– Det er for mange stygge historier

Næringslivet forsøker å utvikle bedre varslingsrutiner for norske bedrifter. Forsker Birthe Eriksen mener Norge er et umodent varsler-land.

<p><b>UMODENT:</b> Forsker Birthe Eriksen ved UiB sier at Norge fremdeles er et umodent varsler-land. Ole Jakob Øglænd i Ernst&amp;Young lanserer nå en egen varslerløsning som ikke etterlater digitale spor.<b><br/></b></p>

UMODENT: Forsker Birthe Eriksen ved UiB sier at Norge fremdeles er et umodent varsler-land. Ole Jakob Øglænd i Ernst&Young lanserer nå en egen varslerløsning som ikke etterlater digitale spor.

– Det er skremmende å se at lovverket forutsetter at arbeidstagere skal kunne varsle trygt til offentlige myndigheter, samtidig som de samme myndighetene mangler ressursene, kompetansen og systemene som er nødvendig for å ivareta ansvaret, mener Birthe Eriksen.

Hun forsker på korrupsjon, varsling og eierstyring, og skal snart levere sin doktorgrad om varsling ved Universitetet i Bergen.

– Mange historier

– Det er altfor mange stygge historier som ender tragisk for varslere, sier Eriksen, og viser blant annet til hvordan de ansatte i politiet i Bergen har blitt behandlet etter at de varslet om alvorlige kritikkverdige forhold.

En politimann som fortalte om feil ved etterforskningen av saken hvor Monika (8) ble funnet død i Hordaland i 2011, hevder å ha fått beskjed av sjefen om å holde seg unna etterforskningen, ifølge VG.

<p><b>VARSLER:</b> Fritt Ords Pris for 2015 ble tildelt politimann Robin Schaefer, som har gått ut med det han hevder er kritikkveridge forhold i den såkalte Monika-saken.<br/></p>

VARSLER: Fritt Ords Pris for 2015 ble tildelt politimann Robin Schaefer, som har gått ut med det han hevder er kritikkveridge forhold i den såkalte Monika-saken.

Etterforsker Robin Schaefer har fortalt historien i en bok, som for noen uker siden mottok Fritt Ords Pris. Justisdepartementet skal granske politiledelsens behandling av Schaefer. Politidirektoratet avventer denne granskingen.

Birthe Eriksen viser også til at et brev fra en varsler i Vimpelcom-saken ble offentliggjort på Telenors hjemmesider tidligere i år. Da fulgte varsleren selv opp med et brev om at Telenor ødelegger for andre varslere ved å gå ut med opplysningene, og at han/hun var sjokkert og perpleks over at brevet ble publisert.

– Selv om varsleren i dette tilfellet ikke hadde signert med navn, så er det ikke gitt at ikke informasjonen i brevet er identifiserende for noen som leser det, sier Eriksen til E24.

Telenor sa den gangen at de ikke så problemer med å offentliggjøre hovedinnholdet i brevene.

Loven

Ifølge arbeidsmiljøloven har norske arbeidsgivere en plikt til å tilrettelegge for intern varsling fra ansatte som vil varsle om kritikkverdige forhold i bedriften. En ansatt har rett til å si varsle internt, til offentlige myndigheter eller i siste instans til offentligheten. 

De arbeidstagere som varsler har rett på et særskilt varslingsvern mot gjengjeldelse.

Noen varslingssituasjoner kan være så risikofylte for arbeidstager at det er ønskelig å kunne varsle anonymt. I takt med digitaliseringen av samfunnet, har imidlertid det å kunne kommunisere helt anonymt på nettet blitt stadig vanskeligere, men det kommer også løsninger som gjør det mulig å skjule sin identitet.

Anonymt system

Revisorgiganten Ernst & Young og Questback har nylig ferdigstilt arbeidet med en helt ny varslerløsning, der varslere skal kunne varsle uten å legge igjen digitale spor.

– Mange virksomheter bruker eksterne leverandører, som Ernst & Young, og har en praksis med å bruke alt fra e-post til telefon for interne varslinger. Vi ser at det hverken er en god eller forsvarlig ordning, som ikke ivaretar personvernet og sikkerheten, sier jurist Elisabeth Roscher i Ernst & Young til E24.

– I verste fall er dette som å sende et brev åpent i posten. Det er stor risiko for at andre får tak i informasjonen. Videre er det også viktig at man har kompetanse om å håndtere informasjonen, sier Ole Jakob Øglænd fra samme selskap.

Han forteller at deres erfaring er at varslere begynner kommunikasjonen med å være anonym, og når han eller hun føler seg ivaretatt er mer komfortabel med å oppgi identitet.

– Gode varslingsrutiner skaper trygghet. Vi vil senke terskelen for å få folk til å stå frem. Har man hatt en uheldig hendelse der en varsling er behandlet på en uheldig måte, så kommer det ikke flere, sier Øglænd.

Samarbeid

I arbeidet med løsningen har de hatt samarbeid med både justis- og beredskapsdepartementet og Datatilsynet.

Finn Hall Torgersen jr. i Questback forklarer at varslere i dette systemet kan laste opp dokumenter eller sende inn kommentarer anonymt, eller kommunisere anonymt med varslingsmottake, ruten å kunne bli sporet opp. Slik at varsleren selv har kontroll over om han eller hun blir identifisert.

– Bedriftene kan velge hvem som skal være varslingsmottakere. Varslingstjenesten kan kun være tilgjengelig via bedriftens intranett, eller sendes inn fra hvor som helst, når som helst. Vårt system sikrer at det er saken det varsles om som kommer i fokus, og ikke varsleren. 

Forsker Birthe Eriksen er positiv til at det utvikles slike løsninger, men forteller at det største problemet er kunnskapsnivået når det gjelder varslingsfenomenet, både blant advokater, bedrifter og domstoler. 

– Slike løsninger kan være viktig for å sikre anonymitet og konfidensialitet, men det er også svakheter knyttet til anonym varsling som man burde være oppmerksom på, sier hun.

- Blant annet kan det være vanskelig å gjennomføre nødvendig undersøkelse av varsler som mottas anonymt, og det kan være vanskelig å gi varsleren god oppfølging, samt ivareta rettsvernet til de som det varsler om, sier Eriksen, og legger til at etter norsk rett ikke skal oppmuntres til anonym varsling, men at det kan legges til rette for det som mulighet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå