Nel tegner storavtale: – Vil bli blant Europas største grønne hydrogenfabrikker
Selskapet har signert intensjonsavtale om å designe og levere komponenter til to hydrogenfabrikker for det tyske selskapet HH2E.
Nel-sjef Håkon Volldal sier at Nel har jobbet med den tyske kunden en stund, og at selskapet sikter mot å få på plass en «endelig avtale» i løpet av relativt kort tid.
– Det er det største markedet i Europa, og slik sett viktig for oss, sier Volldal til E24.
Nel skal i henhold til den foreløpige avtalen levere elektrolysører til HH2E sine første prosjekter i Tyskland. Nel skal også bidra med designet av hydrogenanlegget, en såkalt FEED-studie.
– Så danner det utgangspunkt for at man inngår en utstyrsavtale. En FEED-studie omfatter hele anlegget, mens det vi inngår utstyrsavtale på er det vi lager selv, sier Volldal.
– Vi rådgir kunden på hvordan man skal tenke rundt selve hydrogenanlegget, hvordan det skal konstrueres og sikkerhetsmekanismer og den type ting, sier han.
Verdi på 300 millioner
De to hydrogenfabrikkene vil hver for seg ha en produksjon på 60 MW, og vil være blant Europas største, grønne hydrogenprodusenter som er planlagt.
Ifølge HH2E har avtalen en verdi på 300 millioner kroner.
HH2E jobber med å utvikle grønn energi i Tyskland. Ifølge deres nettsider vil de jobbe med flere ulike grønne energikilder, fra sol- og vind til hydrogen, og vil levere kraft både til industri og lokalsamfunn.
Store ambisjoner
HH2E har ifølge Nel planer om hele 4.000 megawatt elektrolysør-kapasitet i Tyskland innen 2030.
Til sammenligning kan Nels nye fabrikkanlegg på Herøya årlig levere elektrolysører med kapasitet på 500 megawatt, og selskapet jobber med å doble kapasiteten.
Slik blir Nels nye fabrikk i Porsgrunn: – En gamechanger
– En av forutsetningene for å nå vekstambisjonene er tilstrekkelig tilgjengelighet av høykvalitets elektrolysører i Europa, slike som de Nel vil produsere. Vi er glade og trygge på Nels teknologi og erfaring, sier grunnlegger og styremedlem i HH2E Alexander Voigt i børsmeldingen.
Storfint besøk
Selve signeringen av avtalen vil finne sted fredag morgen.
Tysklands visekansler Robert Habeck, olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil besøke Nels fabrikk på Herøya, der hydrogenkomponentene til prosjektet vil bli produsert.
Visekansleren kommer direkte fra møte med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Oslo.
Støre og Habeck kunngjorde på en pressekonferanse etter møtet at Tyskland og Norge skal samarbeide om å erstatte kull med grønn teknologi.
Skeptisk til hydrogensamarbeid: – Det er bare tull
Etter møtet med Støre ble det undertegnet en hydrogenavtale skal samarbeide for grønn industri, og at det hele vil begynne med et kullkutt.
Etter møtet tegnet Equinor en avtale med energiselskapet RWE skal samarbeide om å erstatte kullkraftverk med gasskraftverk, som på sikt skal drives av hydrogen.
Equinor skal også bygge opp produksjon av blått hydrogen i Norge.
Gassen skal etter planen eksporteres til Tyskland gjennom en ny rørledning.
Selv om avtalen mellom Equinor og RWE omtales fra begge sider som et steg i riktig retning for det grønne skiftet, er ikke alle overbevist.
Miljøorganisasjonen Bellona er usikre på om avtalen vil gi klimaavkastning, og beskriver de hydrogenklare gasskraftverkene som «bare tull».
Kan bli milliardnæring
HH2Es planlagte anlegg i Lubmin på den tyske østkysten nær Polen skal være i drift i andre halvdel av 2025, ifølge selskapet.
Den norske hydrogenbransjen ser for seg store muligheter i et Europa som trenger mye fornybar energi og hydrogen for å erstatte russisk gass.
Hydrogennæringen i Norge kan potensielt øke sin omsetning fra 1,47 milliarder kroner i 2021 til 83 milliarder kroner innen 2030, ifølge en rapport.
Menon Economics nylig laget for hydrogenklyngen Arena H₂ Cluster.
Norge og Tyskland har lenge diskutert muligheten for å eksportere hydrogen fra Norge til Tyskland, og Gassco er med på en studie av blant annet muligheten for å bygge et hydrogenrør.
Equinor jobber med et prosjekt for hydrogenproduksjon basert på gass enten på Mongstad, Kollsnes eller Kårstø, kombinert med CO₂-lagring, såkalt blått hydrogen.
Tyskland har et mål om produksjonskapasitet for hydrogen på 10 gigawatt i 2030. Landet anslår hydrogenetterspørselen til mellom 90 og 110 terawattimer (TWh) i 2030, opp fra 55 TWh i 2020. Til sammenligning er Norges årlige strømforbruk på 140 TWH
En en tidligere versjon av denne saken sto det at De to hydrogenfabrikkene samlet vil ha en produksjon på 60 MW. Det korrekte er at de har dette hver for seg.
