Venter havvind-utlysning om kort tid: – Det blir en spennende vår

De første havvind-arealene på norsk sokkel skal utlyses i løpet av en måneds tid, og målet er produksjon før 2030. – Det er bare tiden og veien, sier Vårgrønn-sjef Olav Hetland.

Innen utgangen av mars skal regjeringen utlyse de to første områdene for havvind som skal kobles til kraftnettet på land i Norge. Den første tildelingen skal etter planen skje i sommer eller høst.

Da er det gått 14 år siden regjeringen la frem havenergiloven og begynte å snakke om havvind som et mulig industrieventyr.

Blant de mange aktørene som har meldt interesse for å bygge ut havvind på norsk sokkel, er Eni og Hitecvisions selskap Vårgrønn.

– Det er en veldig viktig tid for hele bransjen, sier administrerende direktør Olav Hetland i Vårgrønn til E24. Han mener at bransjen er klar til å levere. Regjeringen håper å være i gang med havvind allerede før 2030.

– Det er bare tiden og veien, og det er ikke bare kraft vi skal levere på. Minimering av klimautslipp, naturpåvirkning og god sameksistens med andre brukere av havet er også helt sentrale leveringspunkter, sier Hetland.

– Dersom myndighetene tildeler arealene innen utgangen av 2023, så er det realistisk at havvindparkene kommer i produksjon før 2030, sier han.

– Litt som da vi fant oljen

– Det blir en spennende vår, sier sjefforsker John Olav Tande ved Sintef Energi.

Han leder FME Northwind, et forskningssenter for bærekraftig energi. Med statsstøtte på 120 millioner over åtte år skal senteret blant annet bidra til lønnsom norsk havvindeksport.

Regjeringens mål om å utlyse områder for 30 gigawatt havvind innen 2040 kan ifølge Tande kreve investeringer på rundt 1000 milliarder norske kroner.

Europa skal installere omtrent ti ganger så mye og kan bli et kjempestort marked for norsk leverandørindustri, påpeker han.

– Denne våren blir veldig viktig for å komme godt ut av startblokkene, sier Tande, som mener Norge må sikre mest mulig kunnskap, forskning, innovasjon og nytte av prosjektene som startes opp.

– Dette er litt som da vi fant oljen på 70-tallet. De selskapene som skulle utvinne oljen, forpliktet seg også til å utvikle kunnskap, utvikling og teknologi slik at Norge kunne bygge opp verdensledende leverandørindustri. Det samme bør vi gjøre innen havvind, sier han.

En rekke konsortier har tidligere meldt interesse for å bygge ut havvind på norsk sokkel. På listen står det også en rekke store energiselskaper som Equinor, Statkraft, Vattenfall, BP, Shell, RWE, TotalEnergies og Ørsted.

– Hvor attraktivt det er, det vet man ikke ennå. Man har ikke fått kriteriene. Men behovet for ny kraft er også blitt enda tydeligere i det siste, både i Norge og Europa. Jeg vil tro at det er attraktivt å ta del i et så stort marked, sier Tande.

Tror på lønnsom havvind

I vanlige tider er norske strømpriser for lave til at havvind lønner seg. Vårgrønn-sjef Olav Hetland tror likevel at det er mulig å bygge ut lønnsomme havvindprosjekter i Norge.

– Ressursene på norsk sokkel er fantastiske, det er stort areal med stort potensial. Når man får hybride løsninger med eksport til Kontinentet, så vil man kunne bygge ut store mengder lønnsom havvind, sier han.

– Vi har gjennomført en studie som viser at man kan bygge 50 gigawatt til 2050 som er lønnsom, basert på visse forutsetninger for utbyggingskostnader og strømpriser. Dette ser vi på som en første start, og vi ser for oss at man åpner nye arealer over tid, slik man har gjort innen olje og gass, legger han til.

Staten kan garantere strømprisen

Tande tror regjeringen vil gå for en modell hvor den garanterer en viss strømpris til utbyggerne av havvind, såkalte differansekontrakter. Denne modellen brukes blant annet av Storbritannia.

– Da blir det opp til aktørene å levere bud som gir en attraktiv økonomi i prosjektene. Jeg tror dette blir en god modell, der staten tar ned risikoen, mens aktørene har forutsigbarhet, sier han.

– Bunnfast havvind krever en strømpris på 69 øre for å være lønnsomt, ifølge NVE. Bør vi satse på dette?

– Jeg tror vi skal vente og se hvordan budene blir før vi synser om lønnsomheten. Flere bunnfaste prosjekter som er bygget utenfor Norge, har en garantipris på rundt 50 øre kilowattimen. Dette trenger ikke å bli veldig dyrt for staten, sier Tande.

NVE har anslått at kraftverk er lønnsomme ved følgende strømpriser i 2030, ifølge energimeldingen fra 2021:

• Bunnfast havvind i området Sørlige Nordsjø 2: 60 øre kilowattimen
• Flytende havvind i området Utsira Nord: 82 øre kilowattimen
• Vindkraft på land: 22 øre kilowattimen

En tredjedel av Danmarks utlysing

I første omgang skal det bygges ut havvind med kapasitet på rundt 3 gigawatt på norsk sokkel.

Det kan ifølge Statnett øke Norges årlige kraftproduksjon med rundt 15 terawattimer (TWh), eller rundt 10 prosent av Norges eksisterende produksjon.

Mange av Norges naboland har større planer for havvind. Danmark skal for eksempel lyse ut tre ganger mer kapasitet enn Norge i år, 9 gigawatt.

Regjeringens mål er å lyse ut arealer som kan gi mulighet for 30 gigawatt havvind innen 2040, men den har ennå ikke kommet med noe mål for 2030, som lovet i Hurdalsplattformen.

Hetland tror 2040-målet kan nås, men etterlyser en tydelig tidsplan.

– Det er realistisk, og i teorien kunne man sikkert ha akselerert det om man ønsket. Men det er også andre hensyn, som for eksempel sameksistens,m som også må ivaretas, sier han.

– Vi skulle gjerne sett at regjeringen satte seg mål også for 2030, og at de la en struktur med for eksempel tildeling av nye arealer annethvert år. Da hadde bransjen hatt mer forutsigbarhet, sier Hetland.

Kraft til Agder og Rogaland

Regjeringen har satt i sving NVE med å vurdere ytterligere områder for havvind, og Statnett har også gitt sine innspill til dette arbeidet.

Nettet på land kan bli utfordret hvis det må ta mot mye strøm fra havvindanlegg. Dette vil kreve nye utbygginger av kraftlinjer, opplyser Statnett. Selskapet har gitt følgende råd om hvor vindkraften bør sendes:

• Strøm fra området Sørlige Nordsjø 2 bør sendes i kabel til Kvinesdal i Agder.
• Strøm fra området Utsira Nord bør sendes i kabel til Karmøy i Rogaland.

Det er planlagt nye havvindrunder fra 2025. Ifølge Statnett bør man vurdere å koble denne strømmen til Bergen-området og Grenland, områder med kraftunderskudd og store planer om økt kraftforbruk.

Også Romsdal, Rana i Nordland, Sørlandet og Stavanger-området trenger mer kraft, påpeker Statnett.

Så langt planlegger Statnett nettet ut fra at 15 GW havvind kan være bygget ut i 2040, og at det kan komme mer frem mot 2050.

15 GW kan gi en produksjon på rundt 75 TWh strøm pr. år. Norges årlige strømproduksjon er for tiden rundt 155 TWh.