Strømmer til strømmetjenester – mener TV-«zapping» vil dø ut

Antallet som bruker strømmetjenester er mer enn doblet på to år. Teknologiekspert Magnus Brøyn mener vanlig TV-zapping vil dø ut.


<p><b>DØR ZAPPEREN UT?</b> Nordmenn strømmer stadig mer selv det de ser på TVen. Er zapperens æra over?</p>

DØR ZAPPEREN UT? Nordmenn strømmer stadig mer selv det de ser på TVen. Er zapperens æra over?

Tirsdag formiddag presenterte bransjestiftelsen Elektronikkbransjen en oversikt over nordmenns elektronikk-konsum på Oslo Plaza Hotell. En av trendene som peker seg ut er en formidabel vekst innen strømmetjenester. I 2015 hadde 49 prosent av Norges befolkning tilgang til betalte strømmetjester. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2013, da tallet var på 20 prosent. 

Blant de store strømmetjestene er Netflix den mest populære. Hele 38 prosent av Norges befolkning skal benytte seg av tjenesten, viser ferske tall fra Elektronikkbransjen.

LES OGSÅ: Dumper Netflix og advarer mot oppblåst marked

Vil styre selv

Magnus Brøyn, teknologiekspert og administrerende direktør i Coxit PR, var blant gjestene på Elektronikkbransjens pressetreff. Han tror vanlig TV-titting vil dø ut.

– Den lineære TV-tittingen, der vi skrur på TVen og zapper litt rundt, kommer til å dø ut. Det betyr ikke at vi ikke kommer til å se TV 2-nyhetene eller Dagsrevyen, men det betyr at vi får et mye mer flyktig og dynamisk forhold til hvordan vi bruker medieinnhold, sier Brøyn til E24.

Han viser til at vi i større grad ønsker å styre mediemiksen selv, ved selv å bestemme når og hvor vi ønsker å se innholdet.

– Dette har vi bare sett starten på. Vi kommer til å strømme mer og det kommer til å strømme på med nytt strømmet innhold etter hvert som flere ser at dette er berikende. Vi ser at unge gjør dette i dag, og da er spørsmålet når de som er litt eldre følger etter, sier Brøyn.

Har du lest? Netflix-aksjen stupte etter tredjekvartalstallene

 <p><b>GLAD I TEKNOLOGI:</b> Teknologiekspert Magnus Brøyn var tilstede på Elektronikkbransjens årlige pressetreff på Oslo Plaza.</p>

GLAD I TEKNOLOGI: Teknologiekspert Magnus Brøyn var tilstede på Elektronikkbransjens årlige pressetreff på Oslo Plaza.

Færre og dyrere produkter

En annen av årets trender er at norske forbrukere kjøper færre, men dyrere produkter enn tidligere.

– Vi kjøper dyre hvitevarer og større TV-skjermer. I en del kategorier går volumet ned, mens den totale salgsverdien går opp. Det er en generell trend i år, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Elektronikkbransjen til E24.

Han forteller at man også ser denne utviklingen når det gjelder salg av mobiltelefoner.

– Man går for dyre modeller og beholder dem i gjennomsnitt mye lenger. Gjennomsnittlig ombyttetid har nå økt til 2,5 år. Går du noen år tilbake så byttet folk nesten hver fjerde måned, sier Røsholm, som stiller seg positiv til utviklingen.

– Vi er opptatt av hele livsløpet til produktet. En viktig del av det er at folk kjøper ordentlige produkter som er ment å vare en stund, sier han.

Kler på oss teknologien

2015 viste også en stor vekst innen teknologiprodukter man har på kroppen.

– Det er en viktig trend at vi skal måle alt vi driver med. Vi måler treningen vår, antall skritt, søvnkvalitet – alt blir målt og du kan måle på en helt annen måte enn før, sier direktør Røsholm.

I 2015 ble det omsatt smartklokker og smartarmbånd for 720 millioner kroner. Det er godt over dobbelt så mye som i 2014, da omsetningen var på 320 millioner kroner. Elektronikkbransjen spår at veksten vil fortsette i år, og har en prognose for 2016 på 1,2 milliarder kroner. Magnus Brøyn i Coxit trekker også frem denne teknologien som en viktig trend.

– Vi elsker å kle på oss teknologien og vi elsker å få oversikt over hvordan vi lever livene våre, og vi vil helst ikke bruke mye tid på det. Vi kommer til å kle på oss teknologien i form av sensorer som får med seg hvor vi er, hva vi gjør og hvor aktive vi er. Men vi kommer også til å se at smartteknologien beveger seg inn i hjemmene våre, sier Brøyn.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå