Her er privatbilismens utfordrere

Akkurat nå utvikles teknologien som former fremtidens transportløsninger. Her finnes alt fra jetpack-er til menneskelig rørpost - og veldig mange selvkjørende biler midt i mellom.


<p><b>TIL JOBBEN?</b> Michael Read er direktør i det New Zealand-baserte selskapet Martin Aircraft og lander her i en jetpack under en demo i Kina.</p>

TIL JOBBEN? Michael Read er direktør i det New Zealand-baserte selskapet Martin Aircraft og lander her i en jetpack under en demo i Kina.

Debatten om transport kretser ofte rundt bompenger og utbygging av bilvei her i Norge. Men det finnes langt mer spennende ting på den transportmessige horisonten enn det å basere forflytning fra A til B på forutsetningen om å kjøre sin egen bil.

Teknologiske fremskritt og demografiske endringer er det som, ispedd en ganske stor dose entreprenørskap, er i ferd med å forme fremtidens transportløsninger.

Det at mer enn halvparten av verdens befolkning nå bor i byer, er for eksempel ikke uten betydning. Og urbaniseringen skjer raskt. Ifølge FNs befolkningsprognoser kommer en tredel av verdens befolkning til å bo i byer i år 2050.

Tre trender

Så hvordan skal vi flytte oss mellom disse byene, og hvordan skal man komme seg til og fra hjemmet inne i byene, uten at miljøet ruineres og uten at man sitter halve dagen i kø?

Britiske The Guardian har snakket med eksperter som har identifisert tre trender som vil påvirke hvordan transportindustrien utvikler seg de neste årene:

  • Forbindelsesdyktighet
  • Automatisering
  • Miljøvennlighet 

Litt mer om det lenger ned.

Først noen bilder av de mest elleville løsningene som utfordrer privatbilismen.

Denne uken kunne nemlig Teknisk Ukeblad med flere rapportere at den såkalte styltebussen som skulle få slutt på trafikkkaoset i kinesiske byer, er blitt bygget.

Som du ser på bildet under, så kjører bussen over og mellom de andre bilene.

(saken fortsetter under bildene.)

 <p><b>I KINA:</b> Kjører bussene på «stylter». Transit Elevated Bus hadde sin første testtur denne uka.</p>

I KINA: Kjører bussene på «stylter». Transit Elevated Bus hadde sin første testtur denne uka.

Droner som frakter passasjererm er også på vei, viste det seg på CES i Las Vegas i vinter. EHANG 184 er en selvflyvende drone som kan frakte én passasjer i 100 km/t.

 <p><b>DRONE</b>: 184 vil foreløpig ikke være noe reisealternativ for dem som veier mer enn hundre kilo, da dette er dronens maksimale last.</p>

DRONE: 184 vil foreløpig ikke være noe reisealternativ for dem som veier mer enn hundre kilo, da dette er dronens maksimale last.

Og dersom det ikke skulle være spennende nok, kan du alltids fly til jobben i jetpacken, den såkalte Martin Jetpack, i bildet øverst i saken.

Alt og alle kobles sammen

Tilbake til de mer overordnede trendene inennfor transportindustriens fremtid.

Med forbindelsesdyktighet menes at såvel brukerne og tilbyderne av transportmidler knyttes sammen ved hjelp av kommunikasjon, som at selve transportmidlene snakker sammen og med infrastrukturen ved hjelp av nettverk.

Dette ser vi konturene av allerede i dag. Samkjøringstjenester - som de kalles - der du booker en taxi via en app, er på full fart til å velte hele forretningsmodellen til taxinæringen. Se bare alle sakene vi i E24 har skrevet om Uber og Haxi.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>SAMKJØRING:</b> Uber og andre lignende tjenestetilbydere sier de kobler sjåfører og personer som ønsker transport sammen. Mange kaller det derimot for en moderne, og billigere, taxi.</p>

SAMKJØRING: Uber og andre lignende tjenestetilbydere sier de kobler sjåfører og personer som ønsker transport sammen. Mange kaller det derimot for en moderne, og billigere, taxi.

Gode, gammeldagse bilkollektiver finnes i stadig nye modeller, som norske Nabobil. Tesla-sjef Elon Musk har nylig kommet på banen med sin plan om en «flåte» av (trolig selvkjørende) Teslaer der eierne selv via en app gjør bilen tilgjengelig til andre ikke-bileiende, betalende, abonnenter, når man selv ikke har behov.

På tegnebrettet (i kodeprogrammet?) finnes også ideer som kobler bilens kommunikasjonssystem opp mot offentlig infrastruktur - noe som for eksempel vil kunne gi eksakt informasjon om hvordan trafikkbildet er til enhver tid, som igjen kan brukes i sanntid for å unngå køer, men også for planlegging. Biler som snakker med omgivelsene vil også kunne gi informasjon om utslippsmengder fra minutt til minutt, mest sannsynlig gjøre kollisjoner med andre trafikanter mindre sannsynlig.

Automatisering

Som de fleste andre industrier har opplevd at teknologisk fremgang erstatter menneskelig arbeidsinnsats, er det også en revolusjon på gang når det gjelder selvkjørende kjøretøy.

Siden Google i 2012 kunngjorde at de var kommet langt på vei med teknologien for førerløse biler, har for det første langt flere enn Google kastet seg på, og skal man tro rapportene fra teknologimiljøet, er det kanskje snart bare lovverk og regulering som står mellom dagens trafikkbilde og et der biler, busser, trikker etc kjører uten sjåfør.

– Den potensielle samfunnsforandringen som kan komme fra selvkjørende biler er veldig stor. Jeg pleier å sammenligne denne forandringen med en revolusjon innen transportområdet som er lignende den som skjedde da samfunnet gikk fra hest til motorkjøretøy. Derfor må alle i samfunnet være med, sier Ola Benderius, forskerassistent ved Chalmers Tekniska Högskola til Teknisk Ukeblad.

Autopilot er et skritt på veien, riktignok nylig med noen tragiske fartsdumper i veien.

Uansett: Google fikk tidlig selskap av Volvo, BMW, Audi, GM for å nevne noen, siden er selvsagt Tesla kommet på banen, i tillegg til mer eller mindre alle bilprodusenter med en forskningsavdeling og respekt for seg selv, inkludert Mercedes som gjorde denne entreen på CES i LAs Vegas i fjor vinter, til vanvittig respons:

(saken fortsetter under videoen.)

Saken fortsetter under annonsen.

Men førerløs-teknologien gjelder ikke bare bil.

I Japan introduserer selskapet DENA små shuttle-busser som styres av dataprogrammer allerede denne måneden, ifølge The Verge.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p>ROBOT: Her er robot-bussen fra Dena.</p>

ROBOT: Her er robot-bussen fra Dena.

Og i juni kom en nyvinning som knapt kan bli hippere da Local Motors begynte kjøreturer med de selvkjørende, 3D-printede og crowd-fundede minibussene i Washington DC.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p>OLLI: Hans navn er Olli, og han kjører selv.</p>

OLLI: Hans navn er Olli, og han kjører selv.

Det åpenbare spørsmålet, mener mange, er sikkerhet.

Ifølge en artikkel i The Guardian i fjor høst mener forskere at det er vanskelig å si noe om dette, fordi vi rett og slett har for lite testdata fra faktisk trafikk å bygge analyser på.

Men man kan også snu sikkerhetsspørsmålet på hodet, når man tar i betraktning at 90 prosent av alle bilulykker i USA involverer menneskelig feil i noen grad.

Den amerikanske journalisten Stephen Dubner som er kjent for sine populærøkonomiske bøker og podcastene i «Freakonomics»-serien, svarte nylig i en «Ask me anything»-tråd på Reddit på spørsmål om selvkjørende biler at den aller største effekten disse bilene vil ha på samfunnet, er at «de én million menneskene som dør i bilulykker hvert år i dag, ikke trenger å dø».

Miljøvennlighet

Den siste drivende trenden innen transport pekes ut som miljøhensyn. Med en enorm befolkningsvekst og den allerede nevnte eksplosive veksten i antall mennesker som bor i byer, melder det seg naturlige spørsmål om det er mulig at alle disse skal forflytte seg i biler uten at miljøet raseres.

Vi trenger ikke reise lenger enn til Bergen for å se at luften på vinterstid er så dårlig, at man har innført restriksjoner på biltrafikken, såkalt datokjøring.

Miljø-aspektet ved de nye transportideene ligger som et bakteppe for de fleste av de nye teknologiene, og for mange er miljøhensynet en kjerneverdi i produktet de utvikler, mens for andre entreprenører er det en heldig sideeffekt.

Tesla og Musk er åpenbart blant visjonærene som har miljøeffekten integrert som del av forretningsideen.

Dette kommer blant annet til syne i hans visjon der den tidligere nevnte Tesla-bilflåten også er komplett integrert med et nettverk av batterier som kan byttes inn og ut - og som igjen er koblet til lokale solcelleanlegg som plasseres på hustak.

Slike lokale anlegg vet vi at allerede også kan kobles av og på det offentlige kraftnettverket, så her henger virkelig alt sammen med alt.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>FREMTIDENS TRANSPORT:</b> En skisse av Elon Musks Hyperloop.</p>

FREMTIDENS TRANSPORT: En skisse av Elon Musks Hyperloop.

Nye kollektivløsninger

Det blir mye snakk om førerløse biler og busser, men det er selvsagt ikke det eneste som er under utvikling.

Mange har vel fått med seg prosjektet som er under utvikling i USA - den såkalte Hyperloop - som på norsk først ble beskrevet som et transportmiddel der mennesker sendes som rørpost i 1.300 km/t da det ble presentert i 2013.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p>Hyperloop One inviterte journalister til anlegget i Nevada.</p>

Hyperloop One inviterte journalister til anlegget i Nevada.

Igjen er det Elon Musk som er visjonæren bak, men dette prosjektet har etter hvert utviklet seg utenfor hans forretningssystem.

Per i dag er det to selskaper som konkurrerer om å realisere visjonen om Hyperloop først, og det kommer stadig nyheter om fremskritt og testing av teknologien - samt bilder av testanlegget til det ene selskapet som holder på i Nevada-ørkenen i USA.

Sammenlignet med Hyperloop blir vanlige høyhastighetstog nesten gammeldagse.

Men det er lite gammeldags over den teknologien som skal drifte den nye toglinjen mellom Nagoya og Osaka i Japan, og som etter planen skal stå ferdig i 2027.

Tester som er gjort på toget som drives av såkalt maglev-teknologi (magnetic levitation), der toget ved hjelp av magnetisme flyter oppå toglinjen, er målt til over 600 kilometer i timen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå