Equinor utsetter havvindprosjektet Trollvind

Havvindsatsingen skulle levere kraft til feltene Troll og Oseberg og til kraftnettet på land.

Havvindprosjektet Trollvind utsettes på ubestemt tid.

– Dessverre ser vi ikke lenger noen mulighet til å levere på vårt opprinnelige initiativ med å ha en flytende havvindpark i drift i god tid før 2030, sier Siri Espedal Kindem, leder for Fornybar i Norge i Equinor, i en pressemelding.

Det er flere utfordringer som har bidratt til beslutningen om å utsette utviklingen av Trollvind nå, påpeker Equinor.

Kraftig økende kostnader i verdikjeden for havvind har gjort at prosjektet ikke lenger er kommersielt gjennomførbart, skriver selskapet.

4,3 terawattimer

Det var i juni i fjor at Equinor først presenterte planene om et flytende havvindanlegg utenfor kysten av Vestlandet. Det skulle bidra med kraft til feltene Troll og Oseberg og i tillegg kobles til nettet på land.

Trollvind-prosjektet var planlagt med en kapasitet på én gigawatt, og skulle dermed levere omtrent 4,3 terawattimer (TWh) kraft årlig. Det tilsvarer rundt tre prosent av Norges nåværende kraftbehov på om lag 140 TWh.

Men det har tatt tid å avklare med myndighetene om anlegget kunne få tillatelse.

Equinor varslet nylig at Trollvind-planene måtte utsettes. Selskapet hadde et mål om å ta investeringsbeslutning i 2023 og starte produksjon fra Trollvind i 2027, men sa i april til Teknisk Ukeblad at dette ikke lenger var mulig å få til. Prosjektet var også blitt mer krevende på grunn av økte kostnader i vindmarkedet, opplyste Equinor til Bergens Tidende.

Selskapet ønsket opprinnelig å koble Trollvind både til land og til plattformer på sokkelen, noe som måtte skje innenfor Havenergiloven. Andre aktører har tidligere vært kritiske til å la Equinor gå foran i køen til å bygge ut havvind som kobles til land.

Equinor bygger for tiden ut det flytende havvindprosjektet Hywind Tampen i Nordsjøen. Men dette prosjektet er kun koblet til plattformene Gullfaks og Snorre og ikke til land, og er bygget ut etter Petroleumsloven.

SV har krevd fortgang

Tidligere denne måneden uttalte regjeringens støtteparti SV til E24 at det ville kreve fart på Trollvind-prosjektet i forhandlingene om revidert budsjett for 2023. Disse forhandlingene starter denne uken.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes er nå skuffet over Equinor.

– Dette bør være en wake-up call til de andre politiske partiene om at det haster å gjøre det lønnsomt å elektrifisere med flytende havvind. Da må det bli dyrere å ta kraft fra land, og billigere å elektrifisere med flytende havvind. SV mener at det bør innføres el-avgift for petroleumssektoren og at kraft fra flytende havvind fritas avgiften.

Nestlederen mener Equinor ikke tar på alvor konsekvensene kraft fra land har for fastlandsindustrien og vanlige folks strømregning, og ikke prioriterer mulighetene elektrifisering med flytende havvind har for norsk leverandørindustri.

– Det er alvorlig for Equinors troverdighet i det grønne skiftet, sier han.

Frp: Bør få konsekvenser

Fremskrittspartiet mener Equinors avgjørelse bør få konsekvenser for oljebransjens planer om klimakutt gjennom å hente mer kraft fra land.

– Dette viser at havvind ikke kommer til å bli den løsningen for kraftsituasjonen på land som mange har vist til. Det bør også medføre at Equinor utsetter sine planer for elektrifisering av både installasjoner på sokkelen og på land, sier stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) i en kommentar.