Frykter klimamål ryker etter EUs vurdering av gass som «grønt»

EU-kommisjonen er på god vei mot å merke gass og atomkraft som «grønn» energi. Det kan forhindre formålet med selve ordningen, mener Greenpeace og Naturvernforbundet. Equinor er positive.

– Om et flertall i EU-parlamentet stemmer gjennom planen, er risikoen at enorme private investeringer går til nyinvesteringer i gass i stedet for fornybar energi, sier Greenpeace-leder Frode Pleym.

Onsdag denne uken ble det kjent at atomkraft og naturgass er på vei mot å bli merket som «grønt» i EUs taksonomi – et system for grønne investeringer som skal bidra til at Europa når målet om klimanøytralitet innen 2050.

Pleym frykter EUs klimamål vil ryke dersom gass og atomkraft får merkelappen «grønn».

– Her hviler det et svært ansvar på finanssektoren. De kan velge å fremme fornybart fremfor fossilt, sier Greenpeace-lederen.

Blir sannsynligvis vedtatt

Gass og atomkraft er blitt vedtatt som «grønt» på et lavere nivå i EU. Nå er det opp til Europaparlamentet og medlemslandene om de vil stemme ja eller nei til forslaget.

Østerrike var tidlig ute og truet med å saksøke EU dersom merkingen går gjennom. Landets klimaminister mener atomkraft er farlig, og ikke en løsning i kampen mot klimakrisen.

– Det er stor sannsynlighet for at dette går gjennom, sier bærekraftsanalytiker Thina Saltvedt i Nordea.

Ordningen kan få stor betydning for den norske olje- og gassindustrien. Norge er den nest største eksportøren av naturgass til EU, etter Russland.

Har jobbet for merkingen

Blant dem som har arbeidet for at gass skal merkes som «grønt», er Equinor.

Allerede i 2020 sendte Equinor og Aker Solutions et åpent brev til EUs ledere der de ba om at reglene for grønn finansiering gjør dagens gassmarked og infrastruktur til ryggrad i Europas nye energisystem.

Mens skyhøye gasspriser i Europa er en hodepine for forbrukerne, håver Equinor inn rekordhøye summer på gass.

– Vi er positive til at kommisjonen har bestemt seg for å foreslå at gass skal inkluderes i taksonomien. Det kan både bidra til en effektiv energiomstilling i Europa, samtidig som det gjør at EU når klimamålene sine på vei mot 2050, sier kommunikasjonsrådgiver i Equinor Magnus Frantzen Eidsvoll.

Han synes det er for tidlig å si om det vil gi økt etterspørsel, men mener det er rimelig å anta at det vil øke investeringer i gassaktivitet.

– Hvis gass blir kategorisert som bærekraftig så vil det stimulere i den retningen, sier Frantzen Eidsvoll.

Kan øke gassaktiviteten

Analytiker Thina Saltvedt mener det kan være misledende å merke gass som grønt.

– Taksonomien er veldig binær – enten så er aktiviteten grønn eller brun. Naturgass kan fungere som en overgangsenergikilde, men det er vanskelig å se at den kan klassifiseres som grønn etter de kriteriene som er satt opp i taksonomien, sier Saltvedt.

Hun mener at det i verste fall kan undergrave tilliten til taksonomien.

– Man ønsker å skyve vekk kull med gass, men det er ikke sikkert at det er løsningen. I fjor så vi at økt produksjon av fornybar energi erstattet dyr gass og fremfor billigere kull, sier Saltvedt.

En studie omtalt av Energi og klima viser at fornybar energi erstatter gass, og ikke kull, i EU.

Utfasingen av kull er nødvendig for at EU skal nå sine klimamål, men på grunn av energikrisen har utfasingen stoppet opp. Høye gasspriser har ført til en enorm økning i prisen på strøm, og det har vært lønnsomt å fyre kraftverk med kull fremfor gass.

Ifølge studien ble 52 prosent av fornybar energi erstattet med gass mellom 2019 og 2021.

– Det er vanskelig å si hvor attraktivt gass vil bli. Miljøorganisasjonene er redde for at systemet vil fortrenge investeringer i fornybar energi, sier Saltvedt.

Ekspertpanel kritisk

Naturvernforbundet er blant dem.

– Hensikten med EU taksonomien er å flytte investeringer fra fossil til fornybar energi. Gass kan aldri bli fornybart, og dette forslaget vil bidra til å svekke hele formålet med taksonomien, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Gulowsen viser til at ekspertpanelet som EU-kommisjonen har brukt for å utvikle taksonomien har vært kritiske til å inkludere gass og atomkraft.

Politisk dragkamp

Saltvedt mener et politisk lag i konflikten har gjort taksonomien uoversiktlig. Hun viser til at EU ønsker å bli mer energiuavhengige, og at det har vært en dragkamp om atomkraft mellom Frankrike som ønsker å beholde sine atomkraftverk, og Tyskland som ønsker å kvitte seg med sine.

– Hva vil investorer gjøre fremover – vil vi se atomkraft- og gass-bonanza dersom merkingen går gjennom?

– Jeg har vanskelig for å se at det kommer til å endre veldig mye. Det er mange kriterier som ligger til grunn her. Gass som grønt har en tidsbegrensning frem til 2030, og ettersom det tar lang tid fra man starter å lete etter nye gassreserver på norsk sokkel til gassen leveres til markedet, tror jeg ikke det vil ha stor effekt investeringsmessig for prosjekter på norsk sokkel, sier hun.

– Endemålet her er jo at vi skal forhindre at verden varmes opp med mer enn 1,5 grader. Det store spørsmålet er om dette grepet vil bidra til at gass faktisk vil erstatte kull eller ikke og om EU nå vil klare å nå målene sine om netto null innen 2050 hvis dette gjennomføres, sier Saltvedt.