Nytt veikart om solkraft: – Kan bygge ut mye mer

Solkraft på norske tak kan potensielt levere opptil 20 prosent av dagens kraftproduksjon, ifølge et ferskt veikart fra solbransjen. – Det er et stort potensial i eksisterende infrastruktur, sier daglig leder Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.

Anslagene kommer frem i et veikart for solbransjen som Solenergiklyngen og forskningssenteret FME Susoltech ved Institutt for Energiteknikk (IFE) legger frem tirsdag.

Her sier de at det er mulig å tiltrekke seg 20 til 40 milliarder kroner i investeringer i solkraft i Norge de neste ti årene. Den direkte sysselsettingen knyttet til norske solkraftverk kan bli på 5.000 årsverk i 2030, anslår veikartet.

Ifølge veikartet er det teoretiske potensialet for årlig kraftproduksjon fra solceller på norske tak på hele 30 terawattimer (TWh).

Det tilsvarer om lag 20 prosent av norsk kraftproduksjon i et normalår.

Med dagens rammeverk tror bransjen imidlertid at den årlige produksjonen av solkraft på norske tak «bare» vil øke til mellom to og fire terawattimer (TWh) i 2030.

– Vi kan bygge ut mye mer. Det er et stort potensial i eksisterende infrastruktur. Det er mange hyttetak, låver, hus, fasader og industrianlegg hvor man kan bygge ut solkraft, sier daglig leder Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen til E24.

Totalt ble det i fjor installert 51 megawatt (MW) med solceller i Norge, sammenlignet med 23,5 MW året før. Samlet var det installert 120 MW solceller i Norge ved utgangen av 2019, ifølge Solenergiklyngen.

– Solbransjen er en ung bransje i Norge, og vi trenger å samle oss rundt noen ambisjoner og fakta. Den største utfordringen vår er at det er mange myter om sol i Norge, og at det ikke er noen vits i å bygge ut solkraft, sier Berentsen.

Ifølge veikartet kan en bred solbransje i Norge potensielt sysselsette 10.000 årsverk og få en årlig omsetning på om lag 60 milliarder kroner i 2030.

Dette anslaget omfatter flere typer aktivitet:

• Installasjon av solcelleanlegg i Norge
• Utvikling og drift av solparker i utlandet
• Eksport av miljøvennlig silisium til bruk i solcellepaneler
• Eksport av teknologi og løsninger for flytende solkraftverk

– Et teknisk potensial

Så langt er utbygging av solkraft relativt ukontroversielt, mens vindkraft på land i Norge har møtt mye motstand.

Med et anslått potensial på 30 TWh på norske tak har solbransjen i Norge fortsatt muligheter til å vokse.

– Tallet på 30 TWh er et teknisk potensial, sier senterleder Erik Marstein på FME Susoltech.

– Det er veldig mye større enn det vi ligger an til å bygge ut per i dag, men det viser hva som er mulig hvis vi utnytter hele potensialet på norske tak. Med det grønne skiftet som vi står i, så har også prisen på solkraft blitt veldig attraktiv, sier han.

Solbransjen i Norge har hatt kraftig vekst de siste årene, men særlig privatmarkedet har bremset opp etter coronakrisen i mars.

Stor vekst hos Solcellespesialisten

En av aktørene som har opplevd kraftig vekst de siste årene er Solcellespesialisten, som installerte om lag 15 megawatt i Norge i fjor.

Selskapet har hatt en vekst på 60 prosent i året de siste seks årene, og grunnlegger Carl Christian Strømberg venter at veksten vil vedvare.

– I vårt mest pessimistiske anslag legger vi opp til en vekst på 40 prosent årlig. Men planen vår er en videre vekst på 60–65 prosent i årene som kommer. Da begynner det å bli størrelse på dette, sier Strømberg til E24.

Han ser store muligheter i å utnytte norske tak. For noen år siden analyserte selskapet mulighetene for å installere solkraft på flate tak rundt Oslofjorden.

– Da tok vi bare tak på over 700 kvadratmeter som er egnet for solceller. Vi regnet at bare der var det 21 milliarder kroner i potensielle investeringer, sier han.

2020 har vært et krevende år for mange aktører i solkraftbransjen. Mens utbyggingen på næringsbygg fortsetter, har det ifølge Strømberg vært full stopp i privatmarkedet etter coronakrisen.

– Omsetningen vår neste år ligger an til å være to ganger årets omsetning. For oss trekker næringskundene opp. Men privatmarkedet er dårlig, sier han.

– 80 prosent av bestillingene fra private forsvant etter coronanedstengningene i mars. Da ville ikke folk bruke penger på sol på taket, legger han til.

Ønsker enklere regler

Solbransjen håper at myndighetene vil la dem få lov til å bygge ut enda mer solkraft, men mener dette krever at regelverket blir forenklet.

De ønsker også at Enova skal gi mer forutsigbar støtte, og i tillegg gi støtte til større bygg og borettslag (se faktaboks).

– Vi opplever at rammebetingelsene er litt krevende. Det vi ønsker er forutsigbare subsidier fra Enova, og en dialog med NVE og Olje- og energidepartementet for å gjøre reglene for solbransjen noe enklere, sier Berentsen.

– Hva skal til for å utløse potensialet?

– Vi sitter med rammebetingelser fra 70-tallet som er bygget for vannkraften. Mange mener at reglene er teknologinøytrale, men de fungerer bedre for vannkraften enn for solkraften og distribuerte løsninger, sier Berentsen.

– Det er en rekke små hindre hvor folk må være kreative med strømmen bak måleren. For eksempel kan man ikke bruke strømmen fra ett tak i garasjen på et annet bygg, uten å betale nettleie. Dette er krevende å håndtere, sier hun.

Ønsker forutsigbar Enova-støtte

Også Strømberg i Solcellespesialisten hadde ønsket seg at Enova kunne gi mer forutsigbar støtte til private som ønsker å bygge ut solceller. Den siste tiden har Enova flere ganger utsatt en planlagt nedtrapping av støtten.

– Hvis Enova kunne doblet støtten til eneboliger og trappet den ned over fire til fem år, slik at alle visste at det var et tidsvindu for å investere nå, så ville dette kunne bidra til å få privatmarkedet opp igjen. Det er kjedelig at vi fikk den stoppen nå, sier Strømberg.

Ifølge Solcellespesialisten betaler et solanlegg på et næringsbygg seg tilbake på syv til åtte år, mens solceller på en privatbolig først lønner seg etter 15 år. Enova-støtte kan bidra til å gjøre private investeringer langt mer lønnsomme.

– Det er viktig at Enova støtter private slik at nedbetalingen kommer mot 10 år. I Oslo er det lokal støtte, og der er anlegget betalt tilbake på bare fem år, sier Strømberg.