Rune Sævig

Et stort sprik i hva vi sier vi vil og hva vi faktisk gjør

Ting jeg har lært om klima – det er nok ikke elektrifiseringen av sokkelen som løser klimakrisen. Kanskje snarere tvert imot?

  • Silje Skjelsvik
    Silje Skjelsvik
    Gründer og Daglig Leder Om i morgen
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Om ni år skal Norge ha halvert klimagassutslippene i forhold til 1990-nivået, og fra midten av århundret må vi være i netto null for å holde den globale oppvarmingen under 1.5 grader.

Det er ikke til å stikke under stol at valgene vi tar i 2021 på mange måter blir avgjørende for om vi klarer å nå klimamålene. Så hvor setter vi inn støtet? Er det elektrifiseringen av sokkelen som er vårt beste klimatiltak? Det tror ikke jeg.

Først må vi forstå at klimakrisen er en global krise. Uansett hvor på kloden du slipper ut CO₂, om det er på Nordpolen eller i Sahara, så har det den samme klimapåvirkningen. Når vi vet dette, er det uforståelig å tenke på at vi skal bruke 50 milliarder kroner på å elektrifisere store deler av norsk sokkel, når vi vet at det er bruken av det som produseres på norsk sokkel, altså forbrenningen av olje og gass, som står for de største klimagassutslippene.

Til sammenligning: Mens Norges totale CO₂-utslipp er på ca. 50 millioner tonn per år, står forbrenningen av norskprodusert olje og gass for 500 millioner tonn CO₂ per år.

Så hvorfor vil fossilindustrien elektrifisere, og hvorfor hiver noen politikere seg på?

For industrien er det økonomisk lønnsomt, da det er dyrt å betale klimakvoter og CO₂-avgifter. I tillegg kan industrien få solgt enda mer gass som ellers ville gått til å drive produksjonen som elektrifiseringen tar over. Incentivet for politikere er nok likedan, det vil være lønnsomt i nærmeste fremtid (les: stortingsperiode). Samtidig ser det bra ut i Norges klimaregnskap, som kun tar med utslipp fra produksjon av olje og gass, og ikke for bruken av dem.

En rapport fra 2020 viser at kraft fra land har ført til at CO₂-utslippene på norsk sokkel er 3,2 millioner tonn lavere per år enn de ellers ville ha vært. I utgangspunktet er jeg et optimistisk vesen som liker å heie på gode klimatiltak, uansett hvor små eller store de er. I Norsk petroleumsindustri der bruk av varen fører til 500 millioner tonn CO₂ til atmosfæren hvert år, blir dog denne reduksjonen forsvinnende liten.

Sett i et helhetlig perspektiv: dersom elektrifisering av sokkelen bidrar til at vi kan eksportere mer olje og gass som forbrennes utenfor våre landegrenser vil et tiltak som å elektrifisere sokkelen bidra til mer CO₂ i atmosfæren. Altså, til en økt global oppvarming.

Rune Sævig

Noe som er veldig interessant er hvorvidt en slik investering av skattepengene våre er forsvarlig. Hva skjer dersom det europeiske markedet for naturgass krymper raskere enn det som er tatt høyde for når de har beregnet kost/nytte av elektrifiseringen? Har vi da betalt for en ulønnsom klimapolitikk? Og hva skal vi gjøre med den infrastrukturen når oljefeltene ikke lengre skal produsere? Kan vi, i en tid der vi må tenke sirkulært og langsiktig, forsvare å legge sjøkabler som vil bli til skrot på havbunnen om 20–50 år når plattformene ikke trenger kraften lengre?

Kraftforsyningen fra land til sjøs vil også påvirke kapasiteten til nettet og kraftmarkedet. For sånne som deg og meg – forbrukere – vil strømmen blir dyrere. Det samme gjelder for øvrig landbasert industri.

Og for ny landbasert, grønn industri vil ikke nødvendigvis tilgangen på strøm være der i det hele tatt. I området rundt Bergen har eksempelvis ti industriprosjekt blitt stoppet opp som følge av at Statnett ikke kan garantere elektrisk kraft til disse prosjektene.

Det er et stort sprik i hva vi sier at vi vil (nå klimamålene) og hva vi faktisk gjør (investerer for å fortsette med fossil industri).

Hva er mest samfunnsnyttig og samfunnsøkonomisk? Å bruke kraften på land til å etablere ny industri med nye arbeidsplasser som har et lengre tidsperspektiv enn olje- og gass? Eller å elektrifisere sokkelen for å holde på eksisterende, lønnsomme arbeidsplasser i et par år ekstra?

Skal vi nå klimamålene er vi nødt til å tenke langsiktig og investere i det som skal bidra til å skape grønne arbeidsplasser, utdanningsmuligheter og bærekraftige samfunn. Da er det viktig at vi i 2021 handler etter (klima) målene vi har satt oss. Vi må videreføre det vi har lært fra annerledesåret, sette krav til bærekraftige forretningsmodeller i næringslivet, investere og legge til rette for grønn næring og utdanning.

Og ikke minst: vi må bruke stemmeretten vår!

Lyst til å lese flere grønne kronikker?
Siri Kalvig: Verdens øyne er rettet mot Svalbard
Gunhild Stordalen: Erna, vi må snakke om mat
Ida Pernille Hatlebrekke: Sirkulær økonomi er klimadebattens «missing link»
Andreas Thorsheim: Så heftig blir batterirevolusjonen
Nina Jensen: Dette blir det viktigste i det grønne skiftet

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Global oppvarming
  2. Klima
  3. CO2
  4. Elektrifisering
  5. Norsk sokkel
  6. Olje

Flere artikler

  1. Slik vil Holmås kutte utslippene til null i 2030

  2. – NHO og LO bremser omstillingen - frykter Norge vil bli akterutseilt

  3. Erna om landstrøm-motstand: – Dette er å legge ned industriarbeidsplasser

  4. Betalt innhold

    Derfor sammenlikner Equinor seg med fotballstjernen

  5. Energimeldingen kommer fredag: Ola Elvestuen etterlyser karbonfangst på oljeplattformer