærheten av det som skjedde i Hardanger, sier han.

Avtroppende Statnett-sjef Auke Lont.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Ser behov for kraft og nett

Lont tror at det er behov for mer nett og kraftproduksjon for å nå Noregs klimamål. Norge har en plan om å minst halvere utslippene innen 2030 og være nær karbonnøytralt i 2050.

– Man må gi et svar på hvordan dette skal skje, sier Lont.

– Da mener jeg at det er behov for flere møller og flere master, for å sette det på spissen. Økt produksjon av grønn kraft. Det må forankres, som man gjorde med nettmeldingen etter Hardanger-saken, sier han.

Statnett-sjefen tror at energimeldingen som skal legges frem senere i år vil være en god anledning til å skape en bred enighet om mål og midler, og hvor mye naturinngrep man skal akseptere.

– Man kommer ikke bort fra at inngrep er inngrep. Man klarer ikke å trylle, sier Lont.

Les også

Vil samle kraft og olje for første gang: Tina Bru ber om innspill til ny energimelding

– Et vannskille

Lont mener at ting har skjedd veldig fort etter at EU kom med sin Green Deal og bestemte seg for å bli karbonnøytralt i 2050. Hvis ikke USA og Kina er med, risikerer de at EU innfører en karbonskatt på importvarer.

– Dette er et vannskille, sier Lont.

– Blir de tre store enige om både mål og virkemidler, da er alt mulig. Det har kanskje ikke gått opp for alle enda, men omstillingen kommer, sier han.

– Tror du nordmenn kan bli med på at det trengs mer vindkraft og nett?

– Det er det veldig vanskelig å mene noe om. Men hvis man først er enig i målet om karbonnøytralitet i 2050, så blir det vanskelig å si at man er for målet, men ikke virkemidlene. Dette må jo vokse seg frem. Men da må man også klare å vise sammenhengen mellom grønn kraft og grønn verdiskaping, sier Lont.

Auke Lont sammen med Lars Ove Skorpen i Pareto Securities på et seminar i januar 2020.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Innså at «fremtiden er elektrisk»

Et refreng hos Statnett er at «fremtiden er elektrisk». Det betyr at olje, kull og gass etter hvert skal bort. Biler, ferger, industriprosesser og oljeplattformer skal drives på fornybar strøm og hydrogen produsert ved hjelp av strøm.

– Da jeg skjønte at fremtiden var elektrisk, det var vel i tiden etter Fukushima, da jeg så hvor mye sol og vind Tyskland installerte hvert kvartal. Det var cirka 800 megawatt vind og sol, som tilsvarer ett stort kraftverk. Hvert eneste kvartal, sier Lont.

– Og da tenkte jeg: Hvor lang tid tar det å bygge et kjernekraftverk? Det tar mange år. Men med vind og sol skjedde dette hvert kvartal. Da skjønte jeg at dette kommer til å gjøre noe med kraftsystemet, sier han.

Her hjemme fører det grønne skiftet til krevende debatter om behovet for milliardutbygginger i kraftnettet og ny, fornybar energi som den omstridte vindkraften.

Lont har tidligere sagt at vindkraft er nødvendig hvis man skal unngå dyrere strøm når man skal fase ut all fossil energi og nå klimamålene.

– Prisene vil sannsynligvis gå opp hvis det kommer mye nytt forbruk uten vekst i produksjonen. Man snakker om ny, grønn industri og om det vil bli gjennomført. Det er vanskelig for meg å spå, men noe ny industri vil kanskje ikke være interessant hvis prisene går opp, sier Lont.

I 2015 markerte Auke Lont åpningen av en ny kraftkabel mellom Norge og Danmark i Kristiansand.

Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

– Opptatt av like spilleregler

Den siste tiden har flere miljøer vært skeptiske til Norges tilknytning til EU-organet Acer, som skal bidra til å koordinere utbyggingen av Europas kraftnett. Lont mener det er nødvendig med samarbeid for å løse klimautfordringene.

– Så langt har Norge ligget på plussiden. Vi har et kraftoverskudd. Det hjelper til å sørge for at dette ikke blir for ekstremt, sier han.

– Dette systemet gir mulighet til å importere rimelig kraft når det er betydelig overskudd hos nabolandene. Norge har et vannkraftsystem og kan utnytte dette, det er det ingen andre europeiske land som kan. Dette er en fordel for norske kunder, sier Lont.

Dette bildet er fra 1996, da Auke Lont var leder i selskapet Naturkraft, som skulle bygge ut gasskraft. Her er Lont sammen med LO-leder Yngve Hågensen (i midten) og daværende energiminister Jens Stoltenberg (t.h.)

Aleksander Nordahl

– Noen frykter at EU og Acer vil at prisene over hele Europa skal utjevnes?

– Jeg opplever at EU først og fremst er opptatt av like spilleregler. Norge er tjent med å delta i dette markedet, og EU ønsker at man deltar på like vilkår. EU er opptatt av at landene selv skal bestemme over energimiksen sin, der har EU ingenting de skulle ha sagt, sier han.

– Så EU vil ikke tvinge oss til å bygge ut overføringskabler vi ikke ønsker?

– Jeg kan ikke se hvordan det skulle fungere, sier Lont.

Han mener at EUs historie viser at det har vært sentralt at landene selv skal få bestemme over sin egen energimiks.

– Det mest åpenbare eksempelet er Tyskland, som gjorde store endringer i kjernekraften uten at det var noe tema for EU, sier han.

Vil ta seg tid

Hilde Tonne fra Rambøll tar nå over som Statnett-sjef. Lont har så langt ikke bestemt seg for hvor veien går videre.

– Jeg vil ta meg litt tid til å tenke. Jeg har fått en del interessante henvendelser, og det dreier seg veldig mye om energi, sier han.

Jeg formoder at det vil ha med energi å gjøre, det er så mye jeg kan si, sier Lont.

Hilde Tonne tar over som konsernsjef i Statnett i mars.

Statnett
Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Fornybar energi
  3. Kraftproduksjon
  4. Vindkraft
  5. Utbygging
  6. Acer
  7. Hardanger

Flere artikler

  1. La frem energimeldingen: – Vi trenger mer energi

  2. Sverige vil bygge kraftnett raskere: Mener Norge bør gjøre det samme

  3. Ber Høyre bygge ut kraftnettet raskere: – Næringslivet begynner å bli bekymret

  4. Frykter flaskehalser i det grønne skiftet: 300 nettsøknader i kø hos NVE

  5. Sverige varsler nytt havvind-grep: – Svenskene ligger foran oss

  6. Grønt industri-EM går nå