Advarer Norge mot brems i strømeksport: – Dypt bekymret

De som driver strømnettet i Sverige, Finland og Danmark ber Norge om å ikke bremse strømeksporten. – Avhengig av at nabolandene kan stole på oss, sier Energi Norge-sjefen.

Advarselen kommer i en pressemelding fra danske Energinet, Svenska kraftnät og finske Fingrid.

De tre aktørene tilsvarer norske Statnett. De driver «motorveiene» i kraftnettet i nabolandene, inkludert mellomlandsforbindelsene til Norge og andre land.

Nå har de tre aktørene gått til det uvanlige steget å sende en beskjed til den norske regjeringen. Det skjer etter signaler om at regjeringen vurderer å begrense strømeksporten i perioder hvor magasinfyllingen er lav.

«Energikrisen sammen med volatiliteten i strømmarkedet har ført til vurderinger om å gripe inn i elektrisitetsmarkedet», skriver de tre systemoperatørene.

«Nylig har den norske regjeringen kunngjort at den har planer om å redusere kapasiteten på strømkablene for å beskytte nasjonal forsyningssikkerhet», skriver de.

Fingrid, Energinet og Svenska kraftnät mener at det er spesielt viktig å la markedet fungere i en krisetid, og at forsyningssikkerheten blir best når alle samarbeider om å stille tilgjengelige ressurser til rådighet.

«Vi ber den norske regjeringen om å revurdere situasjonen og ikke innføre eksportrestriksjoner på kraftkablene», skriver de tre nettoperatørene.

– Dypt bekymret

Strømprisene har nådd nye rekorder i det siste, og europeiske gasslagre er fortsatt slunkne. Det fører til bekymringer for rasjonering og enda høyere priser.

Svenska kraftnät, Energinet og Fingrid sier de forstår Norges behov for å sikre forsyningen.

«Samtidig er vi dypt bekymret over at den foreslåtte kapasitetsreduksjonen ser ut til å se bort fra fordelene med å holde grensene åpne, og til å ikke anerkjenne at det er gjennom et velfungerende marked at forsyningssikkerheten for strøm kan sikres på den mest effektive måten», skriver de.

«Skulle eksportrestriksjoner bli tillatt innenfor dagens europeiske strømregulering, frykter vi at et slikt steg kunne inspirere andre land til å vurdere lignende restriksjoner, og slik skape en mye større negativ effekt på både nordiske og europeiske elektrisitetsmarkeder», skriver systemoperatørene.

– Må gå svært varsomt frem

Administrerende direktør Knut Kroepelien i kraftbransjens organisasjon Energi Norge frykter at en eksportbrems kan få uheldige følger.

– Dette viser med all tydelighet at regjeringen må gå svært varsomt frem når den vurderer å endre på spillereglene i vårt felles kraftsystem, sier Kroepelien til E24.

– Hvis Norge skal ha tillit til at vi kan importere kraft til vinteren også i en anstrengt situasjon i våre naboland, er vi helt avhengig av at nabolandene kan stole på oss når de trenger det, legger han til.

Han peker på at Norden har hatt et godt samarbeid over grensene i 30 år, og mener Norge ikke må skape usikkerhet rundt samarbeidet.

– Det er riktig og viktig at regjeringen ser på mekanismer for å sikre fyllingsgraden i norske magasiner i en svært anstrengt situasjon, men tilliten til at vi kan utveksle kraft også i krisetider, den er det viktig å holde fast ved, sier han.

Mange krav om eksportbrems

Allerede i september i fjor gikk industriselskapet Elkem ut i E24 og ba politikerne om å holde igjen på eksporten. Industri Energi-leder Frode Alfheim sa også til E24 at kraftbransjen burde holde igjen på vannet.

I november sa Statnett at de ikke ville gripe inn da. Selskapet ventet på det tidspunktet at gassleveransene til Europa ville normaliseres etter hvert.

Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen var også skeptisk til eksportbrems, og fryktet motreaksjoner. Siden har han åpnet for strengere krav, i form av en handlingsregel for krafteksporten.

Rødts Sofie Marhaug var tidlig ute med å kreve brems i eksporten i fjor. Hun fryktet at magasinene skulle bli tappet for mye ned. Hun mener Norge må ha rom for å holde igjen mer.

– Jeg mener det som skjedde i vinter var at vi produserte og eksporterte over evne, og for mye i forhold til det tilsiget vi har hatt, sier Marhaug til E24.

– Vi må ta hensyn til forsyningssikkerheten og også miljøet i vassdragene, og det må det være rom for innenfor dagens regler, legger hun til.

Rødt ønsker også å regulere eksporten av hensyn til prisen.

– Det er nok mer kontroversielt, men jeg mener det er riktig å gjøre det likevel. Vi mener strømmarkedet ikke fungerer når kraft som koster 12 øre å produsere er så dyr som vi ser nå. Da mister vi vårt konkurransefortrinn. Det går ut over småbedrifter og reduserer Norge til en råvareprodusent, sier Marhaug.

Har tiltro til politikerne

Cecilie Bjelland er direktør for energi i organisasjonen Samfunnsbedriftene, som organiserer flere bedrifter i kraft- og nettbransjen.

– Jeg forstår at de har et behov for å adressere bekymringen sin, sier hun om utspillet fra Energinet, Fingrid og Svenska kraftnät.

– Men jeg opplever at det er et politisk flertall for fortsatt ansvarlig politikk rundt utenlandskablene, selv om vi selvsagt må beskytte vår forsyningssikkerhet. Dette er nok et signal fra de andre nordiske landene om at dette er viktig også for andre land enn Norge, sier Bjelland.

– Så det er rom for handling?

– Det er rom for å gjøre noen grep. I bunnen må vi ha forsyningssikkerhet i Norge, det har ligget til grunn hele tiden, sier hun.

– Spørsmålet er hva vi gjør hvis vi kommer inn i en gråsone, og der ber de andre landene oss i realiteten om å være litt forsiktige. Dette er en beslutning politikerne må ta, og jeg har tiltro til at de er fornuftige. Derfor trår de nå rolig og ser på alle muligheter, sier hun.

Hun ber regjeringen tenke seg godt om før den gjør noen drastiske grep, av hensyn til langsiktig forsyningssikkerhet. Men hun ser også rom for forhandlinger med EU, særlig siden Norge har vært velvillig og gjort omfattende grep for å levere mer gass.

– Vi håper at myndighetene ser helheten i energipolitikken, og ser gass og elektrisitet i sammenheng, sier hun.