Fersk rapport: Norge har enormt potensial innen fintech

Potensialet for verdiskaping og eksport av ny finansiell teknologi i Norge er enormt, ifølge ny rapport.


<p>FINTECH-KLYNGE: På Bryggen i Bergen er det samlet rundt 20 virksomheter innen finans, teknologi, bank og forskingsinstitusjoner. Målet er å skape en grobunn for innovasjon og utvikling innen finansielle teknologiske tjenester.</p>

FINTECH-KLYNGE: På Bryggen i Bergen er det samlet rundt 20 virksomheter innen finans, teknologi, bank og forskingsinstitusjoner. Målet er å skape en grobunn for innovasjon og utvikling innen finansielle teknologiske tjenester.

En rapport fra Menon viser at Norge ligger i verdenstoppen innen teknologi og finansielle løsninger, eller fintech som det også heter på bransjesjargongen (se faktaboks).

Rapporten er laget på oppdrag fra Sparebanken Vest.

– Hovedfunnet er at Norge har et enormt potensial når det kommer vekst og utvikling av finansielle løsninger og teknologi, sier seniorøkonom i Menon, Torbjørn Bull Jenssen, til E24.

Men paradoksalt nok er det ikke nødvendigvis lett å eksportere høyteknologiske løsninger når du er i verdenstoppen. Utlandet må også henge med.

Særdeles god infrastruktur

Det er noen sentrale trekk som gjør Norge til et foregangsland innen fintech.

– Vi har en teknologisk infrastruktur som ligger i verdenstoppen. Vi har et godt 4G-nett, god bredbåndsdekning og effektive digitale løsninger, sier Bull Jenssen.

Både offentlig og privat sektor har vært flinke til å ta i bruk nye digitale løsninger.

En tjeneste som Bull Jenssen trekker frem, er identitetverifiseringstjenesten BankID.

 <p>Seniorøkonom og rapportforfatter i Menon, Torbjørn Bull Jenssen</p>

Seniorøkonom og rapportforfatter i Menon, Torbjørn Bull Jenssen

BankID var et samarbeids mellom finans- og banknæringen for å skape en felles identifiseringtjeneste til bruk i nettbank. Slike tjenester har også norske myndigheter vært flink til å ta i bruk.

God infrastruktur betyr imidlertid ingenting hvis ikke det finnes kompetente brukere. Der kommer også Norge godt ut.

– I Norge bruker nesten alle smarttelefon, nettbank, kredittkort og nye betalingstjenester, som for eksempel Vipps, sier Bull Jenssen.

Og legger til:

– Vi har høy digital kompetanse som gjør at vi får nyttiggjort oss av de teknologiske finansielle tjenestene. Det er også en forutsetning som gjør at teknologien kan drives fremover.

Lave kostnader, høy effektivitet

Innenfor finanssektoren har Norge et veldig effektivt system med lave kostnader.

I tillegg er Norge et lite land som gjør at veien mellom regulerende myndighet og sektoren er kort. 

Det har gitt gode vilkår for utvikling og vekst, forklarer Bull Jenssen.

Norges finansielle system er blant de beste i verden. Utvikling innen ID-verifisering og sikkerhet har vært avgjørende.

– Det som er utrolig viktig innenfor finans og når man driver med finansielle transaksjoner, er identitetsverifisering og sikkerhet. Det har vi lang erfaring med, blant annet gjennom tjenester som BankID, sier Bull Jenssen.

Manglende marked

Selv om Norge når til toppen i bruk, kompetanse og utvikling innen enkelte fintech-tjenester, er det ikke slik at pengene nødvendigvis strømmer inn av den grunn.

– Er det penger å tjene på dette?

– Spørsmålet er om næringslivet kan bygge ut på dette og bygge nye spennende finansielle tjenester, som det også er mulig å tjene penger på, sier Bull Jenssen.

Menon-økonomen trekker frem vennebetalingstjenesten Vipps som et eksempel:

– DNB lanserte Vipps uten å tjene en krone på det. Det viktigste var å skaffe seg et stort nok marked. Nå ser vi at tjenesten er på vei inn i fakturamarkedet, der kan det være penger å hente.

Mye av begrensningen for eksport, ifølge Bull Jenssen, er at utlandet ikke har like høy teknologisk infrastruktur og kompetanse.

– Norge ligger langt fremme på ny finansteknologi, men ikke alle land har infrastrukturen som skal til for å ta dette i bruk. Det viktige blir da at næringslivet er klare for å ekspandere til utlandet når muligheten byr seg.

Saken fortsetter under annonsen.

Men det kommer seg:

– Utviklingen i mange land tar seg kraftig opp nå, så potensialet er der for Norge å hevde seg internasjonalt, sier Bull Jenssen.

Kvalitetstjenester

I rapporten kommer det frem at Norge er spesielt god på små kvalitetstjenester, som for eksempel ID-verifisering. Det brukes i alt fra å logge inn i nettbanken din til å sjekke skatten din på offentlig nettsider.

– Det er mange måter å bli stor på. Enten kan du ha supersuksess med én enkelt tjeneste som Amazon, Facebook eller Google, men det er også mulig med å tilby mange små kvalitetstjenester som settes sammen i produkter vi bruker hele tiden. Men det blir man kanskje ikke så kjent på, sier Bull Jensen.

Lekeplass for oppstartere

Bull Jenssen forklarer at finansbransjen er så gjennomregulert at det ofte er svært vanskelig for entreprenører med nye oppfinnelser å finne en trygg sti å gå på.

– Et eksempel på dette er bitcoin. Myndigheter over hele verden klør seg i hodet og lurer på hvilke lover og regler som gjelder for bitcoin. Det skaper stor usikkerhet for investorer og oppstartere, som risikerer å bruke mye av tiden sin i rettssystemet, sier Bull Jenssen.

Et nytt begrep som har kommet ut fra dette er «regulatory sandbox». Ideen bak begrepet er å gi industrien et mykere og mer forutsigbart lovverk å forholde seg til.

– Dette prøver de nå i England. Vi skulle gjerne sett et lignende rammeverk i Norge. Det vil gi oppstartere større spillerom og mer forutsigbare regler, sier Bull Jenssen.

Med bedre regler på plass ser Bull Jensen en grobunn for formidabel vekst.

– Norge hevder seg internasjonalt med sterkere miljøer, eller hubs som det også kalles. Vi ser en økende samarbeid mellom næringsliv, utdanningssektoren og regulerende myndighet på dette området. Potensialet er enormt.

 <p>Sjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth</p>

Sjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth

Ny klynge i Bergen

På Bryggen i Bergen har det samlet seg rundt 20 virksomheter i den nyopprettede klyngen Finance Innovation, med blant annet Universitetet i Bergen, NHH, DNB, Nordea, Sparebanken Vest, Knowit og Stacc på listen.

Sjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, sier overfor E24 at det gjøres for lite i Norge for å fremme næringen som en eksportnæring.

– I Norge diskuterer vi altfor lite hvordan vi kan utnytte de gode forutsetningene til å lykkes ute. Vi har mye god kompetanse her til lands, men vi jobber ikke systematisk med å gjøre dette til en eksportnæring, sier Kjerpeseth.

Kjerpeseth ser til medienæringen for inspirasjon.

– Det vi ønsker å få til gjennom klyngen Finance Innovation i Bergen, er noe som Media City Bergen har klart: et systematisk samarbeid med næringslivet og akademia. Får vi det til, kan vi lykkes internasjonalt.

Sparebank-sjefen mener at både politikere og FinTek-selskapene har en jobb å gjøre.

– Jeg mener politikere må komme på banen og legge til rette for næringen. Det som har gjort London til Europas ubestridte FinTech-hovedstad, er et aktivt samarbeid mellom næringslivet og myndighetene.

Og legger til:

– Selskapene som driver med dette trenger mer støtte, men jeg ønsker også å se større ambisjoner hos de, sier Kjerpeseth.

Samarbeid for vekst

Kjerpeseth får støtte hos Menon-økonomen som trekker frem FinTech-klynge-satsingen i Bergen som et godt eksempel på samarbeid mellom finansbransjen, teknologibransjen og forskningsinstitusjoner.

– Der er ikke alltid godt å si hva som kommer ut av slike hub-er, men det gir i hvert fall engasjerte mennesker fra ulike miljøer en god mulighet til å komme i kontakt med hverandre og dele ideer og samarbeide. Det er ikke alltid det lykkes, men det gir gode forutsetninger for det, sier Bull Jenssen.

Og legger til noe enhver bergenser kan si seg enig i:

– I tillegg er det bra at det skapes slike miljøer utenfor Oslo.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå