Telenor legger ned 3G: – Dette er helt nødvendig

Både gamle kobberlinjer og mobilteknologien 3G må vike når Telenor oppgraderer nettene sine for å mette datasultne nordmenn.


<p><b>AVLEGGS:</b> Fra 2020 vil ikke 3G-nettet fungere lenger. De fleste mobiltelefoner støtter for lengst arvtageren 4G.</p>

AVLEGGS: Fra 2020 vil ikke 3G-nettet fungere lenger. De fleste mobiltelefoner støtter for lengst arvtageren 4G.

– Vi ser i dag at frekvensene vi bruker på 3G er for verdifulle til å bruke på 3G, sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, mens han peker på dekningskartet over Norge.

Han jobber nå med å gjennomføre planen som vil gjøre at telegiganten i 2020 ikke lenger vil ha 3G-dekning i Norge. Teknologien som de lanserte i 2004 er klar for historiens skraphaug.

Fra 2020 vil selskapet sitte igjen med en grunndekning av 2G (den opprinnelige GSM-teknologien), mens mesteparten av de tilgjengelige mobilfrekvensene vil bli brukt på 4G og etter hvert også til 5G.

Forklaringen på at 3G-teknologien er blitt avleggs er at den ikke holder til å mette dagens smarttelefoner med nok datakapasitet. I tillegg støtter de fleste mobiler 4G, som er en langt raskere og bedre teknologi, som også utnytter frekvensene mer effektivt.

Man beholder en liten 2G-dekning i bunn for å sikre at de som ikke har 4G-telefon, heisalarmer, ambulanser og andre med mobiltilkoblinger som ikke støtter 4G, fortsatt får koblet seg på nettet.

– Det er noen ambulanser som bruker 3G-nettet i dag, men vi har gjort grundige analyser på dette og de viser at disse bruker svært lite data og fungerer bra på 2G, sier dekningsdirektøren, samtidig som han også erkjenner at navigasjonssystemene i enkelte Audi- og Tesla-modeller uten 4G kan bli svært trege med å laste inn kartene.

Ps! Audi-importør Møller Mobility Group opplyser til E24 at de aktuelle modellene med 3G overfører relativt små mengder med data, og at de derfor vil fungere tilfredsstillende over 2G-nettet.

I USA har AT&T allerede skrudd av GSM-nettet. Les hvorfor det ikke går i Norge her!

Hør E24-podden med Lorentzen & Co: Ice er Telenor og Telias farligste konkurrent

Gir 2G-garanti

Når 3G-nettet nå kobles av, lover dekningsdirektøren at ingen 3G-dekning skal fjernes før man er sikker på at det er 2G-dekning på stedet. Dagens arealdekning på 4G, som er på 78,3 prosent, er uansett allerede høyere enn 3G, som dekker 57,2 prosent av Norges areal.

– Det vil bli veldig få som blir berørt av dette. Det er selvfølgelig noen som har telefon uten 4G, men da er det kanskje på tide å bytte. I tillegg vil det være noen utlendinger på besøk i Norge der operatøren deres ikke har avtale om 4G-roaming, men arbeidet med å frigjøre mer frekvenser til 4G er helt nødvendig for at vi fortsatt skal ha et så godt mobilnett i Norge, sier Amundsen.

 <p><b>DEKNINGSDIREKTØR:</b> Bjørn Amundsen i Telenor Norge avbildet i Åsen nødsentral på Torshov</p>

DEKNINGSDIREKTØR: Bjørn Amundsen i Telenor Norge avbildet i Åsen nødsentral på Torshov

Allerede neste år vil Telenor bli ferdige med å erstatte 3G med 4G i den såkalte 900-frekvensen, som da vil deles mellom 2G og 4G. 800- og 900-frekvensene utgjør «grunnfjellet» i mobildekningen fordi signalene når langt fra hver mast.

I tettsteder vil det fortsatt være 3G noen steder på 2.100-frekvensen, før dette også stenges i 2020. Denne høyere frekvensen gir god kapasitet, men mindre rekkevidde.

I løpet av året skal Telenor være ferdige sitt mangeårige prosjekt med å installere 4G på alle sine basestasjoner i landet.

– Vi har akkurat passert 7.000 basestasjoner med 4G, og det er betraktelig flere enn konkurrenten vår, sa dekningsdirektøren, som et lite stikk til sin erkerival Telia som de siste par årene har tatt igjen Telenors tidligere suverene dekningsposisjon.

I Åsen nødsentral på Torshov sto utstyret klart i tilfellet det skulle bryte ut krig med Sovjetunionen. Merk de gamle kontorstolene fra 60-tallet i bakgrunnen som fortsatt er pakket inn i den originale plasten
I Åsen nødsentral på Torshov sto utstyret klart i tilfellet det skulle bryte ut krig med Sovjetunionen. Merk de gamle kontorstolene fra 60-tallet i bakgrunnen som fortsatt er pakket inn i den originale plasten

At man nå nærmer seg slutten av de tyngste 4G-investeringene, og dreier mer over mot å tette de gjenværende «4G-hullene» i tillegg til å øke kapasiteten i nettene, gjenspeiles også i de siste nasjonale tallene for telekommarkedet i Norge.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) presenterte i slutten av mai statistikk som viste at bransjen i fjor reduserte mobilinvesteringene (med 514 millioner, hvorav 226 kom fra mindre 4G-investeringer), mens man økte fiberinvesteringene (med 589 millioner).

Ned i bunkeren

Telenor stilte tirsdag med dekningsdirektøren og moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen for å fortelle om fremdriften i moderniseringsarbeidet til telekonsernet.

De to hadde tatt turen ned i gamle Åsen nødsentral på Torshov.

Telenor tror beredskapssentralen ble ferdigstilt en gang i 1961 eller i starten av 1962, like før Cuba-krisen inntraff. Sentralen skulle være der som reserve for den sivile beredskapen i tilfelle Sovjetunionen bombet kjent teleinfrastruktur i Oslo.

Det behovet meldte seg som kjent aldri, og først i 1995 ble lokalene og bunkeren åpnet igjen. Hva som faktisk befant seg i beredskapssentralen var så hemmelig at man ifølge Telenor måtte gå gjennom loggbøker, infrastrukturen og annen dokumentasjon som befant seg på stedet for å faktisk finne ut av hva dette var.

At Telenor valgte dette stedet er heller ikke helt tilfeldig, for de mange arbeidsstasjonene med telefonsentraler, ledninger og kontorstoler fra 60-tallet (i sin opprinnelige plastinnpakning) minner om en svunnen tid.

Det gjør også Telenors mange gamle kobbersentraler, som det fortsatt finnes rundt 4.000 av i Norge. Ifølge moderniseringsdirektør Arne Christensen er rundt 500 av dem direkte ulønnsomme allerede i dag, mens 3.000 av dem også brukes til å koble opp bredbånd via kobber.

Mens Bjørn Amundsen har ansvaret for oppgraderingen av mobilnettet, har Christensen ansvaret for å få ut det gamle kobbernettet – en over 100 år gammel teknologi som bar frem fasttelefonen og etter hvert også det moderne bredbåndet.

Men etter hvert som stadig flere dropper fasttelefonen og den moderne fiberteknologien har kommet til har kobbernettet blitt en dyr affære å drifte.

Saken fortsetter under annonsen.

Bak denne litt slitte og anonyme inngangen på Torshov i Oslo skjuler gamle Åsen nødsentral seg. Selve bunkeren og utstyret fra 60-tallet er vernet.
Bak denne litt slitte og anonyme inngangen på Torshov i Oslo skjuler gamle Åsen nødsentral seg. Selve bunkeren og utstyret fra 60-tallet er vernet.

Sliter med de siste 250.000

Christen forteller at Telenor nå jobber med en plan for å få flest mulig av «kobber-kundene» over på fiber- og mobilløsninger.

I fjor koblet selskapet opp 39.000 nye husstander til fiber, men at enda flere kunne koble seg til fordi om lag to tredjedeler av dem som får tilbudet faktisk velger å koble seg på.

– Vi skal holde farten oppe, i hvert fall i 2018 og i 2019. Fiber-toget ruller videre, sier han.

Samtidig som erkjenner at de for en tid tilbake erkjente at de måtte droppe kobber- og kabelteknologi til fordel for fiber som hovedstrategi på grunn av ekspansjonen til konkurrentene, så er det ikke bare-bare å bygge fiber over alt.

– Vi ser at hvis en annen aktør kommer inn med fiber, spiller det ingen rolle hvor bra kobber- eller koakslinje (kabel-tv, journ.anm.) du har. Folk vil ha fiber, sier Christensen.

Etter hvert som man når flere og flere husstander står man nemlig igjen med de områdene der folk bor lengst fra hverandre og der kostnaden dermed blir svært høy.

– Det blir et restmarked med rundt 250.000 husstander hvor det blir krevende å bygge ut fiber. Noe av utfordringen vil løses med offentlig støtte, men hvis man bare legger midlene Nkom har til disposisjon ville man brukt 25 år på å nå dem alle, sier Christensen.

Telenor har nå en plan for hvordan de skal få konvertert så mange «kobber-kunder» som mulig:

  • 15.000 til 20.000 husstander skal årlig konverteres ved at de får tilbud om fiber eller bredbåndsløsninger over mobilnettet i områder der det er tilskudd
  • 20.000 kunder i områder med få kunder skal de neste fem årene konverteres vekk fra kobbernettet ved hjelp av mobile løsninger. Her har Telenor nå piloter i Stjørdal, Sarpsborg og i Vaksdal kommune for å se hva som fungerer)
  • 1.000 til 2.000 kunder skal årlig konverteres i områder der det oppstår feil som er «for dyre» til å fikse, ved at de får tilbud om mobil- eller fiberløsninger.

Moderniseringsdirektøren fikk spørsmål om kobbernettet er lagt ned innen 2025:

– Jeg har vært bombastisk før, og selv om målet nå er å stenge innen fem år, så vil det sikkert vært noen få igjen, sa han.

Moderniseringsdirektør Arne Christensen (t.v.) og dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge.
Moderniseringsdirektør Arne Christensen (t.v.) og dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge.
Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå