Etterlyser politikk om kunstig intelligens: – Må komme oss ned fra høytsvevende festtaler

- Kunstig intelligens er noe som skjer nå, ikke om noen år, sier Telenor-sjef Sigve Brekke.


<p>VIL HA FØRINGER: Telenor-sjef Sigve Brekke og Abelia-topp Håkon Haugli.</p>

VIL HA FØRINGER: Telenor-sjef Sigve Brekke og Abelia-topp Håkon Haugli.

– Det som skjedde da vi fant olje var et nasjonalt løft. Vi sørget for å tilpasse utdanning, tiltrekke internasjonal kompetanse, men sørge for at det ble verdiskapning i Norge. Det samme burde vi gjøre nå, sier Telenor-sjef Sigve Brekke.

Han sitter på en av kafeene i Telenors lokaler på Fornebu utenfor Oslo, sammen med Abelia-sjef Håkon Haugli.

– Dette handler om Norges evne til å skape fremtidens verdier. Det ikke bare en viktig sak for teknologer, men for alle, sier Haugli.

Vil ha politikk

Både Brekke og Haugli mener at det er på tide at myndighetene kommer på banen, med en mer tydelig politikk, og de mener satsingen burde være på kunstig intelligens.

– Vi ser at andre land gjør det. Kina var tidlig ute og sa at de skulle være nummer en. I Sverige satser myndighetene en milliard kroner på kunstig intelligens gjennom en forskningsinnsats over en tiårsperiode. Nå må vi også gjøre noe, sier Brekke.

Kina og Sverige er ikke alene. I løpet av de siste 15 måendene har i tillegg Kanada, Japan, Singapore, De forente arabiske emirater, Finland, Danmark, Frankrike, Storbritania, EU, Sør-Korea og India offentliggjort sine strategier for bruk og utvikling av kunstig intelligens, ifølge Medium.

I juni snakket statsminister Erna Solberg om at satsing på IKT-studier og videreutdanning var noe av det viktigste næringslivet må gjøre for å henge med i utviklingen. IKT-Norge beskyldte da statsministeren for å fraskrive seg et viktig politisk ansvar.

  <p>VIL HA FØRINGER: Telenor-sjef Sigve Brekke og Abelia-topp Håkon Haugli håper at regjeringen kan komme tidlig på banen med blant annet etiske føringer for kunstig intelligens.</p>

VIL HA FØRINGER: Telenor-sjef Sigve Brekke og Abelia-topp Håkon Haugli håper at regjeringen kan komme tidlig på banen med blant annet etiske føringer for kunstig intelligens.

Perfekt storm

Både Brekke og Haugli tror at det politiske Norge ser at det er en digitalisering som skjer nå, men savner noe konkret.

– Nå må vi komme oss ned fra de høytsvevende i festtaler og ned i det konkrete, sier Haugli.

Brekke og Haugli vil hjelpe politikerne litt på veien, og har fem punkter regjeringen kan begynne satsingen med. De mener politikerne burde begynne med kunstig intelligens.

– Vi beveger oss veldig raskt, spesielt innen tre nøkkelområder: Kunstig intelligens, 5G og tingenes internett. I sum er det som den perfekte stormen, og kunstig intelligens er en av driverne, sier Abelia-sjefen.

Øke tilgangen på kompetanse: Flere studieplasser, økt satsing på virkemidler for kompetanseheving av arbeidstagere, og forenkling av mulighetene for å importere arbeidskraft fra hele verden.

– Vi må satse på grunnkompetanse. Vi trenger flere som er gode på matte, ingeniørfag og programmering. Vi ser at Google for eksempel samarbeider med amerikanske universiteter, og plukker de beste når de er ferdige, sier Brekke, og legger til at utdanningene også må bli mer relevante.

– Utdanningene må også kobles nærmere opp til næringslivet, legger Haugli til.

Etablering av etiske føringer for utvikling og bruk av kunstig intelligens.

– Vi må være tidlig ute og si hvor grensen skal gå. Det kan for eksempel ikke være helt fri bruk av informasjon, og heller ikke noen for store begrensninger. Myndighetene har fremdeles muligheten til å være tidlig ute, og ikke bare komme løpende etter utviklingen, sier Brekke.

Noen må også få ansvaret for å gi råd om etiske vurderinger for privat næringsliv.

– Vi har tidligere pekt på at en løsning kan være å opprette et råd for stordata og kunstig intelligens som ligner bioteknologirådet. Da kan de ta seg av de løpende etiske problemstillingene som dukker opp, sier Haugli.

Bedre tilgang til åpne data

– I Norge er vi i særklasse best på helsedata, men vi har også en lang rekke andre data av svært høy kvalitet. Disse dataene må gjøre tilgjengelig for flere, slik at vi kan utvikle nye løsninger og tjenester, sier Haugli.

– Vi må etablere en infrastruktur for å dele data, og gi tilgang til forskere, men også næringslivet. Her har vi et mulig stort norsk konkurransefortrinn, sier Brekke.

Styrket forskning

Telenor åpnet i samarbeid med NTNU og SINTEF i Trondheim i fjor en kunstig intelligens-lab. Finansiert med 50 millioner kroner fra Telenor, og akademiske ressurser og lokaler fra NTNU, og forskningskrefter fra SINTEF.

– Vi har valgt å investere, men det trengs mye mer, sier Brekke.

Haugli i Abelia viser til forskningsbudsjettene i de mest verdifulle selskapene internasjonal.

– Hver og en av dem har et forskningsbudsjett som er dobbelt så stort som den totale norske forskningsinnsatsen. Det betyr at norske politikere og norsk næringsliv må satse på et helt annet nivå enn i dag, sier Haugli.

Bruke innovative offentlige anskaffelser som motor

– Offentlige anskaffelser burde også være med på å fremme nye teknologiske løsninger. Om du etterspør stearinlys, så får du neste generasjons stearinlys. Om du etterspør belysning, kan du få lyspære, sier Haugli.

Skjer nå

Brekke påpeker at kunstig intelligens ikke er noe som kommer i år 2020, den er her allerede.

– Vi har blant annet fire områder der Telenor allerede bruker kunstig intelligens, som sikkert gjelder flere bransjer og selskaper. Vi bruker det til å forutse mulige feil i nettverket, slik at vi kan dimensjonere kapasiteten, og unngå at det skjer. Vi bruker det i salg og markedsføring, slik at vi får individrettet tilbudene. Vi bruker chatbots i kundeservicen i flere markeder. Og vi bruker det i sikkerhetsarbeidet. Kunstig intelligens kan finne sårbarheter før hackere finner dem, eller forutser cyberangrep, sier Brekke.

– Det verste som kan skje er at vi blir så redde at vi ikke gjør noe som helst, sier Haugli.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå