Aker BP og Equinor bygger ut to oljefelt for 14,5 mrd.

Oljekjempene har i dag levert utbyggingsplaner til Olje- og energidepartementet. Nå er ambisjonen å transformere norsk sokkel, sier Equinor-topp. Gigantene øyner store utslippskutt.

Equinor og partnerne Petoro, Vår Energi og TotalEnergies har besluttet å bygge ut Lavrans-funnet og Kristin Q-funnet som er en del av Kristin-feltet, fremgår det av en pressemelding onsdag.

Av pressemeldingen fremgår det at Equinor har tildelt kontrakter for rundt 2,2 milliarder kroner i forbindelse med utbyggingsprosjekter i Norskehavet, og vil i første fase av utbyggingen investere rundt 6,5 milliarder kroner.

Samtidig har Aker BP og lisenspartnerne ConocoPhillips og Lundin Energy levert utbyggingsplan for satelitten Kobra Øst/Gekko på Alvheim-feltet til Olje- og energidepartementet, ifølge en melding fra selskapet.

Aker BP bygger ut for å bidra til en forlenget levetid for Alvheim-feltet, i tillegg til en produksjonsøkning og reduksjon av enhetskostnadene. Prosjektet innebærer investeringer på rundt åtte milliarder kroner, og kan gi utvinning av reserver for de nevnte funnene på rundt 40 millioner fat oljeekvivalenter, fremgår det.

Produksjonsstart for prosjektene er planlagt i 2024.

Vil transformere norsk sokkel

– Beslutningen om å bygge ut Kristin Sør-området vil gi betydelige verdier til samfunnet og eierne. Vi utnytter ressursene og eksisterende infrastruktur på en god måte, samtidig som vi bidrar til å videreutvikle Norskehavet, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for avdelingen prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor.

Produksjonen fra de to feltene skal knyttes opp mot Kristin-plattformen. Kristin-reservoaret ble satt i produksjon i 2005, mens Lavrans-funnet går tilbake til 1995. Kristin-plattformen har en teknisk levetid beregnet til 2034.

– Ambisjonen vår er å transformere norsk sokkel slik at vi kan fortsette å skape store verdier, samtidig som vi bidrar til at Norge kan nå Paris-målsetningene, uttaler Kjetil Hove, konserndirektør for avdeling Leting og produksjon Norge i Equinor.

– Det å forlenge levetiden gjennom å utnytte infrastrukturen vi har på norsk sokkel til satellittutbygginger, er svært viktig og gir god lønnsomhet og lave CO₂-utslipp, fortsetter han.

«Grenseløs utvikling»

I likhet med Equinor øyner Aker BP store utslippskutt, og skriver at det forventer at CO2-utslipp per fat halveres og at oljeproduksjonen fra Alvheim-feltet dobles når Kobra Øst/Gekko kommer i produksjon.

Videre fremkommer det at funnene «vil skape stor økonomisk verdi både for lisenshaverne og for det norske samfunnet» med bidrag til «økt aktivitet og sysselsetting i leverandørindustrien».

Selskapet skriver videre at det øyner «grenseløs utvikling» i Alvheim-området, og at utbyggingen har fleksibilitet til å kunne utvikle flere andre funn i området.

– Prosjektet er et godt eksempel på hvordan de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet som ble vedtatt i juni i fjor, bidrar til å skape aktivitet på norsk sokkel, sier administrerende direktør i Aker BP, Karl Johnny Hersvik.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Tony C. Tiller, har fulgt selskapets arbeid med Alvheim-området.

– Utbyggingen av Kobra Øst og Gekko er nok et konkret bevis på en langsiktig områdetenkning som bidrar til å utnytte etablert infrastruktur og øke ressursutnyttelsen på sokkelen, sier han etter å ha mottatt utbyggingsplanene.

Aker BP har tidligere varslet investeringer på opptil 135 milliarder kroner på norsk sokkel frem mot 2028, inkludert funnene Kobra Øst/Gekko.

Statssekretæren: - Musikk i mine ører

Tiller, er «glad for at rettighetshaverne har funnet gode løsninger for området før for Kristin-plattformen».

Han mener «slike løsninger er en viktig del av fremtiden på norsk sokkel», og poengterer at utbygging av Kristin Sør handler om god ressursutnyttelse og bruk av eksisterende infrastruktur».

Første fase av Kristin Sør omfatter en ny havbunnsramme på Lavrans, mens det på Kristin Q vil bli gjenbrukt en allerede installert havbunnsramme, fremgår det.

Det er planlagt å bore fire brønner på Lavrans og en på Kristin Q. Førstnevnte «har et høyt verdipotensial», men er et komplekst reservoar med usikre produksjonsegenskaper.

– Det er musikk i mine ører fordi det gjør det mulig å få til enda bedre ressursutnyttelse og høyest mulig verdiskaping, uttaler statssekretæren.