– Vi tror 2018 er året det skjer

Telenor rekker så vidt å ta innersvingen på konkurrenten Telia når dekning for «Tingenes internett» nå rulles ut landet over. Men til tross for store investeringer vet ikke Telenor helt når satsingen gir ordentlig med penger i kassen.


<p><b>RULLER UT:</b> Leder for bedriftsmarkedet, Ove Fredheim, og Norge-sjef Berit Svendsen i Telenor.</p>

RULLER UT: Leder for bedriftsmarkedet, Ove Fredheim, og Norge-sjef Berit Svendsen i Telenor.

I forbindelse med en større IoT-konferanse (Tingenes internett, journ.anm.) på Fornebu denne uken innviet ledelsen i Telenor onsdag selskapets nye innovasjonshub.

Der skal Telenor slippe til både egne ansatte og partnere for å teste ut hvordan man kan bruke to nye 4G-teknologier for å koble alt fra trygghetsalarmer til kaffemaskiner og dørsensorer på nett.

Det er to teknologier som nå rulles ut over hele landet for å gjøre dette mulig:

NB-IoT og LTE-M. De to teknologiene har litt forskjellige tekniske egenskaper, men åpner begge for at sensorer og forskjellige enheter kan kommunisere med mobilnettet.

At forskjellig teknisk utstyr (ikke mobiler) kobles på mobilnettet er ikke nytt. Dagens systemer har samlebetegnelsen M2M (maskin-til-maskin) og bruker tradisjonelle simkort for at alt fra strømmålere til boligalarmer skal få dekning.

NB-IoT og LTE-M gjør det imidlertid mulig å kommunisere langt raskere med svært lav energibruk, og uten at man trenger fysiske simkort. De bitte små modulene kan være mindre enn et frimerke og kan vare i 15 år før batteriet må byttes avhengig av bruk.

– Selv om vi har holdt på med dette i 20 år, tror vi 2018 er året det skjer, sa leder for bedriftsmarkedet i Telenor, Ove Fredheim, om utviklingen fra M2M til den nye teknologien.

– I dag kan vi annonsere at vi åpner begge teknologiene i hele 4G-nettet vårt 1. oktober i år, fortsatte han.

Dermed tar Telenor så vidt innersvingen på Telia. Den svenske telegiganten var først i Norden med å starte testing av NB-IoT og LTE-M i Norge (og Norden), og i forrige uke lovet selskapet å dekke halvparten av den norske befolkningen i løpet av 2018 og hele landet en gang i løpet av 2019.

Søker partnere

Både Telenor og Telia jobber nå aktivt for å alliere seg med en rekke partnere fra forskjellige bransjer, både i det offentlige og privat næringsliv, for å ta IoT-teknologiene i bruk.

Selskapene skal dermed ikke gjøre all jobben selv, men ønsker at forskjellige aktører tar IoT-teknologien i bruk på nye eller eksisterende produkter og bruksområder.

Det handler først og fremst å få koblet ting på mobilnettet, men ikke minst å få ut programvare og tjenester som kan dra nytte av det.

Det norske selskapet Disruptive Technologies viser hvor små de nye IoT-brikkene kan være
Det norske selskapet Disruptive Technologies viser hvor små de nye IoT-brikkene kan være

Under presentasjonen fortalte sjef for smarte bygg i Telenor, Roy Johansen, om pilottestene som nå er i gang både hos Telenor på Fornebu og på DNBs hovedkontor i Bjørvika.

Der har sensorer i blant annet dører og gulvet gjort det mulig å få en løpende oversikt og nøyaktig statistikk på hvilke arealer som er i bruk, hvilke toaletter som brukes mest og når møterom er ledige (selv om de er reservert i Outlook-systemet på PC-en).

– For renholdere kan dette også være veldig bra fordi man med sensorer i dører og gulv vet hvor det er mest bruk og slitasje. Hvis også får varsel fra kaffemaskinen om at den er tom, så kan vi gå fra å ha tidsstyrt renhold på faste tider til et arbeidet gjøres der det er behov, sa Johansen.

– Vi vil ta dette ned fra det abstrakte og vise hva som er mulig, og ikke minst gjøre det litt mindre mystisk, fortalte bedriftssjef Ove Fredheim om hvorfor de har åpnet et eget senter for IoT.

Han forklarte at Telenor både har utstyr for å 3D-printe og lodde brikkesett i innovasjonslaben sin på Fornebu, slik at man virkelig kan prøve ut helt nye ting på stedet.

– Vi tester nå IoT på 26 steder i Norge og vi har hatt ventelister av bedrifter og kommuner som vil komme hit, snakke med oss og prøve ut hva som er mulig, sa han.

 <p>På denne skjermen kan man få løpende oversikt over hvilke arealer og møterom som er i bruk i innovasjonshuben til Telenor på Fornebu takket være sensorer i dører og gulvet. Telenor mener dette vil ha store gevinster for de som drifter og planlegger kontorbygg, blant annet. Skjermen her er festet på roboten Pepper.</p>

På denne skjermen kan man få løpende oversikt over hvilke arealer og møterom som er i bruk i innovasjonshuben til Telenor på Fornebu takket være sensorer i dører og gulvet. Telenor mener dette vil ha store gevinster for de som drifter og planlegger kontorbygg, blant annet. Skjermen her er festet på roboten Pepper.

Selv om Telenor hadde en egen prosjektgruppe internt som utviklet Tryggi (an app og løsning som kan la pårørende sjekke om alt står bra til hos en eldre forelder eller om trygghetsalarmen er utløst, for eksempel), så vil ikke selskapet selv ansette masse utviklere og programmere for å lage løsningene selv.

Både Telia og Telenor ser seg selv i første rekke som en koordinator som kobler brukerne opp mot leverandører av forskjellige løsninger.

– I vår M2M-virksomhet har vi jo allerede 125 partnere og 1,2 millioner SIM-kort koblet på, så vi har mye erfaring allerede. Denne satsingen handler fortsatt mye om å tilby tilkoblingen, men med mer integrering, sier Berit Svendsen, sjef i Telenor Norge til E24.

Usikker på forretningsmodellen

Mens Telenor nå er i en testfase er det altså ikke mer enn et drøyt halvår igjen til IoT-dekningen skrus på nasjonalt. Foreløpig er ikke selskapet helt klare på hvordan de skal ta seg betalt og hvordan forretningsmodellen vil fungere:

– Foreløpig handler det mye om selve oppkoblingen, men på helsefeltet har vi tatt steget opp og selger en totalpakke. Men utover selve oppkoblingen blir det en del prøving og feiling for å se hva som fungerer, og det er mulig at vi går inn med totalløsninger i andre felt enn helse, men det gjenstår å se, sier Svendsen.

– Vi har en idé om hvor store inntekter vi skal ha fra dette i 2020, men det er på et veldig overordnet nivå og dikterer ikke hvordan strukturen skal se ut, fortsetter hun.

2020 er for øvrig det samme året som bedriftssjef Ove Fredheim og Telenor spår vil bli året da det vil være flere ting enn mennesker (mobiler) koblet til Telenors nett.

– Når kan denne IoT-satsingen bli en betydelig bidragsyter til inntektene deres?

– Her er det viktig å ha et perspektiv på denne delen av markedet. Når vi fikk inn Telenor Objects i Telenor Norge rundt 2012 hadde virksomheten noen få millioner i inntekter. Nå er det blitt til noen titalls millioner og vi tror vi vil se en dobling ganske fort. Når det gjelder M2M-virksomheten gir de 1,2 millioner simkortene der en betydelig inntekt, men det er ikke i nærheten av mobilinntektene våre, sier Svendsen og fortsetter:
– Så vi tror dette vil ta noe tid, men det er veldig viktig at vi at vi nå får dette opp å gå og får inn mange nye partnere for at det skal begynne å rulle.

Svendsen peker på prøveprosjektet «Start IoT» som er lansert i fem norske byer. I programmet Telenor ut en startpakke med 10 sensorer eller tilkoblingsmoduler og gir bistand til at aktørene skal komme i gang med testingen sin. Dette er ikke ulikt det pilotprogrammet som også Telia satte i gang i fjor.

– Bare i Tromsø er det over 70 aktører som har meldt seg på initiativet, og allerede nå måles luftkvaliteten gjennom sensorer på busser som måler forurensningen når de kjører rundt i byen. På fjellpasset på E8 er det også sensorer som melder fra hvis været er så dårlig at veien må stenges, forteller Svendsen.

Telenor viser frem hvordan en trådløs blodtrykkmåler, trygghetsalarmer og andre enheter kan kobles til deres nye «smarte hjemmehjelp». Den lille hvite roboten kan både ringe etter hjelp, minne deg på å ta medisiner eller spørre om alt går bra hvis den merker at du har falt
Telenor viser frem hvordan en trådløs blodtrykkmåler, trygghetsalarmer og andre enheter kan kobles til deres nye «smarte hjemmehjelp». Den lille hvite roboten kan både ringe etter hjelp, minne deg på å ta medisiner eller spørre om alt går bra hvis den merker at du har falt
Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå