Nå kommer amerikansk råolje ut i markedene

Etter 40 år med eksportforbud, står det første tankskipet lastet med amerikansk råolje nå klart til å seile mot Europa. 

Det er under to uker siden USAs president Barack Obama ifølge Wall Street Journal skrev under på loven som opphever et 40 år gammelt forbud mot å eksportere amerikansk olje.

Forrige uke annonserte Enterprise Products Partners LP at det skulle laste det aller første tankskipet med amerikansk råolje i Houston i løpet av den første uken av januar.

Enterprise har fått en kontrakt med det nederlandske selskapet Vitol Group – den første kontrakten på eksport av olje for selskapet, skriver Wall Street Journal.

Energiselskapet lå dermed an til å bli det første til å eksportere råolje på 40 år, sett bort i fra noen få unntak (den gamle loven innsnevrer USAs eksport av råolje til kun raffinerier i Canada og noen få andre), men nå må Enterprise se seg slått nesten på målstreken: Oljeselskapene ConocoPhillips og NuStar Energy planlegger nemlig allerede nyttåraften å sende avgårde et skip med råolje, skriver Marketwatch.

Mer råolje ut i markedene

Oljen som skal fraktes avgårde nyttåraften kommer fra Eagle Ford Shale-feltet sør i delstaten Texas.

Og ifølge Wall Street Journal, som har det fra NuStar, er det Vitol Group som er kjøper også av denne forsendelsen.

Europa blir imidlertid antakelig ikke det største markedet for den amerikanske råoljen, tror oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.

– I første omgang tror jeg ikke vi kommer til å se mye av denne oljen i europeiske markeder. Derimot Canada, Mexico og Venezuela – sistnevnte kan bruke lettoljen til å blande ut sin egen tungolje for videre salg, sier Saltvedt til E24.

– Men det er ikke umulig, hvis prisforskjellen blir stor nok, at den kan komme til Europa, og videre Midtøsten og Asia også, sier hun.

Hun påpeker at en oppheving av eksportforbudet betyr at det nå kan komme mer råolje ut i markedene.

– Vi snakker om en lettolje som er en konkurrent til nordsjøoljen, og vi må ta utfordringen med en ny konkurrent i markedet. Nordsjøolje må iallefall være konkurransedyktig med skiferoljen på pris. Vi vil ikke klare å konkurrere med den billige oljen fra Midtøsten og jo større plass de tar, jo mindre blir det igjen til andre konkurrenter, sier Saltvedt.

Kan ta av rekordhøye lagre

I 2014 gikk USA forbi Saudi-Arabia og Russland og til topps på listen over de største produsentene i verden. USA produserer over 9 millioner fat daglig, og det er ventet sterk produksjonsvekst mot 2020.

Samtidig er USAs oljelagre rekordhøye.

Saltvedt tror det kan hende at USA vil ønske å kvitte seg med noe av oljen de har på lager, og at det vil bety mer råolje på markedene, som videre kan bidra til å holde prisene lave over lengre tid.

– Konkurransen vil bidra til mer ubalanse i markedene. Skulle USA begynne å eksportere mer av det de har på lagre, kan det legge litt lokk på hvor langt oljeprisen kan gå på mellomlang sikt, sier hun.

Nyttårsaften i 16-tiden ligger prisen på nordsjøolje på 36,58 dollar per fat, og prisen på amerikansk lettolje på 36,58 dollar fatet.

Vedtok forbud i 1975

Bakgrunnen for ønsket om å oppheve eksportforbudet, er den betydelig økte energiproduksjonen i USA de siste årene. Eksportforbudet stammer fra en tid hvor USA var avhengig av import for oljeforsyninger.

Det ble særlig kritisk under den arabiske oljeembargoen på 70-tallet, og oljekrisen i 1973–1974. Da nektet Opec levering av olje til USA på grunn av USAs støtte til Israel under Yom Kippur-krigen. Det skapte store problemer med drivstofforsyningene til USA.

I 1975 ble et eksportforbud vedtatt i Energy Policy and Conservation Act (EPCA).

Forkjemperne for fjerning av eksportforbudet og ekspert har trukket frem at loven er «gammeldags» og «utdatert».

Enkelte motstandere av lovforslaget har uttrykt bekymring for at en fjerning av eksportforbudet vil gi amerikanske forbrukere dyrere drivstoff.

Demokratene har i utgangspunktet vært imot å fjerne eksportforbudet, i frykt for at lovendringen ville ødelegge for president Barack Obamas klimapolitikk.

Saltvedt påpeker at avtalen om å oppheve forbudet også inneholder insentiver for vind- og solenergiindustrien, som et kompromiss.