Større enn internett?

En ny industriell revolusjon, noe alle vil ha i hjemmet om få år, en oppfinnelse på størrelse med internett – eller en ubetydelig hype? Er 3D-printing det neste som vil forandre hverdagen din?

<p><b>REVOLUSJON?</b> Såkalte 3D-printere legger eller smelter sammen plast, metall eller andre materialer i millimeterpresise lag oppå hverandre, til man står igjen med et håndfast produkt. (Illustrasjonsfoto)<br/></p>

REVOLUSJON? Såkalte 3D-printere legger eller smelter sammen plast, metall eller andre materialer i millimeterpresise lag oppå hverandre, til man står igjen med et håndfast produkt. (Illustrasjonsfoto)

- Personlig tror jeg dette er det neste store, sier Abe Reichenthal til Financial Times.

Han er administrerende direktør hos 3D Systems, som lager såkalte 3D-printere - maskiner som ut fra en forhåndsbestemt oppskrift legger eller smelter sammen plast, metall eller andre materialer i millimeterpresise lag oppå hverandre, til man står igjen med et håndfast produkt.

- Dette kan bli like stort som dampmaskinen, datamaskinene og internett, sier Reichenthal selvsikkert.

Han er ikke alene om å spå at 3D-printing kan bli noe stort.

Det amerikanske magasinet The Economisthar stilt spørsmålet om vi står foran en ny industriell revolusjon.

- Dette er den neste teknologien som forandrer livene våre. 3D-printing vil forandre hvordan vi lærer, hvordan vi kreerer og hvordan vi produserer, sier Reichenthal optimistisk.

Hva er det egentlig?

Også i Norge ser man muligheter.

- Det ultimate er at alle får en slik i kjelleren, hvor de kan printe ut ting etter behov, sier førsteamanuensis Mats Høvin hos Institutt for informatikk i Oslo.

<p><b>HAR DU INNSPILL TIL TEMAER ELLER FENOMENER VI BØR SKRIVE OM? <a href="mailto:eric.brekstad.utheim@e24.no"><br/></a></b></p><p align="right"><b><a href="mailto:eric.brekstad.utheim@e24.no">TIPS MEG HER</a></b><br/></p>

HAR DU INNSPILL TIL TEMAER ELLER FENOMENER VI BØR SKRIVE OM?

TIPS MEG HER

- Trenger sønnen en ny genser, printer man det. Trenger datteren en ny leke printer man det. Har far mistet mobilen, bestiller man en tegning fra Apple og får printet ut delene til en ny mobil som man setter sammen hjemme. Ingen vet hvordan det blir i fremtiden, men det er ikke usansynlig at vareflyten i samfunnet kan bli helt forandret, sier han til E24.

Les også: NTNU har en av verdens mest avanserte 3D-printere

Men hva er det egentlig, 3D-printing?

– Terminologien 3D-print er egentlig litt misvisende, sier Lars Tore Gellein og Klas Boivie hos Sintef Raufoss Manufacturing.

– 3D-printing er egentlig betegnelsen på en enklere type av prosess innen fagområdet additiv tilvirkning. Dette er beslektede teknologier, men å bruke en sekkebetegnelse på en rekke komplekse og forskjellige teknologier kan blande sammen ting for folk. Det blir som å kalle en gravemaskin for en spade, illustrerer Boivie.

- Det er store variasjoner, fra de enkle printerne folk kan ha hjemme på kjøkkenbenken, som ikke er særlig annet en numerisk limpistol, til svært avanserte maskiner i millionklassen som sveiser sammen metallpulver.

Dette er en del av den nye artikkelserien «digital hverdag», hvor E24 ser på nyvinninger som har - eller kanskje kommer til - å forandre folks hverdag.

Tidligere har vi skrevet om sykehusroboter, at u tviklingen går for fort for mange, og hvordan teknokompetanse gir økt status i det moderne samfunnet.

I Sintef og NTNUs lokaler i Trondheim, er det mikrosveising av metallpulver med laser som er teknikken man bruker.

Kun naturlovene setter grenser

- Hvilke muligheter gir 3D-printing?

- Det spørs hvilket tidsperspektiv man snakker om? I dag kan man effektivisere produksjonen,  eller lage mer «intelligente» komponenter med bedre funksjonalitet. Det er fantasien, og noen naturlover, som setter begrensningene, mener Gellein og Boivie.

- Vi har en kollega som lager legoklosser til sine barn med en enkel maskin han har hjemme, når det gjelder klær tror jeg vi er et stykke unna at vi kan printe dem hjemme. Men jeg har for eksempel sett personlig tilvirket sjokolade på en tilstelning hvor vertskapet var utformet i spiselig sjokolade, ler Boivie.

- Men er det virkelig realistisk at vareflyten i samfunnet vil kunne bli endret?

- For noen typer er det realitet allerede, men det blir nok ikke det for alle varer. For noen varer vil det være upraktisk å «printe» dem ut. Men additiv tilvirkning er et kjempemessig verktøy for å legge mer verdi i et produkt. Det har egenskaper og muligheter man ikke får til med fresing, boring, støping og andre mer tradisjonelle tilvirkningsmetoder.

Fallgruber

- Det kan allerede printes i mange ulike stoff, sier Mats Høvin hos Institutt for informatikk.

- Ikke bare plastikk, men for eksempel titan, stål og andre harde produkter. Det finnes også printere med mange hoder som kan mikse sammen ulike materialer, som for eksempel plast og metall, i ett stykke. Det er også printere som printer bevegelige deler som henger sammen. Man kan teoretisk lage skip i flakse med én print.

Men fremskritt og muligheter gir også etiske utfordinger.

<p><b>MANGE MULIGHETER:</b>Lars Tore Gellein og kollegaene på Sintef Raufoss Manufacturinghar en av Norges mest avanserte 3D-printere. Han tror det er store muligheter innen teknologien: - Jeg tror vi får se at folk kjøper maskiner til å lage varer hjemme. Dette vil være artigheter som kanskje ikke vil ha veldig stor nytte, men disse maskinene vil også komme i skolene. Den nye generasjonen vil komme til å begynne å tenke i disse baner, at det faktisk er mulig å produsere hverdagsting. Det vil komme nye bedrifter og selskap som vil prøve å tjene penger på å foredle og utvikle dette.<br/></p>

MANGE MULIGHETER:Lars Tore Gellein og kollegaene på Sintef Raufoss Manufacturinghar en av Norges mest avanserte 3D-printere. Han tror det er store muligheter innen teknologien: - Jeg tror vi får se at folk kjøper maskiner til å lage varer hjemme. Dette vil være artigheter som kanskje ikke vil ha veldig stor nytte, men disse maskinene vil også komme i skolene. Den nye generasjonen vil komme til å begynne å tenke i disse baner, at det faktisk er mulig å produsere hverdagsting. Det vil komme nye bedrifter og selskap som vil prøve å tjene penger på å foredle og utvikle dette.

Allerede er det laget våpendeler med en 3D-printer, av samme mann som ser for seg en Pirate Bay med oppskrifter for 3D-printing.

Kan man i fremtiden omgå reguleringer og frobud ved å lage gjenstander på privaten?

Kommersielle muligheter

I Norge brukes 3D-printere i hovedsak til å lage prototyper innen industrien, og i akademia.

I hvert fall så langt.

- Foreløpig lønner 3D-printing seg ikke i industriell sammenheng når det gjelder produksjon, sier ingeniør Yngve Hafting ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

- Skal tingene ha et profesjonelt nivå, med en kvalitet som kan konkurere kommersielt med støpeindustrien, blir det dyrt og tidkrevende.

3D-printing skaper imidlertid allerede besparelserpå andre vis – ved å gi en rask forsmak på produktet.

- Om en møbelprodusent skal presentere en ny prototype i Asia, kan de maile en 3D-tegning istedenfor å skipe møbelet nedover, som jo er både dyrt og tidskrevende. Asiatene kan da 3D-printe i løpet av natten, og når nordmennene kommer fram er en prototype klar til vurdering på presentasjonsmøtet.

<p><b>HVERDAGSMODELLEN:</b>Informatikkstudent Persijn David Kvekkeboom ved UiO med en enkel 3D-printer som bare koster et par-tre tusen kroner, og printer i plast ved å legge lag på lag oppå hverandre, omtrent som en kakesprøyte som legger lag med krem på en bløtkake.</p><p>- Kanskje kommer utviklingen dit en dag at alle har en billig 3D-printer, som man bruker i husholdningen når man har brukket hanken på en kopp eller ødelagt et håndtak. Tenk om man da bare kan printe ut en ny del, som passer perfekt, og lime på?</p>

HVERDAGSMODELLEN:Informatikkstudent Persijn David Kvekkeboom ved UiO med en enkel 3D-printer som bare koster et par-tre tusen kroner, og printer i plast ved å legge lag på lag oppå hverandre, omtrent som en kakesprøyte som legger lag med krem på en bløtkake.

- Kanskje kommer utviklingen dit en dag at alle har en billig 3D-printer, som man bruker i husholdningen når man har brukket hanken på en kopp eller ødelagt et håndtak. Tenk om man da bare kan printe ut en ny del, som passer perfekt, og lime på?

Hafting, Høvin og forskningsgruppen for robotikk og inteligente systemer på Blindern har to 3D-printere til bruk i forskerhverdagen, deriblant en maskin kjøpt inn for over to og en halv million kroner.

- Vi bruker printeren som et arbeidsredskap i vårt daglige arbeid. Vi lager robotdeler med printeren, sier Hafting.

Kan man snart printe mat og levende kroppsdeler?

Forskerne kan med 3D-printeren selv modifisere deler til robotene de forsker på, og tilpasse dem slik de ønsker. Det er tidsbesparende i forhold til å bestille støpte deler eksternt.

- Vi forsker ikke på selve 3D-printingen, sier Hafting.

Men litt moro har man hatt det også i fjerdeetasjen i Ola Johan Dahl-bygget på Blindern.

- Her har noen lekt seg og laget en del av en ringbrynje, med fullstendige ringer som sitter i hverandre. 3D-printing passer bra til å lage bevegelige deler som henger sammen, sier Yngve Hafting.

(...saken fortsetter under bildet)

<p><b>ROBOTDEL:</b>Institutt for informatikk på universitetet i Oslo, her ved førsteamanuensis Mats Høvin ( til venstre) og ingeniør Yngve Hafting, viser fram en bevegelig robotdel laget med instituttets egen 3D-printer. Det hele er laget ved å legge tynne lag med plast oppå hverandre, etter et forhåndsbestemt mønster.<br/></p>

ROBOTDEL:Institutt for informatikk på universitetet i Oslo, her ved førsteamanuensis Mats Høvin ( til venstre) og ingeniør Yngve Hafting, viser fram en bevegelig robotdel laget med instituttets egen 3D-printer. Det hele er laget ved å legge tynne lag med plast oppå hverandre, etter et forhåndsbestemt mønster.

Det forskes i midlertid på 3D-printing også i Norge, og ikke minst ute i verden.

- Man har allerede klart å printe organisk materiale. Blant annet drives det aktiv forskning på 3D-printing av mat, sier førsteamannuensis Mats Høvin til E24.

Klas Boivie og Lars Tore Gellein ved Sintef/NTNU sier at det allerede er gjort forsøk i å printe levende celler.

- Det er nok en stund til vi kan kvittere ut en ny nyre, men teknologien åpner opp nye område for innovasjon, teknisk utvikling og forskning som ikke noen i vår livstid vil se slutten av, spår Boivie.

- Man kan trekke paralleller til da datamaskinene kom. Mange spådde da et papirløst samfunn. Det har ikke skjedd, men det har jo kommet varer og tjenester vi før ikke kunne tenke oss.

<p><b>DYR PRINTER:</b>Yngve Hafting på Institutt for informatikk med den ene av universitetets to 3D-printere i millionklassen. De lager gjenstander ved å legge plastlag på plastlag oppå hverandre.<br/></p>

DYR PRINTER:Yngve Hafting på Institutt for informatikk med den ene av universitetets to 3D-printere i millionklassen. De lager gjenstander ved å legge plastlag på plastlag oppå hverandre.

Også innen medsinen kan bruksområdet være stort.

Det lages allerede kroner og andre produkt innen tannlegefaget, hvor man lenge har brukt sinteringsteknologi.

Mange tror det ikke er lenge til at det blir vanlig med implantater av ikke-levende beinmateriale, skreddersydd den enkelte pasient. Først scanner man hofta du skal skifte ut i en MR-maskin, så lages en ny som passer eksakt, og opereres inn.

Med 3D-printing kan «puslespillbitene» tilvirkes så de passer helt eksakt.

3D-printede kroppsdelerer allerede en realitet, og også innen farmasien håper man teknologien skal gjøre folks tilgang til medisiner enklere. Kanskje kan du printe dine egne smertestillende tabletter hjemme på kjøkkenet en dag?

(saken fortsetter under Youtube-videoen)

En stor hype?

Høvins kollega Yngve Hafting er mer avventende. Han viser til at 3D-printing troner øverst på Gartner hype-grafen- som vurderer veien fra idé til faktisk anvendelse.

- Det er ikke gitt at vi får 3D-printere i et hvert hjem, spår han.

- Det kan kanskje ha noe for seg på enklete felt. Poenget er at det fortsatt er så mye forskjellg teknologi som skal til for å fylle de ulike behovene. Enkle plastmaskiner som kan lage billige leketøy, ja det kan komme. Men at alle skal ha én maskin i kjelleren som lager alt fra klær til mobiler, det tror jeg ikke, sier ingeniøren ved Institutt for informatikk til E24– men legger selv til:

- Men det var jo ingen på 1970-tallet som trodde at alle husstander skulle få sin egen datamaskin heller da. Vi får se…

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå