Norsk selskap først i verden til å krysse Atlanteren med ubemannet fartøy

Tidligere har det vært over 20 mislykkede forsøk fra andre. Men fartøyet fra norske Offshore Sensing besto den 3.000 kilometer lange testen.


<p><b>STRABASIØS FERD:</b> Fartøyet forlot Newfoundland 7. juni og ankom Irland 26. august. Det fikk beskjeder via satellitt og styrte seg selv etter det.  </p>

STRABASIØS FERD: Fartøyet forlot Newfoundland 7. juni og ankom Irland 26. august. Det fikk beskjeder via satellitt og styrte seg selv etter det.  

– Om det er stas? Det er kjempestas! Vi kommer til å gå ned i historiebøkene som de første i verden som har greid det, sier Offshore Sensing-sjef David Peddie til E24. 

Konkurransen er en del av Microtransat Challenge. Offshore Sensing deltok i klassen for ubemannede fartøy opp til 2,4 meter, der kommunikasjon med fartøyet er tillatt. 

Microtransat Challenge ble startet opp i 2006. Siden har samtlige forsøk på å krysse Atlanteren endt i fiasko. Inntil nå. 

Fartøyet SB Met klarte å styre seg selv fra Newfoundland i Canada til irskekysten, en strekning på omtrent 3.000 kilometer, i løpet av to og en halv måned. 

– Med dette har vi vist at fartøyet vi bygger overlever lenge på havet i veldig røffe forhold. I tillegg har den gjort det til en lav pris. Innkjøpet koster, men de operasjonelle utgiftene i løpet av månedene på havet er ikke store, sier Peddie. 

Fordel av testing i Nordsjøen 

At konkurransen har dreid seg om å krysse Atlanteren er fordi havet er kjent for å være røft og utfordrende. Peddie forteller at han mistenker at de tidligere forsøkene har endt i fiasko fordi andre har undervurdert påkjenningen man får ute på en slik tur. 

– Tester du fartøyet i fint vær om sommeren, er det mye som fungerer. Vi har brukt 10 år på å perfeksjonere dette, vi har testet og testet helt til ting sluttet å gå galt. Og alt som har kunnet gå galt, har på ett tidspunkt gjort nettopp det. 

– I tillegg har vi hatt den fordelen i forhold til alle andre at vi bruker Nordsjøen som testområde, og har laget noe som skal fungere der om vinteren. Får du til det, da greier du omtrent alle andre hav. Egentlig var overfarten nå snillere enn ting vi har vært med på før. 

Suksessen viser at teknologien nå er robust nok til at ubemannede fartøy kan utføre lengre oppdrag, som kan sørge for kraftige kostnadskutt når det kommer til havforskning, grensekontroll og overvåkning i fjerne eller lite gjestmilde farvann. 

Nyttig til forskning

SB Met er omtrent to meter langt. Det genererer energi ved hjelp av tre små solcellepanel. Peddie forteller at det forskerne liker godt er nytten fartøyet har når det kommer til forskning på egenskaper som saltinnhold og oksygen, blant annet. I Lofoten har de tidligere brukt teknologien til et seks måneder langt oppdrag for å kartlegge fiskebestanden.

Med en gang fartøyet skaleres opp i størrelse, er det imidlertid snakk om en helt annen verden, forklarer Offshore Sensing-sjefen. 

 <p><b>STATSMINISTERMØTE:</b> – Norge tar mål av oss om å være best på hav i verden. Vi skal forvalte de marine ressursene for fremtidige generasjoner. Det vil laboratoriet sette oss i stand til, sa Erna Solberg da hun i mai i fjor åpnet Havobservasjonslaboratoriet i Bergen. </p>

STATSMINISTERMØTE: – Norge tar mål av oss om å være best på hav i verden. Vi skal forvalte de marine ressursene for fremtidige generasjoner. Det vil laboratoriet sette oss i stand til, sa Erna Solberg da hun i mai i fjor åpnet Havobservasjonslaboratoriet i Bergen. 

– Fartøyet vårt er helt harmløst, det utgjør ingen trussel for noe som helst. Det gjør at vi kan lage det veldig robust. Når man skal opp i størrelse må man ha et kollisjonssystem, man må ha kamera, radar, datamaskiner og mye mer strøm tilgjengelig. Det er ikke det vi driver med, der er et bord for aktører som Kongsberg. 

Arbeidet kommer fremover til å bestå i å jobbe med forbedring av teknologien, slik som alltid er nødvendig, å produsere fartøy og å selge dem til kunder, forteller Peddie. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå