Big Data - godt for verden, godt for business?

FORNEBU (E24) Big data er den nye hype-en. Kompliserte analyser skal dissekere de elektroniske sporene vi daglig produserer, og brukes til å redde verden - og gjøre noen søkkrike.

<p><b>BIG DATA:</b> Kommersielle aktører som Telenor mener det ligger enormt potensial i å hente ut mønster i brukernes vaner. Disse mønstrene i de enorme datamengdene mennesker legger igjen hver dag, kan brukes til å skreddersy produkter og reklamekampanjer både i i- og u-land. FN sier de også ser stort potensial, blant annet i forhold til å fange opp matmangel, sykdomsutbrudd og katastrofer i utviklingsland i en tidlig fase. Her ser vi en mobilbruker i slummen i Allahabad i India.<br/></p>

BIG DATA: Kommersielle aktører som Telenor mener det ligger enormt potensial i å hente ut mønster i brukernes vaner. Disse mønstrene i de enorme datamengdene mennesker legger igjen hver dag, kan brukes til å skreddersy produkter og reklamekampanjer både i i- og u-land. FN sier de også ser stort potensial, blant annet i forhold til å fange opp matmangel, sykdomsutbrudd og katastrofer i utviklingsland i en tidlig fase. Her ser vi en mobilbruker i slummen i Allahabad i India.

- Om fem år har forhåpentligvis Big Data forandret Telenor, slik at man kan tilby de rette produktene til de rette kundene på de tidspunkt de ønsker seg produktet, sier Pål Sundsøy og Johannes Bjelland fra Telenors forskningsavdeling, Research and Future Studies.

- Men business er bare én del av det. Mulighetene til å bruke Big Data i et sosialøkonomisk og vitenskapelig perspektiv, og gjøre verden til et bedre sted, er jo minst like spennende, sier Sundsøy til E24.

Dine daglige spor

Men hva er så Big Data, og hvorfor er det ventet å bli det neste store?

Enkelt fortalt er Big Data en datamengde så stor at den ikke lar seg behandle av tradisjonelle databaser eller prosessystemer.

Alle elektroniske spor vi legger igjen i løpet av en dag, via sosiale medier, SMS-er, telefonsamtaler, googling, nettkjøp og lignende er en slik datamengde.

<p><b>HAR DU INNSPILL TIL TEMAER ELLER FENOMENER VI BØR SKRIVE OM? <a href="mailto:eric.brekstad.utheim@e24.no"><br/></a></b></p><p align="right"><b><a href="mailto:eric.brekstad.utheim@e24.no">TIPS MEG HER</a></b><br/></p>

HAR DU INNSPILL TIL TEMAER ELLER FENOMENER VI BØR SKRIVE OM?

TIPS MEG HER

Nye analyseverktøyer og kompliserte algoritmer er i ferd med å gi det man trenger for å trekke ut spesifikk informasjon, og sette det sammen på en måte som gir stor kommersiell og vitenskaplig verdi.

Teknologien som kobler mennesker sammen har gjort oss alle til storprodusenter av data. Gevinsten for de som klarer å utnytte dette, er åpenbar.

Det er her store selskaper som Telenor, Google og Facebook ser sjansen til å tjene milliarder. Det er her nasjonale myndigheter og helseorganisasjoner ser sjansen til å fange opp katastrofer allerede før de inntreffer.

IT- og telefoniselskaper kan gjennom de enorme mengdene data deres egne kunder generer, rette målrettede reklamekampanjer basert på registrerte vaner.  

De bruker hvor mye du ringer, hvilke abonnement du har, hvem du ringer, hvor ofte, hvor mye du melder, hva du surfer etter, hva du skriver om på sosiale medier, hvem du ringer oftest, hvem du har mest kontakt med på sosiale medier, hvilke preferanser vennene du har mest kontakt med har og en rekke andre parameter til å analysere nettopp deg - og hvilke produkter de har å tilby du kan tenkes å la deg friste av.

(..artikkelen fortsetter under bildet)

<p><b>FORSKERE:</b> Johannes Bjelland og Pål R. Sundsøy i Telenor sier at deres inntrykk er at de nordiske landene henger etter i bruken av Big Data, men at dette blir viktig for vårt næringsliv å implementere i fremtiden.<br/></p>

FORSKERE: Johannes Bjelland og Pål R. Sundsøy i Telenor sier at deres inntrykk er at de nordiske landene henger etter i bruken av Big Data, men at dette blir viktig for vårt næringsliv å implementere i fremtiden.

FN kan på sin side oppdage sykdomsutbrudd eller vaksinebehov, ut fra hva folk i utsatte områder twitrer eller googler, lenge før epidemien er bekreftet av legene.

- Unytter ikke godt nok

Tirsdag var temaet Big Data temaet da Telenor inviterte til konferanse på Fornebu.

Telenor jobber stadig med å bli bedre til se mønster i hvordan du og jeg, eller for den saks skyld en kunde i Pakistan, bruker telefonen.

- Det sendes 340 millioner twittermeldinger, spilles av 40 millioner You Tube-videoer og lastes opp 200 millioner bilder på Facebook hver eneste dag, fortalte sjef i Telenor-forskningsavdeling Bjørn Taale Sandberg.

- Også Telenor har Big data. I Thailand har vi 26 millioner kunder. De utfører 400 millioner oppringninger eller tekstmeldinger hver dag. Dessverre utnytter vi ikke mulighetene som ligger i alle disse dataene vi har tilgang til, i dag.

Han ramser opp at det tar for lang tid fra data blir generert til selskapet får brukt dem, og at man ikke har selskapskultur på plass til å utnytte det man sitter på.

<p><b>STORE MULIGHETER:</b> Robert Kirkpatrick i FN-organisasjonen Global Pulse sier FN, humanitære organisasjoner og lignende grupperinger kan ha mye å tjene på å samarbeide med kommersielle krefter på bruken av Big Data.<br/></p>

STORE MULIGHETER: Robert Kirkpatrick i FN-organisasjonen Global Pulse sier FN, humanitære organisasjoner og lignende grupperinger kan ha mye å tjene på å samarbeide med kommersielle krefter på bruken av Big Data.

- Tiden hvor administrerende direktørs magefølelse avgjorde er over. Nå må avgjørelsene tas basert på datafunn.

Målrettet reklame og salg

Den våte drømmen for Telenor, og andre kommersielle virksomheter, er å komme dit at man kan forutse valgene til kundene.

- Hvilke av kundene vil ha et spesielt program, hvem er ulojale, hvem vil holde seg som kunder, hvem kan tenkes å respondere om de tilbys en kampanje fra vår markedsavdeling, spurte Pål Sundsøy retorisk.

- Våre Big data-verktøy vil oppfatte mønster og bruksvaner blant kundene mye raskere enn markedsavdelingen, som kanskje må gjennom flere mislykkede kampanjer før man skjønner hva som funker eller ikke, sier hans kollega Bjelland.

- Det er tusen variabler per kunde, variabler som endres hver måned. Man kan ikke sitte med et Excel-ark og fange opp dette.

FN-organisasjonen Global Pulse, en forskningsenhet opprettet etter finanskrisen, ser store muligheter i å samarbeide med kommersielle bedrifter som Telenor, for å utnytte Big Datas muligheter til å brukes innen humanitært, sosialøkonomisk og samfunnsoppbyggende arbeid.

- Jeg gil oppfordre til data-filantropi, sier Robert Kirkpatrick i FN-eide organisasjonen.

Et råmateriale

- Big Data er et råmateriale som offentligheten kan dra nytte av. Big Data, og selskapene lar oss få tilgang til dette, kan brukes til å se begynnende endringer i arbeidsledighet eller forutse en lav valgdeltagelse.

(...artikkelen fortsetter under bildet)

<p><b>LETER ETTER MØNSTER:</b> David Lazer fra Northeastern University i USA forsker på innhenting og bruk av Big Data. Blant annet har man sett på hvordan folk reagerte etter bombene i hans hjemby Boston, og hvordan myndigheter, organisasjoner og bedrifter kan utnytte de reaksjonsmønstrene man fant.<br/></p>

LETER ETTER MØNSTER: David Lazer fra Northeastern University i USA forsker på innhenting og bruk av Big Data. Blant annet har man sett på hvordan folk reagerte etter bombene i hans hjemby Boston, og hvordan myndigheter, organisasjoner og bedrifter kan utnytte de reaksjonsmønstrene man fant.


De ser store muligheter i å analysere folks Twitter- og Facebook-meldinger, Google-søk og SMS-er til å fange opp hav de er opptatt av. For eksempel at mange i samme område er opptatt av at det går dårlig på jobben, at mange er syke eller at mange mangler mat.

- Slik kan kriser oppdages tidlig, og avverges tidlig, sier han, og viser til at befolkningen i Indonesia begynte å diskutere mangel på ris i sosiale medier og seg imellom på SMS-er, lenge før myndighetene fattet omfanget av sviktende avlinger.

David Lazer, professor ved Northeastern University i Boston sier det samme. Det som kan være big business for selskapene, kan også være en gullgruve for sosiologien og andre vitenskaper.

Hva med personvern?

- Vi bor alle i et nettverk. Aalle av oss legger igjen et utrolig stort antall spor i løpet av en dag. Via telefoner, mail, Facebook, Google, SMS-er og lignende. Nå begynner vi å forstå hvordan vi skal kunne utnytte alle didsse datamengendee. Ikke bare retrospektivt, men også i real time. Dette var science fiction på 90-tallet. Vi kan ta beslutninger i nåtid, basert på data i nåtid, sier han, og viser til et eksempel fra den amerikanske resesjonen i 2008.

- Først estimerte man et fall i BNP på 3,8 prosent. Senere fant man ut at tallet reelt var nærmere ni. Alle de første økonomiske sparepakkene og tiltakene var imidlertid laget ut fra estimatet på 3,8. Hva om man hadde data gode nok allerede fra start av?

Big data er imidlertid kontroversiellt også.

Å la myndigheter, og ikke minst selskaper, utnytte dine og mine bruksmønstre og personlige digitale spor reiser naturlig nok en personverndebatt.

- Big Data er i seg selv moralsk nøytrale. Men hvordan vi bruker dem trenger ikke være det, sier Lazer.

- Spørsmålene rundt hva som skal arkiveres, hvem som skal kunne bruke det, og hvilken sikkerhetsnivå det som lagres skal underlegges er åpenbare.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå