Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen

– Noen trodde ikke internett var kommet for å bli, på samme måte er det noen som ikke har tro på kunstig intelligens i advokatbransjen, sier innovasjonssjef.



<p><b>I RETTSSALEN</b>: Knut-Magnar Aanestad tror kunstig intelligens spesialisert på jus vil dukke opp i rettssaler, hos bedrifter og på advokatkontorer.</p>

I RETTSSALEN: Knut-Magnar Aanestad tror kunstig intelligens spesialisert på jus vil dukke opp i rettssaler, hos bedrifter og på advokatkontorer.

– Alle lurer på om kunstig intelligens vil erstatte advokaten. Der mener jeg det er lett å gå i en felle, og si bastant ja eller nei. Man kan si at jus er høyverdig intellektuelt arbeid, som er på et nivå som kunstig intelligens ikke vil oppnå, men det vet vi jo egentlig ikke noe om, sier Knut-Magnar Aanestad, innovasjonssjef i advokatfirmaet Kluge, til E24.

For en del av advokatens hverdag er å gå igjennom, analysere og sammenligne. Tester har vist at en dokumentgjennomgang som i dag kan ta rundt 100 advokattimer, vil kunne kuttes ned til 2–3 sekunder ved hjelp av kunstig intelligens, og dermed spare ukevis av behandlingstid i større saker.

– I tillegg må vi ikke glemme at kunstig intelligens må ses i sammenheng med annen ny teknologi som i sum vil kunne snu opp ned på juridisk tjenesteleveranse slik vi kjenner den i dag, påpeker Aanestad.

 <p>Innovasjonssjef Knut-Magnar Aanestad.</p>

Innovasjonssjef Knut-Magnar Aanestad.

Henger etter

Aanestad er jusutdannet, men med en teknologi- og innovasjonsinteresse som brakte ham via Datatilsynet og tilbake til advokatfirmaer.

Toppsjefen i LawGeex, som lager en kunstig intelligens-plattform for advokatbransjen i USA, sier i et intervju med CNBC at bransjen i dag er der andre industrier var for 10 til 15 år siden.

– Jeg tror ikke det er å ta i, sier Aanestad, og utdyper:

– Det er mange motkrefter. Spesielt er eierskapsmodellen en brems. Vi har ikke hatt tilgang til ekstern kapital til store, langsiktige utviklingsprosjekter. Enhver krone ligger allerede i lommene på partnere, og er ikke fri kapital. Det å skape innovasjon i en slik bransje er utfordrende, sier Aanestad.

Begynner å skje

Han mener likevel noe nå er i ferd med å skje i enkelte advokatfirmaer, og bruker sin egen arbeidsplass Kluge som eksempel.
– Vi tester nå kunstig intelligens for å gjøre kildesøk, tilbyr rådgivning og live datarom gjennom digitale portalløsninger og jobber med verktøy som får frem risikoelementer i for eksempel kontrakter. Teknologien gjør at vi kan levere bedre og mer effektivt til klientene våre.

Analysebyrået Gartner anslår at smarte maskiner og roboter sannsynligvis vil erstatte høyt utdannede innen medisin, jus og IT innen 2022.

– Mange bransjer, som i dag er preget av høye marginer, vil bli mer som verktøy når kunstig intelligens gjør kompliserte oppgaver om til en målbar tjeneste, som for eksempel strøm, uttalte Gartner-topp Stephen Prentice i en pressemelding tidligere denne månedene.

England

Ett av landene i verden Aanestad anslår at har kommet lengst innen kunstig intelligens i advokatbransjen, er England.

– De liberaliserte bransjen, og åpnet for ekstern og risikovillig kapital i juridisk tjenesteyting, og det gir helt andre krefter utenfra. Dermed begynte det å skje ting. Der er det aktører som leverer noe helt annet enn norske firmaer, og på helt andre måter, sier Aanestad.

Det britiske advokatfirmaet Pinsent Masons har for eksempel endret måten de jobber med transaksjoner. Ved hjelp av ny teknologi og endringer av prosesser har de halvert tidsbruken, og redusert kostnaden for klienter med 25 prosent.

Britiske Riverview Law har også blitt kjent for å drive med disruptiv innovasjon. De leverer utelukkende tjenester på fastpris, og har investert millioner i Kim, en kunstig intelligens-plattform som fungerer som en juridisk assistent hos klientene.

Marginer

De, som Aanestad, tror at innovasjonen må komme fra bransjen, ikke utenfra.

– Det var en gang også oppegående, høyt skolerte mennesker, som argumenterte for at internett ikke var kommet for å bli. Det samme skjedde i sin tid med telefonen. På samme måte opplever jeg mange i bransjen snakker om kunstig intelligens nå, sier Aanestad.

Han tror det er mange som ikke satser skikkelig på kunstig intelligens i Norge av frykt for å miste marginene.

– Den store utfordringen er nå å endre en svært sementert forretningsmodell, hvor alt dreier seg om å skape flest mulig fakturerbare timer. Når arbeidet blir effektivisert, og man får mer kontroll på ressursbruken, så må man også prise annerledes, sier Aanestad.

Domstolene

Han tror at også domstolene kan få bruk for kunstig intelligens.

– Den juridiske metoden er eldgammel, og sørger for forutsigbarhet i handel og samhandling mellom mennesker. Hos dommeren skal mest mulig av de personlige preferansene nøytraliseres, men det er ikke mulig å alltid unngå at personlige faktorer spiller inn i vurderinger, sier Aanestad.

– For at faget skal utvikle seg, må man innse at denne forutsigbarheten som jusen skal gi, også kan oppnås på andre måter, sier Aanestad.

Han viser til flere amerikanske studier, der de har sammenlignet juridiske eksperter med kunstig intelligens sine vurderinger av utfall i samme saker.

Den kunstige intelligensen forutså høyesterettsavgjørelsene langt mer presist enn de utvalgte jusekspertene.

– Det kan være et ekstremt nyttig verktøy som supplement til dommernes egne vurderinger. Den kunstige intelligensen vil da kunne få en viktig kvalitetssikringsfunksjon i domstolens arbeid, sier Aanestad, som også skal holde foredrag om temaet for domstolsledere i Norge.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå