Endelig digitalisert: Kodaks blockchain-øyeblikk

Den gamle giganten Kodak gikk konkurs fordi de ikke maktet å møte den digitale tidsalderen. Nå hopper de på blockchain-bølgen.


<p><b>OPPFINNER</b>: George Eastman (til venstre) oppfant filmrullen og grunnla Eastman Kodak Company mot slutten av 1800-tallet. Her står han med den noe mer kjente Thomas Edison mens de tester utstyr som fanger levende bilder – og fyrer av startskuddet for filmindustrien.</p>

OPPFINNER: George Eastman (til venstre) oppfant filmrullen og grunnla Eastman Kodak Company mot slutten av 1800-tallet. Her står han med den noe mer kjente Thomas Edison mens de tester utstyr som fanger levende bilder – og fyrer av startskuddet for filmindustrien.

I 1884 tok 30-åringen George Eastman patent på den første praktisk funksjonelle filmrullen, etter å ha syslet med ideen en stund på kontoret i Rochester i New York. Selskapet han startet fire år senere skulle av The Economist bli omtalt som sitt tids Google, velkjent for banebrytende teknologi og innovasjon. Slagordet «du trykker på knappen, vi gjør resten», kunne ironisk nok ha passet omtrent hvilket som helst av de virkelig store selskapene i dag.

Hundre år senere, i 1988, hadde Kodak 145.000 ansatte spredt rundt på planeten, og i 1996 holdt de to tredjedeler av fotofilm-markedet i sin hule hånd, ifølge The Economist.

Men selv om, eller kanskje nettopp fordi, Kodak hadde nesten 16 milliarder dollar i inntekter i 1996, var det snart over. I horisonten ulmet nemlig digitaliseringen. Megapiksler, USB-kabler, en liten ting kalt internett og snart også blokkjedeteknologi.

La gullkua på hylla

Kodak-ingeniøren Steven Sasson klarte allerede i 1975 å bygge et helt elektronisk kamera, uten mekaniske komponenter. 24-åringen har sagt til The New York Times at han ble bedt om å jobbe med å finne nyttige bruksområder for de nylig oppfunnede CCD-kretsene (charged coupled device), da han kom på å lagre bilder digitalt.

– Det var knapt noen som visste at jeg jobbet med det, fordi det ikke var store prosjektet. Det var ikke hemmelig, det var bare et prosjekt for å holde meg unna trøbbel ved å gjøre noe annet, sa Sasson til avisen i 2015.

Prototypen fanget opp et bilde på bare 50 millisekunder, men det tok 23 sekunder å lagre det på kassettapen.

– Så tok jeg ut kassetten, ga det til assistenten min og han la den i tilbakespilleren. Omtrent 30 sekunder senere dukket et bilde på 100 ganger 100 piksler opp i svart og hvitt.

 <p><b>OPPFINNER:</b> Ingeniøren Steven Sasson fant opp et digitalkamera for Kodak, men fikk aldri se det i salg. Til det var filmrullen fortsatt for verdifull. Her poserer Sasson med sin egen prototype og Kodaks på datiden nyeste digitalkamera EasyShare One i 2005.</p>

OPPFINNER: Ingeniøren Steven Sasson fant opp et digitalkamera for Kodak, men fikk aldri se det i salg. Til det var filmrullen fortsatt for verdifull. Her poserer Sasson med sin egen prototype og Kodaks på datiden nyeste digitalkamera EasyShare One i 2005.

Kameraet kunne ha markert nok en revolusjonerende nyvinning for selskapet, som hadde bragt fotografering til massene på starten av århundret. Men Kodak var overbevist om at ingen ville ha lyst til å se på bildene sine på et fjernsynsapparat, og forbød Sasson å snakke offentlig om kameraet.

Samtidig tok de patent på det, og tjente milliarder av dollar på andre selskapers digitalkamerasalg frem til patentet utløp på dato i 2007.

Tjente for godt analogt

«Problemet» for Kodak var at de hadde tilnærmet monopol på hele prosessen det var å ta et vanlig bilde. Skulle du ta et foto i et familieselskap så var sannsynligheten svært høy for at du brukte for eksempel et Kodak Instamatic med Kodak-film, og at bildet ville bli fremkalt med Kodak-kjemikalier på Kodak-papir.

Og det var ikke bare i hverdagslige sammenhenger – Kodak var overalt – NASA ba dem utvikle flere spesielle typer film for å ta bilder på månens overflate i 1969.

 <p><b>OVERALT</b>: Edwin «Buzz» Aldrin og det amerikanske flagget på månen i 1969, naturligvis fotografert på Kodak-film.</p>

OVERALT: Edwin «Buzz» Aldrin og det amerikanske flagget på månen i 1969, naturligvis fotografert på Kodak-film.

Holdt på å lage Facebook

Selskapets beslutningstagere så ingen grunn til å kannibalisere av inntektene den analoge filmrullen fortsatt ga dem. Pengene kom av å selge billige kameraer og dyr film, litt som billige lommelykter selger dyre batterier. En strategi som neppe ville fungere med digitale bilder.

I 1988 leide Kodak inn Faith Popcorn, en av verdens fremste trendseksperter, til å spå filmrullens fremtid. Hun dømte den nord og ned, og kunne fortelle at filmen snart ville gå digitalt, ifølge Medium. Kodak ga henne sparken.

Kodaks direktør fra 1993 til 1998, George Fisher, var dog ikke langt unna å gjøre det helt store, da han hentet digitalkameraet ned fra hylla igjen, fikk det i produksjon og tilbød kundene å legge ut og dele sine egne bilder på verdensveven. 

The Economist påpeker at en slik idé fort kunne blitt utviklet til noe i samme klasse som Facebook for sin tid. Kanskje noe urimelig å forvente av et selskap fra siste halvdel av 1800-tallet.

Chapter 11

Digitaliseringen slo ikke overraskende dårlig ut for analoge Kodak. De klarte aldri å erstatte filmrullen som inntektskilde, til tross for formelig å ha oppfunnet konkurrenten.

Fra 2003 til 2011 måtte selskapet kvitte seg med 47.000 arbeidere fordelt på 13 fabrikker og 130 laboratorier for fremkalling. I 2011 var det tid for å selge dets mange patenter i et forsøk på å holde seg flytende, men få bet på. 19. januar 2012 søkte selskapet om konkursbeskyttelse under det såkalte Chapter 11. Da var det 19.000 ansatte igjen.

Tirsdag denne uken våknet en gammel gigant til live igjen, og på oppsiktsvekkende vis, den analoge historien tatt i betraktning. For selv om selskapet gjenoppsto i 2013, er det nyheten om at de nå skal starte sin egen blokkjedebaserte kryptovaluta som virkelig hever øyenbryn.

KodakCoin

Den massive satsingen er inngått i partnerskap med WENN Digital, og skal i korte trekk benytte blokkjede til å sikre fotografers rettigheter ved kjøp og salg av bilder. Ved hjelp av kryptovalutaen KodakCoin skal fotografene kunne selge nye og lisensiere gamle bilder i plattformen KodakOne, for slik å være sikret inntekter ved andres bruk av deres bilder.

 <p><b>IKONISK:</b> Kodachrome 64, utviklet i 1935, og her fotografert digitalt i 2008.</p>

IKONISK: Kodachrome 64, utviklet i 1935, og her fotografert digitalt i 2008.

Det kunngjorde selskapet i en pressemelding tirsdag, noe som fikk Kodaks aksjer til å skyte i været, ifølge Financial Times.

– For mange i tech-industrien er «blockchain» og «kryptovaluta» hete moteord, men for fotografer som lenge har slitt med å ta kontroll over sitt eget arbeid og hvordan det brukes, er disse ordene nøkkelen til å løse det som har føltes som et uløselig problem, sier administrerende direktør Jeff Clarke for Kodak i pressemeldingen.

Han legger til at Kodak alltid har forsøkt å demokratisere fotografering og å gjøre lisensiering rettferdig for fotografene.

– Disse teknologiene gir fotosamfunnet en innovativ og enkel måte å gjøre nettopp det på, sier Clarke.

Kodakcoin skal etter planen lanseres for utvalgte investorer den 31. januar, 130 år etter at det første Kodak-kameraet kom på markedet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå