- Robotselen får frem det friske i demenspasientens hjerne

Den har hvit pels og gir fra seg koselyder når den blir klappet. En mekanisk selunge skaper velvære på norske demensinstitusjoner.


<p><b>KOSESTUND:</b> Robotselen Paro får demenspasienter som sliter med å kommunisere til å vise omsorg, begynne å prate og samhandle med andre.</p>

KOSESTUND: Robotselen Paro får demenspasienter som sliter med å kommunisere til å vise omsorg, begynne å prate og samhandle med andre.

- Noen av beboerne skjønner med en gang at de har fått en maskin, og ikke et levende dyr, i hendene. Andre er vi ikke sikker på om skjønner det, sier professor i folkehelse, Camilla Ihlebæk.

Selroboter- og også levende hunder- har i flere år blitt bruktpå norske sykehjem, i oppfølgingen av demenspasienter og beboere med svekkede kognitive evner.

Bruken har imidlertid vært sporadisk og spredt.

Les også: «Hei, kanj du pass dæ litt!?!»

Nå har et forskningsteam ledet av Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås dratt i gang et større prosjekt, som skal vare helt fram til 2015.

Der skal effekten de mekaniske dyrene har på pasienter med fremskreden demens måles og kartlegges.

- Kan bli vanlig på norske sykehjem

 <p><b>TERAPI:</b> Robotselen brukes i gruppesesjoner, og stimulerer til samtale og samhandling.</p>

TERAPI: Robotselen brukes i gruppesesjoner, og stimulerer til samtale og samhandling.

200 pasienter fordelt på 24 dagsenter og 15 sykehjemsavdelinger i Vestfold, Østfold og Akershus er med i prosjektet, som også er omtalt av lokalaviser og fagbladet Sykepleien.

- Jeg ønsker ikke forskuttere resultatene i prosjektet, men finner vi gode effekter tenker jeg at robotselene kan bli en viktig tilleggsaktivitet på norske sykehjem, sier Ihlebæk, som leder prosjektet.

- Robotdyr kan aldri erstatte pleiere eller menneskelig kontakt, men kan være gode supplement.

Les også: Computeren du kan svelge

- Men hvorfor skal de demensrammede få en pelskledd robot med dådyrøyne i fanget?

HAR DU INNSPILL TIL TEMAER ELLER FENOMENER VI BØR SKRIVE OM?<br/> <a href="mailto:eric.brekstad.utheim@e24.no"><b>TIPS MEG HER</b></a>
HAR DU INNSPILL TIL TEMAER ELLER FENOMENER VI BØR SKRIVE OM?
TIPS MEG HER

- Hypotesen er at bruk av selroboten virker beroligende og aktiviserende. Den får i gang kommunikasjonen, får fram de fortsatt friske delene i hjernen, og høyner livskvaliteten og gir brukerne sjansen til å gi omsorg til noe som ikke krever mye tilbake, sier professoren til E24.

Under kan du se en video av selen i bruk under en gruppesesjon på et sykehjem i Sandefjord. Videoen er laget av Erik M. Sundt, i forbindelse med en reportasje i bladet Sykepleien.

(...artikkelen fortsetter under videoavspillingsvinduet)

Robotselen brukes i en gruppeterapi, hvor selen går fra fang til fang, og hvor  institusjonsbeboerne bytter på å kose og klappe på det mekaniserte dyret.

Får fram det som ligger skjult

- Når de demente får selen på fanget så får de en meget avansert japansk robot kalt Paro i hendene. Det er sensorer under pelsen, som gjør at Paro kan respondere på det brukeren foretar seg. Snakker du til selen snur den på hodet og ser opp på deg, den lager koselyder når du klapper, og den sier ifra om du rister, slår eller er slem mot den, sier Ihlebæk.

- Det ser ut som selen stimulerer til samtale. Når pasientene får selen i fanget kommer det fram anekdoter og historier om dyr de en gang har hatt, eller opplevelser som ligger tilbake i tid. Mange demente er innadvendte og kommuniserer dårlig med andre mennesker. Ofte snakker de sjeldent, og de kan ha vansker med å vise glede.

Les også: Her er robotene som legger fliser og borer hull

Ihlebæk sier at robotselen kan ha en effekt på denne gruppen.

- Innesluttede pasienter som ikke sier mye til vanlig, kan plutselig begynne å prate og samhandle med andre mennesker når selen kommer.

- Så man får fram ting som ellers ligger skjult?

- Ja, det kan virke som selen fungerer som en katalysator for følelser og kommunikasjon som ellers ikke kommer fram. Roboten krever ingenting av deg. Det er et lavterskel hjelpemiddel som ikke krever noe kognitivt. Brukerne kan bare sitte der og klappe den, allikevel får den fram ting som ligger der, tilbake i hukommelsen.

Er dette en verdig behandling?

- Hvorfor en sel, og ikke en robothund eller -katt?

- Det er et bevisst poeng. Sel er ikke noe man forbinder med noe spesielt, i hvert fall ikke for de fleste av oss. Det ligger ingen tidligere minner om konflikter med eller om dyr til grunn, eller forventninger og erfaringer om hvordan dyr oppfører seg, knyttet til en sel. 

Les også: - Alzheimer-gjennombrudd for Diagenic

- Er dette en verdig behandling av mennesker – å gi dem et mekanisk dyr?

- Det etiske aspektet er noe en god del pårørende er opptatt av. Enkelte kan føle at selen er barnsliggjørende av deres kjære, sier Ihlebæk.

 <p><b>PROFESSOR:</b> Camilla Ihlebæk.</p>

PROFESSOR: Camilla Ihlebæk.

- Disse motforestillingene må veies opp mot at brukerne har glede av dette. Noen finner det støtende, men i så fall støtende for hvem? Er det deg selv det er vanskelig for, at din far eller mor har glede av dette?

- Dette med etikk er en stor diskusjon, og vi bruker ikke pasienter med motforestillinger. Alle involverte har gitt sitt samtykke, og om pasienten ikke har samtykkekompetanse, er de pårørende spurt.

Robotbamse for syke barn

- Er det andre pasientgrupper oppfinnelsen kan passe for?

- Andre kan kanskje også ha nytte av robotdyr. Jeg vet at en del sykehjem har kosebamser, og vårt prosjekt gjør også forsøk med levende hunder. Det har dokumentert effekt for pasienter å ha kontakt med levende dyr, men i noen tilfeller går det ikke å ha slik kontakt. Det kan være avhengig av sykdomsforløp og andre momenter som for eksempel allergi, sier professor Camilla Ihlebæk.

(...artikkelen fortsetter under bildet)

 <p><b>KATALYSATOR:</b> Robotselen Paro stimulerer demensrammede til å begynne å prate, vise følelser og kommunisere overfor andre mennesker. Bildet er tatt i forbindelse med forskningsarbeidet, og viser en gruppesesjon ved Sørvald bo- og servicesenter. De pårørende har godkjent at bildene i denne artikkelen kan brukes.</p>

KATALYSATOR: Robotselen Paro stimulerer demensrammede til å begynne å prate, vise følelser og kommunisere overfor andre mennesker. Bildet er tatt i forbindelse med forskningsarbeidet, og viser en gruppesesjon ved Sørvald bo- og servicesenter. De pårørende har godkjent at bildene i denne artikkelen kan brukes.

- Robotdyrene kan være et alternativ som er lettere å få inn i en institusjon, enn for eksempel en hund. 

Enhetsleder Johan Robertsen ved Sør-Tromsøya sykehjem i Tromsø sier at demente ofte velger «kosedyr» også på eget initiativ.

Les også: Lengre arbeidsliv reduserer risikoen for alzheimer

- Fenomenet med at demente selv finner en koseting, det være seg en dukke, et kosedyr eller en koseklut, er svært vanlig i demensomsorgen. Det skaper harmoni i hverdagen og får fram smilet, sier han til E24.

- Det virker å være en slags regresjon. Pasientene finner trygghet i en gjenstand som påkaller minner om noe som ga trygghet på et tidligere punkt i livet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå