Klimaministeren om energikrisen: – Vi kommer oss ikke unna uten mer vind

Norges nye klima- og miljøminister får den tunge jobben med å kutte utslippene med syv prosent årlig. Espen Barth Eide sier at han vil forhandle med de andre statsrådene med utslipp, som om det var penger.

– Vi skal bygge ut mer energi. Vann, sol og vind. I den rekkefølgen, sier Espen Barth Eide til E24.

Det er det enkle svaret på hvordan den ferske klima- og miljøministeren vil møte strømkrisen og mangelen på kraftutbygging for å dra de utslippstunge industriene over mot det grønne de neste ti årene.

– Til land og til havs. Vi kommer oss ikke unna uten mer vind, sier han.

Den tidligere forsvars- og utenriksministeren sitter fremoverlent på sitt nye kontor, med fargesterke blomsterbuketter på rekke og rad i hyllen bak seg.

Med klar stemme legger Eide ut om den grønne omstillingen Norge skal gjennom, og om hvilke industrier han mener Norge må bygge for å få det til.

Aluminium og stål må bli utslippsfritt for at Norge skal kunne konkurrere mot Sverige. Norge skal satse på grønn skipsfart, elektrisk transport og hydrogen. Vannkraftverk skal oppgraderes, og det skal bygges ut sol- og vindkraft.

Eide har vært klima- og miljøminister i litt over en uke. Og han har liten tid å miste.

Kraftige kutt må til

Om få dager møtes verdens fremste ledere på COP26 – klimatoppmøtet som omtales som «det viktigste siden Paris-avtalen».

– Det blir vårt første internasjonale møte av betydning, og det vil vi selvfølgelig bruke til å tydeliggjøre at denne regjeringen løfter ambisjonene hjemme, sier Barth Eide.

Støre-regjeringen har lovet å kutte 55 prosent klimagasser innen 2030. Og kuttene skal tas på norsk territorium.

For å nå målet må utslippene kuttes med hele syv prosent hvert år.

– Hvordan skal den nye regjeringen klare det?

– Vi har et utslippsbudsjett vi kan tillate oss hvert år. Hvem kan få lov til å slippe ut? Hvis noen har et sterkt og godt politisk argument for å skjerme noen, så kan de gjøre det, men da må de hjelpe til å anvise hvor det kan kuttes et annet sted, sier Eide.

En del av Eides strategi går ut på å forhandle med andre departementer om utslippsbudsjettet, som om utslipp var penger.

Sammen med Finansdepartementet vil han regne på hva karbonbudsjettet får å si for ulike sektorer.

Den fornybare omstillingen

Over 80 prosent av Norge utslipp kommer fra tre store utslippssektorer: Transport, olje- og gassproduksjon og industri. Mesteparten av kuttene må derfor tas der.

Støre-regjeringen ønsker å elektrifisere sokkelen med havvind, gi incentiver til mer elektrisk transport og bygge ut mer fornybar energi for å kunne omstille kraftkrevende industri.

– Vi skal prøve å finne de nisjene hvor vi kan være best, sier Barth Eide og peker blant annet på industri knyttet til havvind og utslippsfritt drivstoff til skipsfart.

På spørsmål om hvilke industrier som skal subsidieres, svarer statsråden at det er mye annet staten kan gjøre enn å gi økonomisk støtte.

– Det er en litt sånn forenkling å tro at aktiv næringspolitikk betyr «vær så god». Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur, som skal dra det grønne skiftet fremover, sier han.

Vil fortsette med fossilt

På spørsmål om fortsatt oljeleting kan svekke Norges posisjon som grønt foregangsland under klimatoppmøtet, peker Eide på at «en enorm omstilling ikke er gjort over natten».

– Vi må bruke mindre energi, produsere tilstrekkelig fornybar energi og så bruke fornybar energi i alle sektorer. Den virkelige utfordringen ligger på etterspørselssiden, sier Barth Eide.

Samtidig innrømmer han at Norge må innstille seg på at dagens forretningsmodell vil bli overflødig, og at Norge må bygge opp det som skal erstatte oljesektoren.

– Hvordan vil dere gjøre det?

– Det er ved en aktiv og grønn næringspolitikk, sier Eide.

Konflikt mellom gode hensyn

– Nå som du er klima- og miljøminister, hvordan vil du forholde deg til konflikten som har vært og fremover, med tanke på vind, vei, hyttefelt?

– Det er en konflikt mellom gode hensyn. Vi skal høste av naturen, og leve med den og av den, men vi må bli flinkere til å håndtere naturverdier og skjønne at det er en kostnad å forsyne seg av dem, sier Eide.

Den nye regjeringen vil se på naturregnskap og gjennomføre en naturrisikovurdering, slik vi tidligere har gjort med klimarisiko.

– Da vil du til slutt gjøre avveininger som du gjør med vanlig økonomi. Noen av de viktigste tingene for de neste fire årene, er å komme ordentlig i gang med karbonbudsjettering og dette med å sette pris på natur, sier han.

– Kan vi erkjenne at det grønne skiftet kommer til å koste for folk flest?

– Ja, absolutt. Selvfølgelig. Det grønne skiftet kommer med byrder og goder. Tingene som er knyttet til utslipp vil etter hvert bli dyrere. Men da er det viktig å huske på at det er en avgift vi helst ikke vil ha, fordi vi helst ikke vil ha utslipp, sier Eide.

– En grønn finansministers våte drøm er jo å våkne en dag og oppleve at det ikke kommer noen penger, fordi utslippene har tatt slutt, sier han.

Tror Kina vil overraske

Den nye regjeringen vil ifølge Eide melde inn nye tiltak på det kommende klimatoppmøtet, men han vil ikke røpe hva slags tiltak.

– Det aller største målet er å bidra til å holde 1,5-gradersmålet ved like, sier han.

Støre-regjeringen ønsker en presisering av avtalen som skjerper togradersmålet.

– Vi har fått mer innsikt etter Paris-avtalen, og vet at det er en betydelig forskjell i utfall hvis verden går fra 1,5 til 2 grader – mange vippepunkter kan inntre allerede der, sier Eide.

Barth Eide mener at en tydeliggjøring av 1,5 gradersmålet kan utløse en mer radikal atferd, fordi det gjenværende karbonbudsjettet da blir lavere.

–Hvem tror du vil overaske under klimatoppmøtet?

– Jeg håper at Kina vil overraske. De kommer med noe, men spørsmålet er om det er nok.