Må flytte på grunn av dyr strøm og gass: – Jeg føler meg jo mislykket

EDINBURGH (E24): I ett av tre skotske hjem lever beboerne i energifattigdom. Lærke Nielsen (32) er blant dem, men velger nå å flytte ut av den lille leiligheten sin for å unngå å være del av den dystre statistikken.

Den danske 32-åringen fikk seg fast jobb i en veldedig organisasjon i april og flyttet endelig inn i sin egen lille, leide leilighet i den skotske hovedstaden Edinburgh i mai i år.

Bare et halvt år senere ser hun seg nødt til å flytte ut igjen og sove på gjesterommene til venner.

Hva som sender henne på dør? Strøm- og gassprisene.

– Det er jo innmari deprimerende. Jeg er 32 år og flytter inn igjen med universitetsvenner. Jeg føler meg jo mislykket, sier Nielsen.

E24 besøker henne i den rundt 40 kvadratmeter store leiligheten, som hun bare to dager tidligere varslet at hun måtte si fra seg.

Gradestokken har nå begynt å krype nedover, og det kjennes i den lille leiligheten på bakkeplan. Den har vinduer med enkeltglass, er fuktig og er dårlig isolert, som mange andre britiske hus og leiligheter.

Siden hun flyttet inn i mai og frem til oktober, har Nielsen sett strøm- og gassregningen nesten doble seg.

Den siste regningen for forbruket i september var på 98 pund, nesten 1.200 kroner. Og den siste hun skal betale for forbruk i oktober vil trolig bli enda høyere. Fra oktober gikk nemlig prisene opp nye 25 prosent.

Og doblingen har skjedd til tross for at Nielsen har kuttet i strømbruken.

Varmen har ikke vært på siden hun flyttet inn, og de siste månedene har hun dratt ut omtrent samtlige støpsler.

– Om dere ser dere rundt, er det kun vannkokeren som står i, sier Nielsen, som nettopp har gitt E24s journalist og fotograf en kopp te.

Har dratt ut støpsel

Bare kjøleskapet og fryseren står i hele tiden.

– Jeg aner ikke om det gjør noen forskjell, men hodet mitt sier bare at dersom det faktisk har en effekt, så vil jeg prøve.

Det har resultert i at hun tar på seg flere lag klær og heller legger seg tidlig under dynen, for å holde varmen.

Nielsen har håpt at forsøkene hennes om å få ned strømforbruket ville gjenspeiles i strøm- og gassregningen, men det er i stedet det motsatte som har skjedd.

– Jeg hadde jo virkelig elsket å bli boende her. Men jeg er bare lei av å stresse med det og følge med på bankkontoen hver eneste måned. Jeg ønsker ikke å gå gjennom vinteren slik i mørket og kulden, sier Nielsen.

Én av tre i energifattigdom

Og Nielsen er langt fra den eneste som går vinteren i møte på den måten.

Etter et kjapt regnestykke viser det seg at den danske 32-åringen er en av mange som er anslått å være i såkalt energifattigdom.

Den veldedige organisasjonen Energy Action Scotland anslår at én av tre husholdninger i Skottland lever i energifattigdom

Det er rundt 900.000 skotske husholdninger, som må bruke mer enn 10 prosent av inntekten som er igjen etter å ha betalt husleie eller lån, for å betale strøm- og gassregningen sin. I 2019 var tallet én av fire.

Men det er økningen i de som havner i såkalt ekstrem energifattigdom, som bruker over 20 prosent av overskuddsinntekten sin på regningen, som bekymrer leder Frazer Scott mest.

Her var tallet i 2019 én av åtte husholdninger. I dag er det én av fire, ifølge Scott.

– Jeg er virkelig bekymret, sier Scott.

– Kan bare føre til at enda flere dør

Scott forklarer at Storbritannia er det landet i Europa med høyest overskuddsdødelighet på vinteren. Og det var tilfellet i 2019, da strøm- og gassprisene var på helt andre nivåer enn i dag.

– Den eneste konklusjonen du kan komme til er at overskuddsdødeligheten denne vinteren vil komme til å stige, sier Scott.

Han forteller at Verdens helseorganisasjon (WHO) mener én av tre av overskuddsdødsfallene kommer som følge av energifattigdom. I 2019 var det rundt 800 personer som døde av energifattigdom i Skottland, ifølge Scott.

– Folk brukte å si at man drev med skremselspropaganda om man snakket om dette, men faktaene var jo allerede på bordet, sier Scott.

– Om 800 mennesker i året allerede døde direkte relatert til uoverkommelige strøm- og gassregninger, boliger av dårlig kvalitet og lave inntekter, og vi nå er i en situasjon med høy inflasjon og en dobling av strøm- og gassprisene folk betaler fra i 2019, så kan det bare føre til at enda flere dør.

– Panikkanfall

Det har i lengre tid blitt advart om at det for flere briter vil stå med valget «heat or eat» denne vinteren.

E24 møter de to venninnene Elaine (60) og Annabel (60) på en kafé i det vesle tettstedet St. Fergus nordøst i Skottland.

Og nettopp dette er omtrent det første de nevner når de får spørsmål om energikrisen som rammer landet.

De to venninnene opplever at strøm- og gassregningene er noe alle snakker om, uavhengig av alder. Elaine er sosialarbeider og sier at hun nå hjelper mange vanskeligstilte med å forhandle med strømleverandørene.

– I forrige uke satt jeg i telefonen sammen med en som fikk panikkanfall underveis i samtalen. Det er mange som nærmest sitter og ser på tallene på strømmåleren sin mens de setter på vannkokeren, sier Elaine.

Store omveltninger i energimarkedet

Det er flere sammenfallende hendelser som gjør at denne vinteren kan bli ekstra kritisk for flere briter.

– Endringstakten i energimarkedet har vært dramatisk på veldig, veldig kort tid. Det tror jeg er grunnen til at flere husholdninger nå kjenner at det smerter skikkelig, sier Frazer Scott i Energy Action Scotland.

Historisk har mange briter hatt fastprisavtaler på strøm og gass, ifølge Scott.

Men i 2019 startet forvaltningsorganet Ofgem også å kvartalsvis sette pristak på hva strømselskapene kunne ta seg betalt for kundene på spotprisavtaler. Det gjorde noe med sammensetningen av strømavtaler i landet.

Men fra høsten i fjor begynte det å skje ting.

Gassprisen begynte å gå opp, Ofgems pristak begynte å bykse oppover, gode fastprisavtaler tørket helt ut og minst 31 strømselskap har gått konkurs i Storbritannia.

Kundene som mistet strømselskapet sitt, ble overført til større aktører, og de med fastprisavtaler ble sendt over til de flytende spotprisene.

De gikk i oktober i fjor først opp 12 prosent, før de steg videre nye 54 prosent i april i år. Prisene var på vei opp nye 80 prosent nå i oktober, før regjeringen grep inn med et nytt pristak.

Til tross for regjeringens krisegrep, er prisene som møter briter med et gjennomsnittlig strøm- og gassforbruk denne vinteren hele 96 prosent høyere enn vinteren i fjor, ifølge et forskningsnotat.

– Det gjør meg sint

Tilbake i leiligheten i Edinburgh, forklarer Lærke Nielsen at hun har brukt noen uker på å forsone seg med tanken om at hun om bare noen uker må flytte ut av leiligheten.

Selv jobber hun for en veldedig organisasjon som jobber med vanskeligstilte unge, og reflekterer over situasjonen:

– Jeg jobber fulltid og har en helt grei lønn, og jeg sliter. Jeg kunne jo ha begynt å søke om ulike støtteordninger, men det burde jo virkelig ikke være slik at folk i min situasjon skulle måtte trenge å gjøre det for å dekke levekostnader, sier Nielsen.

Hun sier at hun i jobben har skrevet ut mange flere henvisninger til matsentraler den siste tiden.

– Det gjør meg sint. Det burde finnes andre politiske løsninger på denne krisen enn at folk skal måtte være avhengige av veldedige organisasjoner og matsentraler, sier Nielsen.