SSB: Oljesektoren står for 22 prosent av folks økte inntekter siden 1970

Norges innbyggere har i snitt fått 334.000 kroner mer å rutte med siden 1970. 73.000 av disse kan spores rett til olje og gass-næringen, ifølge SSB.

SSB har i en nylig rapport sett på de forskjellige effektene bak den økte kjøpekraften nordmenn har opplevd de siste 45 årene.

I løpet av perioden har Norge gått fra å være et middels rikt land med hovedvekt på industri og primærnæringer, til å bli et av verdens rikeste land – med enorme inntekter fra olje og gass.

Disponibel inntekt for Ola og Kari Nordmann har økt med hele 273 prosent siden 1970 – fra 186.000 kroner i gjennomsnitt per innbygger i 1970, til hele 520.000 kroner i 2015. Alt målt i 2015-kroner.

Toppen var derimot ikke i 2015, men rett før finanskrisen, i 2008.

Da var den gjennomsnittlige realinntekten 561.000 kroner.

Olje og gass ikke viktigst

Når forskerne bryter ned inntektsøkningen over perioden finner de fire faktorer som bidrar positivt til realinntekten.

Det viktigste bidraget kommer fra produktivitetsvekst i andre næringer enn olje og gassnæringen, heter det i rapporten.

– Den viktigste faktoren er produktivitetseffekter. Hovedveksten i realinntekten kommer fra andre næringer enn oljenæringen, sier SSB-forsker Thomas von Brasch til E24.

Produktivitetsveksten har stått for 272.000 kroner av den totale økningen på 334.000 kroner i disponibel realinntekt siden 1970.

Produktivitetsveksten i olje- og gassnæringen bidro derimot negativt til inntektsutviklingen over perioden.

Men har tilknyttede effekter

Brasch sier oljenæringen har tre effekter på inntektsutviklingen i denne modellen.

– Først har du prisutviklingen på olje. I tillegg kommer produktivitetsvekst i oljesektoren, og for det tredje har du effekten av at arbeidskraft flytter fra andre sektorer og over til olje- og gassektoren, sier Brasch.

(saken fortsetter under bildet.)

Den nest største effekten etter produktivitetsveksten er effekten av at folk har byttet jobb fra andre sektorer og over til den mer lønnsomme oljesektoren.

Denne står for en økning på 85.000 kroner per person i snitt.

På tredjeplass kommer prisutviklingen på olje, som har bidratt med 19.000 kroner mer per person siden 1970-tallet.

Tar ikke med oljeservicenæringene

Imidlertid er Braschs tilnærming kun å se på den direkte virkningen av olje- og gassnæringen, og tar ikke med virkningen av næringene som jobber opp mot oljenæringen, slik som leverandørindustrien.

– Dette er ikke et mål på hvordan Norge ville sett ut uten oljen. Det ville vært er et interessant spørsmål, sier Brasch.

To andre SSB-forskere, Thorbjørn Eika og Marie Sneve Martinussen, har gjort et forsøk på å komme et skritt nærmere svaret på det spørsmålet. De har sett på virkningene av økt etterspørsel fra oljevirksomheten og økt oljepengebruk, riktig nok for en litt annen periode.

En femtedel fra oljepengebruk og etterspørsel

Studien, som ser på perioden mellom 2003 og 2012, finner at økt etterspørsel fra oljenæringen og økt oljepengebruk har hatt omtrent like mye å si på veksten i Norsk økonomi.

Rundt 20 prosent, eller en femtedel, av veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge mellom 2002 og 2012 kan tilskrives disse to forholdene, heter det i rapporten.

(saken fortsetter under bildet.)

Uten virkningen av disse oljerelaterte effektene ville den årlige økonomiske veksten i BNP for perioden vært 2,2 prosent, og ikke 2,8 prosent, slik det faktisk ble.

Effekten på økningen i sysselsetting for perioden er enda større.

Rundt 30 prosent av de nye jobbene i perioden kom som et resultat av de oljerelaterte effektene.

Den samlede effekten av oljevirksomheten for Norge forblir derimot foreløpig et ubesvart spørsmål.

– Det er ingen som har sett på den totale effekten for hele perioden så vidt jeg vet, sier Thorbjørn Eika i SSB.

Effektene av petroleumsvirksomheten direkte og gjennom offentlige budsjetter har gitt betydelige gevinster i form av blant annet mer konsum, høyere lønn og lavere arbeidsledighet.

Samtidig har begge impulsene vært med på å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen, og gjort norsk økonomi mindre variert, heter det i rapporten.