Sjeføkonom: Dette hindrer hard landing i norsk økonomi

Flere «våpen» motvirker oljebremsens kraft på en oljedrevet norsk økonomi, mener sjeføkonom.

Nei da, det blir ingen krise eller negativ vekst i norsk økonomi som følge av den iskalde vinteren i oljebransjen.

Det slår sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets fast i sin ferske strategirapport, som slippes fredag.

– Flodbølgen kommer ikke, slår Syed fast overfor E24.

Med flodbølgen mener han de potensielt enorme ringvirkningene som kunne spredt seg utover en oljedrevet norsk økonomi i lys av den kraftige oljebremsen.

Imidlertid venter han at ringvirkningene fra oljebransjen vil bre seg litt mer utover i året, blant annet til bygg- og anleggsbransjen og deler av tjenestesektoren.

– Men korthuset faller ikke.

Syed mener at oljebremsen har vist hvor kraftig todelingen i norsk økonomi har vært, med oljebransjen og relatert virksomhet på den ene siden og resten av norsk økonomi på den andre.

– Det er nesten for godt til å være sant. Vi har nesten ikke sett ringvirkninger siden oljeprisen falt.

– Er det verste bak oss?

– Det er vanskelig å si. Jeg tror vi kommer til å se flere ringvirkninger, blant annet i bygg- og anleggsbransjen og deler av tjenestenæringen, men jeg tror 2016 blir bunnen for BNP-veksten.

Derfor blir det ikke krise:

Syed trekker frem flere faktorer som i stor grad har motvirket oljebremsens innhugg på norsk økonomi:
** Lavere renter – Norges Bank har kuttet styringsrenten tre ganger til 0,75 prosent. Det har gitt lavere renter ut til husholdninger og bedrifter.

** Valutakursen – en kraftig svekket krone har bidratt til å støtte av norsk økonomi ved blant annet at norske eksportbedrifter har fått mer igjen for sine varer. I tillegg opplever norsk reiseliv knalltider.

** Finanspolitikken er blitt mer ekspansiv. Flere kroner fra Oljefondet er brukt, og regjeringen har lansert pakker for å dempe oljebremsen.

** Verdien av Oljefondet har økt massivt de siste årene, og regjeringen har dermed en langt større krigskasse å benytte seg av.

** Arbeidsstyrken – Syed mener historien har vist at arbeidsstyrken i Norge er svært fleksibel, og han peker blant annet på at utlendinger flytter hjem mens andre setter seg på skolebenken. Foreløpig har vi ikke sett at arbeidsstyrken har falt, men Syed tror at fleksibiliteten er der, og at vi utover i året vil se at den faller.

** Asylboomen til Norge skaper en kortsiktig positiv impuls til veksten ved at flere penger sprøytes inn i økonomien grunnet økte utgifter.

Oljefondet og oljepenger

– Gitt at inntektene fra oljen til Oljefondet har avtatt de siste årene, vil det ikke på sikt være ugunstig å øke impulsen fra finanspolitikken ytterligere?

– Nei, på ingen måte. Nå har vi et oljefond som har gått fra 1.000 til 7.000 milliarder kroner på 10 år. Fondets størrelse er nå så stort at vi ikke er like avhengig av å få tilførsler fra Nordsjøen hvert år.

Han beskriver det som et «paradoks» at Oljefondet har steget med rundt 1.000 milliarder kroner siden oljeprisen begynte å falle i midten av 2014.

– Men oppgangen i Oljefondet har vært sterkt preget av svekkelsen i kronekursen. «Alle» venter jo at kronen skal styrke seg; vil ikke det også gjøre Oljefondet slankere?

– Jo, men det er trolig oljeprisen som vil gjøre at kronen styrker seg. Om oljeprisen stiger, trenger du ikke en like stor buffer. Dette er en automatisk stabilisator, som «forsvinner» når du ikke trenger den.

Tilpasninger i oljebransjen

Videre trekker Syed frem at mekanismene internt i oljebransjen har virket positivt. Oljeselskapenes oppgjør med kostnadsnivået har blant annet bidratt til betydelige kutt i hele oljekjeden.

Seneste torsdag kveld kunne E24 melde at 3.600 ansatte i Aker Solutions kutter lønnen med fem prosent.

Det positive er at kostnadsnivået allerede er kraftig redusert, noe som har gjort at balanseprisene på prosjekter i Nordsjøen har kommet merkbart ned.

For eksempel uttalte Statoil-sjef Eldar Sætre nylig at kostnadene knyttet til utbyggingen av Johan Castberg-feltet har falt med mellom 40 og 50 milliarder kroner.

– Felt som hadde livets rett på 90 dollar fatet, har nå livets rett på 40–50 dollar fatet, sier Syed.

Forbruket består

En av de store bekymringene har vært i hvor stor grad oljeprisfallet og dystrere utsikter vil påvirke vanlige nordmenns forbruk. Ola og Kari nordmann står nemlig for om lag halvparten av den norske verdiskapningen.

Foruten et skremmeskudd i fjor høst, kan det så langt tyde på at folk flest ikke holder veldig mye hardere rundt lommeboken. Det til tross for at undersøkelser viser at tilliten til norsk nivå er på rekordlave nivåer.

– Vi tror ikke på fall i privat konsum, nettopp på grunn av bufferne i norsk økonomi, og vi tror ikke at arbeidsledighetsraten skal så fryktelig mye videre opp. Veksten i privat konsum skal nok ned, men ikke ned til resesjonsnivåer, sier Syed.