Ingen stormende jubel for regjeringens havvindplaner
Regjeringspartiene skulle lage havvind-party, men noen mener de ikke engang er klar for vorspielet. Andre mener LO seiler opp som festbremsen for det grønne skiftet. Og et av verdens største popband får tyn for grønnvasking. Velkommen til ukens nyhetsbrev.
Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.
1. Motvind for havvind
Hvis regjeringspolitikerne ventet seg ubetinget jubel for havvindplanene som ble presentert onsdag, forregnet de seg litt. Kritikerne syns for så vidt det er bra at regjeringen vil bygge 1500 havvindturbiner i Nordsjøen innen 2040. Men mange tviler på evnen til å gjennomføre planene.
Som kommentator Anne Rokkan i Bergens Tidende skriver: «Regjeringen må bli like ivrig på å bygge havvind, som den er til å drømme om den».
Gjennomgangstonen hos de skeptiske er: Dersom Norge skal bygge ut havvindkraft tilsvarende landets kraftforbruk gjennom et år, må det mer forpliktende politikk, planlegging og ressurser til.
Rokkan peker på flere utfordringer. Snart to år etter at Solberg-regjeringen åpnet de to første områdene, er det fremdeles ingen plan for hvordan konsesjonene skal tildeles. Heller ikke for hvor eller hvordan turbinparkene skal bygges. Industriselskapene vet heller ikke hvilke kriterier de skal konkurrere på, når konkurransen begynner og når byggingen kan komme i gang.
Liknende ankepunkter kommer fra blant annet stortingsrepresentantene Rasmus Hansson (MDG) og Ola Elvestuen (V), og havvind-professor Finn Gunnar Nielsen ved UiB og Zero-leder Sigrun Aasland.
Til E24 sier de at regjeringen burde satt seg flere delmål, blant annet for 2030, for å sikre gjennomføringsevnen. Den stoler de ikke helt på.
Dette gjør andre land: Regjeringens havvind-satsing i 2040 tilsvarer utbygging av 30 gigawatt. En rekke europeiske land har satt ambisiøse mål ti år tidligere, i 2030: Storbritannia vil bygge 50 gigawatt, Nederland 22 gigawatt, Tyskland 30 gigawatt. Skottland har allerede delt ut lisenser til 25 gigawatt.
2. LO-kongressen setter bremsene på
LOs kongress om tre uker kan bli en interessant oppvisning for folk som er opptatt av det grønne skiftet. Fagbevegelsens mektige organ, LO-sekretariatet, har allerede foreslått å skrote flere forslag om å redusere eller stanse oljeleting og -produksjon på norsk sokkel. Forslag om varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja er også avvist av sekretariatet.
Avisen Klassekampen har gått gjennom forslagene kongressen skal behandle. Her er noen av innspillene som ikke finner nåde hos LO-sekretariatet:
Norsk Tjenestemannslag (NTL): «Jobbe for at det ikke åpnes for nye olje- og gassfelt på norsk sokkel».
Fagforbundet: «Leteaktiviteten fases ned i takt med økt satsing på grønne industriarbeidsplasser».
Handel og kontor: «Norge må følge FNs klimapanel og la deler av våre fossile petroleumsressurser ligge urørt».
Hva betyr det? At LO-sekretariatet blankt avviser klimaforslag fra egne medlemsorganisasjoner, viser at fagbevegelsen fremdeles er dypt splittet i spørsmålet om utfasing av norsk oljeindustri. For LO er bevaring av industriarbeidsplasser tradisjonelt jobb nummer en, offensive klimatiltak har kommet i annen rekke. Vi kan forvente betydelig debatt om klimatiltak også på årets LO-kongress.
3. Ny rekord for grønne investeringer
Det internasjonale energibyrået (IEA) har regnet seg ferdig, og funnet ut at verdens land satte ny rekord i utbygging av fornybar energi i fjor. Og at rekorden vil bli slått i år.
E24 skriver at landene bygget ut 295 gigawatt fornybar energi i 2021, til tross for økte råvare- og fraktpriser.
IEA regner med at utbyggingen øker enda mer i 2022. Aktiv klimapolitikk er en av grunnene til oppgangen. Men krigen i Ukraina har også skapt stort trykk på leting etter alternativer til russisk olje og gass.
Men likevel: IEA er selvfølgelig bekymret for at veksten avtar fra 2023, og oppfordrer statene til å ta sterkere politiske grep for å bygge mer fornybar energi. I fjor slo IEA fast at utvikling av nye olje- og gassfelter er direkte i strid med FNs mål om å stanse den globale oppvarmingen ved 1,5 grader. Det kan fremdeles være et vanskelig politisk budskap å selge. Kanskje ikke rart IEA er bekymret.
4. Popens nyttige, grønne idioter?
Popbandet Coldplay har inngått partnerskap med det finske energiselskapet Neste, og blir grundig refset av den britiske miljøorganisasjonen Transport & Energy Group (T&E). Leder Carlos Calvo Ambel går så langt som å kalle Coldplay «nyttige idioter for grønnvasking».
Organisasjonen viser til at Neste hevder å være en av verdens største produsenter av bærekraftig bioenergi. Men selskapet bidrar også til at flere tusen hektar regnskog blir ryddet i Indonesia og Malaysia for å produsere palmeolje.
Ambel sier til den britiske avisen The Guardian at «Neste bruker kynisk Coldplay til å grønnvaske omdømmet sitt». Coldplay har på sin side lovet å plante et tre for hver billett de selger til sin neste verdensturné. Alt annet enn palmetrær, får man tro.
Derfor skriver vi om det grønne skiftet
For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.
Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no
Nyhetsbrev
Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.
Følg E24 på sosiale medier:
