Stortinget skjerper Oljefondets kullkrav: Storebrand vil gå lenger

Neste uke skjerper Stortinget Oljefondets kullkrav. Det utelukker trolig selskaper som Glencore, RWE, Sasol og BHP, ifølge Storebrand, som mener fondet bør gå enda lenger.

Neste uke vil Stortinget skjerpe inn Oljefondets kullkrav.

Grepet gjør at fondet må selge seg ned i kullselskaper som produserer over 20 millioner kull i året, eller som har over 10.000 megawatt kullkraftkapasitet – noe som tilsvarer drøyt ti større kullkraftverk.

Fra tidligere har Oljefondet solgt seg ut av 68 selskaper fordi de driver med kullproduksjon eller kullgruvedrift, ifølge bærekraftsrapporten for 2018.

Nå har Storebrand tatt inn akkurat de samme kriteriene som Oljefondet skal innføre, på toppen av de andre kriteriene for kullutelukkelser som selskapet hadde fra før. Med disse absolutte kravene vil også kullselskaper med mye annen aktivitet bli utelukket.

– Vi må også ta hensyn til den absolutte produksjonen i selskapene for å fange opp de store kullaktørene, sier konserndirektør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management til E24.

Han håper at Oljefondet vil gå enda lenger, og også ta i bruk noen av Storebrands grep – som å utestenge selskaper som planlegger nye kullkraftverk.

I mai kunngjorde også KLP at de ville ut av kull, og dumpet aksjer og obligasjoner i kullbransjen for over tre milliarder kroner

Må trolig selge RWE

Beregninger fra Storebrand viser at Stortingets seneste grep betyr at selskaper som BHP Billiton og Sasol, og mest sannsynlig også Glencore og RWE, blir utelukket fra fondets portefølje. Tidligere har også Greenpeace regnet ut at flere av disse selskapene må ut.

Ved utgangen av fjoråret eide Oljefondet aksjer i tre av de fire selskapene, for over 20 milliarder kroner til sammen. Fondet har ikke eid aksjer i Sasol de siste årene.

– Da vi gjennomgikk vårt analysegrunnlag så var det flere selskaper som vil gå ut på grunn av de absolutte kriteriene, sier Saugestad.

– I tillegg til BHP og Sasol, er det også høyst trolig at Glencore og RWE, som allerede var ekskludert av oss etter eksisterende kriterier, må ut av Oljefondet, sier han.

Etter å ha solgt seg ned av Glencore og RWE tidligere, har Storebrand nå også kvittet seg med BHP- og Sasol-aksjene sine.

– Vi går offentlig ut med dette nå, men porteføljetilpasningene har allerede skjedd, sier Saugestad.

Les mer: Oljefondets ekssjef åpner for tøffere klimagrep: – Et tankekors

Til kamp mot kull

Storebrand har gått hardt ut mot kullbransjen de siste årene, og havnet nylig i offentlig krangel med den tyske kullgiganten RWE om behovet for omstilling i Tyskland.

– Det var jo noen uttalelser frem og tilbake mellom oss og RWE i mediene, men vi har hatt videre kontakt med selskapet og fått frem våre syn, og vi håper at RWE i større grad tar vårt syn inn over seg, sier Saugestad, som legger til at en tysk kullkommisjon nylig anbefalte utfasing av kull innen 2038.

Storebrand begynte med kulleksklusjoner i 2013, og har etter hvert skjerpet kravene slik at selskapet ikke investerer i nye kullkraftverk over en viss størrelse. Også selskapers inntekter fra distribusjon av kullkraft teller med i Storebrands beregninger.

Før klimatoppmøtet i Polen i vinter presenterte Storebrand en nedtrappingsplan som skal gjøre investeringene deres kullfrie i 2026. Per i dag utelukker Storebrand selskaper som er over 25 prosent eksponert til kullkraft, og andelen skal ned i 20 prosent og ned til null i 2026.

– Når det gjelder uttalte policyer, så har jo Storebrand denne nedtrappingsplanen for kull som Oljefondet ikke har, så har vi også et kriterium som ekskluderer selskaper som investerer i kullkraftkapasitet på over 1.000 megawatt, sier Saugestad.

– Vi tenker slik at det vi har gjort er hensiktsmessige innretninger som flere investorer burde følge – også Oljefondet, legger han til.

Les mer: Aksjonærgruppe går til klimakamp mot oljekjemper

Bankes trolig gjennom

I slutten av mai banket flertallet i Stortingets finanskomité gjennom de fleste av finansminister Siv Jensens foreslåtte endringer i Oljefondet.

Trolig vil Stortinget støtte flertallet i finanskomiteen når det blir avstemning om innstillingen på onsdag i kommende uke.

Oljefondets tidligere nedsalg i kull var basert på et kriterium der selskaper ble utelukket hvis mer enn 30 prosent av inntektene kom fra salg av termisk kull, eller hvis kullkraft utgjorde en viss andel av produksjon og inntekter. Også våpen og tobakk er utelukket fra fondet.

Selv om Oljefondet fortsatt eier aksjer i selskaper som planlegger ny kullkraft, jobber fondet på andre fronter for å begrense finansieringen av klimaskadelig virksomhet.

Som et eksempel ga fondet innspill til Standard Chartereds høring om bankens retningslinjer for utlån, og ga uttrykk for Oljefondets klimaforventninger. I etterkant kunngjorde Standard Chartered at banken ikke lenger skal finansiere ny kullkraft, ifølge Oljefondets bærekraftsrapport for 2018.

Vil ha med flere

Storebrand har bestemt seg for å være synlige i den offentlige debatten om kullbransjen, og forsøker å overtale andre investorer til å bli med på nedtrappingsplanen deres, og droppe selskaper som planlegger nye store kullkraftverk.

– Vi opplever at det har vært en betydelig endring i fokuset på klima generelt blant investorer og institusjonelle kunder. Det er også økt fokus på hvordan kull påvirker klimaet negativt, sier Saugestad.

– Dette gjelder kanskje særlig Europa og USA – hvordan ser det ut for veksten i kull globalt?

– Det er en økende bevissthet, særlig rundt lokale miljøpåvirkninger. Land som India og Kina har kanskje ikke kommet langt nok, og det er fortsatt altfor mange planer om økt kullkapasitet. Men det motiverer oss bare til å fortsette den dialogen og diskusjonen i mediene, sier Storebrand-toppen.