Putins advarsel til Europa : – Ingen gass, ingen olje, ingenting

EU vil ha makspris på russisk gass, og Putin truer med å stanse alle leveranser. Slik tilspisses gasskrigen mellom Europa og Russland.

Europa har slått krisealarm. Energikrisen forverrer seg, og det haster med tiltak. Før helgen stengte den russiske statseide gassgiganten Gazprom gassrørledningen Nord Stream 1 til Tyskland på ubestemt tid.

Gassprisene – og dermed også strømprisene – steg umiddelbart til himmels.

Onsdag foreslo EU-kommisjonen å innføre et pristak på russisk gass som importeres til medlemslandene. Det til tross for den russiske presidenten Vladimir Putins sterke advarsler få timer tidligere:

– Å begrense prisene, slik noen vestlige land vurderer, vil være en utrolig dum avgjørelse, sa Putin da han talte under Eastern Economic Forum i havnebyen Vladivostok, ifølge NTB.

Han truet med sterke reaksjoner til landene som innfører makspris:

– Det betyr ingen gass, ingen olje, ikke noe kull, ingen fyringsolje, ingenting, sa den russiske presidenten.

Bakgrunn: Slik ble Europa så avhengige av Putins gass

– Bruker gass som et våpen

Sveriges statsminister Magdalena Andersson kaller gass-stansen for «Russlands energikrig», og har advart mot at Europa står overfor en «ren krigsvinter».

Gazprom har på sin side forklart at Nord Stream 1-stansen skyldtes vedlikehold, og de har pekt på en påstått oljelekkasje – men rørledningen forblir altså stengt. Beskjeden fra Kreml er at gassen ikke får flyte fritt før Vest-Europa opphever sanksjonene mot Russland og slutter å støtte Ukraina.

– Det er åpenbart at Putin bruker gassen som et våpen for å presse de europeiske hovedstedene til å se kostnadene med krigen og skape splid i Europa.

Det sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole, til VG.

Han slår fast at gasskutten er et svar på sanksjonene Europa innførte som følge av krigen i Ukraina.

– Russland har en tanke om at de er mer utholdende enn Europa, og at dette svir mer for Europa enn for Russland.

– Og dette er tilfellet?

– Ja, på kort sikt. Hvis Europa gir etter og lar Russland vinne ved å presse på energisiden, så skaper vi oss selv et større problem med å håndtere et Russland som tror de kan gjøre hva de vil overfor Europa og diktere europeisk sikkerhetspolitikk, svarer Røseth.

Han mener det er en kobling mellom gass-stansen og at Russland sliter på bakken i Ukraina.

– Den koblingen er til stede. Krigen går ikke så bra for Russland akkurat nå. De har mistet initiativet i Kherson, og ser ut til å miste det i Donbas på kort sikt. Nå ser Russland muligheten for å presse Europas hovedsteder til å oppgi sanksjonene eller minske våpenstøtten, eller i det minste bli uenige seg imellom.

– Dette er en utvidelse av krigen til energidomenet. Dette er en økonomikrig sett fra Moskva, og energikrig sett fra Europa, oppsummerer Røseth ved Forsvarets stabsskole.

Nato-sjefen advarer

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ber verden stå opp mot det han omtaler som Russlands «energiutpressing» og «tyranni»:

– Vi betaler en pris for å støtte Ukraina. Men prisen vi betaler telles i dollar, euro og pund, mens ukrainere betaler med sine liv. Og vi alle vil måtte betale en mye høyere pris hvis Russland og andre autoritære regimer tror de kan invadere naboer og tråkke på internasjonal lov uten å straffes, skriver Stoltenberg i et innlegg publisert i Financial Times onsdag.

Styrker seg geopolitisk

Energikrigen spisser seg til. Men Putin og hans regime har lang erfaring med å bruke gass og olje som våpen.

– Russland har alltid brukt energi for å fremme sine internasjonale- og sikkerhetsmessige interesser. De har iverksatt en rekke tiltak for å påvirke andre lands politiske beslutninger gjennom energipolitikk, enten det er gjennom krasse, truende uttalelser eller eksplosjoner og sabotasje av infrastruktur, sier Jakub M. Godzimirski, forsker ved NUPI til VG.

Han påpeker at Russland i 2003, da de offentliggjorde en ny energistrategi, uttalte at «Russlands energiressurser styrker deres geopolitiske posisjon». Denne setningen ble siden fjernet, men er kjernen i deres energipolitikk, ifølge forskeren.

– Bevis på at sanksjonene virker

Nå, i forbindelse med Ukraina-krigen, sier Godzimirski at det er tydelig at både EU-landene og Russland er villige til å ta en ekstra kostnad for å stå på sitt i energipolitikken.

– Hvem taper på denne kampen til slutt?

– Europa ser ut til å klare å fylle magasinene sine med gass nå, med en fyllingsgrad på 82 prosent. Europa er kanskje bedre skodd til å overleve vinteren, enn vi først trodde, sier han.

Det er også usikkert hvordan Russland vil bli påvirket. Olje er en langt viktigere eksport for landet, mens gasseksporten genererer mye mindre inntekter. Samtidig har gassprisene skutt i været, og Putin er derfor ikke avhengig av å selge like store mengder.

– Samtidig mener jeg tydelig at Putins gassnedstengning nå viser at sanksjonene mot Russland virker. Hvis alt hadde vært OK i russisk økonomi, ville ikke Putin brukt så harde virkemidler, sier Russland-eksperten.